Har vitenskapen fortrengt Gud? Og er teorien om intelligent design egentlig bare et forsøk på å bruke Gud for å forklare det vi ikke vet?

ID og Tor med hammeren

Tanken oppstår lett. Daglig leser vi om nye oppdagelser som utvider grensene for vår kunnskap langt mer enn noen kunne ha forestilt seg. Så det blir mindre og mindre «plass til Gud» i vår forklaringsverden.

Men det er (selvfølgelig) fortsatt huller i vår kunnskap. Og i disse hullene er det noen som mener at det er der Gud kan skjule seg. Dermed kommer vi over i begrepet «God of the Gaps» eller forklaringer basert på hullene der Gud er.

Tankegangen er at Gud er blitt skjøvet ut av kanten av vårt forståelsesunivers av de mange vitenskapelige forklaringene som er gitt på fenomener vi tidligere ikke kunne forklare. I gamle dager kunne man ikke forklare torden. Så valgte man å tro at Tor (eller Thor) kjørte over himmelen i sin bukkevogn. Med lyn og torden som følge.

Nå virker det som om kritikerne av ID mener at ID-tilhengerne har hoppet på Tors vogn ved å «blande Gud inn i sine forklaringer».

Men finnes Gud bare der hvor de rasjonelle forklaringene tar slutt? Bor Gud bare i hullene i vår kunnskap? Hvis det var slik, kan man med rette anklage kristne for å hindre vitenskapens fremgang. Hvem vil utforske det uforklarlige hvis vi allerede har gitt en guddommelig forklaring på det?

La oss begynne med Tors vogn som skaper tordenvær – en forklaring som ofte brukes som et eksempel på at ID støtter seg til «God of the gaps»- forklaringer og derfor er dårlig vitenskap.

Den gamle troen på Tor var basert på et fenomen som den gangen ikke kunne forklares. Cellekompleksiteten er dagens «uforklarlige fenomen», og materialisten tror at bare vi forsker lenge nok, vil vi komme fram til en naturlig forklaring, også på det problemet. Hovedanklagen mot ID går altså ut på at «man spiller på vår uvitenhet».

Fordommer om ID kommer til uttrykk

Ingenting kunne være lenger fra sannheten. Å hevde et slikt synspunkt kan bare være basert på en mengde fordommer. ID springer nettopp ut fra forklaringer på noe vi vet. ID-forskningsprogrammet tar utgangspunkt i det som er synlig, ikke det usynlige og uforklarlige.

Et annet problem med sammenligningen med tordenværmyten er at den handler om en gjentakende begivenhet som kan måles og observeres. Opprinnelsen til livet dreier seg om prosesser som har skjedd én gang (i alle fall her på jorden), og det krever en annen erkjennelsesmetode når fenomenet ikke kan observeres direkte.

Naturvitenskapens formål er å beskrive naturen og universet – altså skaperverket. Derfor vil forskningsresultater som viser hvordan sild kommuniserer ved å prutte, og en virus sin kompliserte vei inn i en celle beskrive skaperverket. Så i stedet for å beskylde ID for å dyrke God of the gaps-ideen, bør man heller si at de dyrker «God of science» eller «God of what we know».

Men selv det er misvisende. For ID handler strengt tatt ikke om Gud i det hele tatt. Bare om en anerkjennelse av at visse trekk ved naturen best kan forklares som resultat av intelligens. Det burde det ikke være noe galt med. Og kontroversielt? – Heller ikke.

Svaret om Gud og vitenskap

Har vitenskapen fortrengt Gud? – Hvis det med det menes om man kan være både forsker og kristen samtidig (med sin forstand intakt), er svaret utvetydig NEI. Vitenskapen har ikke skjøvet Gud ut i noe uoppdaget forklaringshull. Og selvfølgelig er ens personlige tro på ingen måte til hinder for det vitenskapelige arbeidet.

En lang rekke av de mest berømte naturviterne som Newton, Joule, Linné, Pascal med flere trodde på Gud, og det var en av grunnene til at de skapte den moderne vitenskapen vi nyter godt av i dag.

Vil du vite mer?

Se Origo-serien «Fremragende forskere som har avvist neodarwinismen» i Origo 127 og 128. Her omtales henholdsvis Jerome Lejeune og Walter Heitler. I første utgave av Origo i 2014 vil serien fortsette med en omtale av Fred Hoyle.

Denne artikkelen ble først utgitt i tidsskriftet Origo i 2014 og har senere blitt redigert og oversatt fra dansk til norsk.