På 1950-tallet lanserte forskere læren om at livet sannsynligvis oppstod i en «ursuppe». Teorien ble populær og går fortsatt igjen i lærebøkene. Litt synd, siden grunnlaget ble tilbakevist allerede i 1977.
Sjekk læreboka Bios 2* (Cappelen Damm 2016). På side 267 står det følgende:
«I 1953 ble det gjennomført et berømt eksperiment der forskere laget en «ursuppe» av vanndamp, metan, ammoniakk og andre stoffer som man antok fantes på jorda for 3,5 milliarder år siden. På den tiden var atmosfæren oksygenfri. Ved å etterligne lynnedslag (elektriske utladninger) klarte forskerne å få dannet flere aminosyrer og andre komplekse molekyler som er viktige bestanddeler i enhver celle.»
Det boka omtaler her, er det berømte Miller-Urey-forsøket, utført av nobelprisvinner og kjemiker Harold Urey og hans assistent, Stanley Miller. Det boka ikke forteller, er at forsøket utløste en heftig debatt i årene etter 1953. Det endte med at Miller-Urey-forsøket ble forkastet i 1977 – 39 år før Bios 2 ble utgitt!
Historien går slik: Utover på 1960-tallet var kjemikere som forsket på jordas tidlige atmosfære sterkt kritisk til ingrediensene i Miller-Ureys «ursuppe». Geofysiker Philip Abelson skrev dette: «Hva taler for en tidlig metan-ammoniakk-atmosfære på jorden? Svaret er at ingen forskningsresultater tyder på at vi har hatt en slik atmosfære. Flere forskningsprosjekter forteller i stedet om det stikk motsatte».
I 1975 erklærte den belgiske biokjemiker Marcel Florkin at Miller-Urey-forsøket «ikke lenger anses som geologisk fyldesgjørende», og fra 1977 har dette vært det rådende synspunkt blant geokjemikere. I 1995 skrev Jon Cohen i Science at mange av de som forsker i livets opprinnelse i dag har forkastet 1953-forsøket, fordi «den tidlige atmosfære ikke på noen måte så ut som Miller-Urey-etterligningen».
Systematisk uvitenhet Geokjemikerne er ikke alene om å kritisere Miller-Urey-forsøket. Også forskere på DNA-molekylet, molekylærbiologene, har forlatt ideen om ursuppen. I 1998 karakteriserte den tyske biokjemikeren Klaus Dose forskernes viten som «systematisk uvitenhet»:
– Uten fundamental ny tilgang til evolusjonsprosessene (…) vil denne uvitenheten bare fortsette, hevdet han.
I 2000 skrev vitenskapsjournalist Nicholas Wade i New York Times at «alt omkring livets opprinnelse på jorden er et mysterium, og det ser ut til at jo mer vi vet, desto mer komplisert blir puslespillet».
I Bios 2 fortsetter avsnittet om Miller-Urey-forsøket slik:
«I 1996 oppdaget forskere at lange kjeder av RNA kunne dannes dersom visse typer leirpartikler ble tilsatt en realistisk ursuppe. RNA var trolig forløperen for DNA.»
Men også dette blir feil.
RNA og DNA er gjensidig avhengig av hverandre. Dette er litt vanskelig å forklare med enkle ord, men jeg skal gjøre et forsøk: Hvis DNA er rillene i en vinylplate, er RNA platestiften som omdanner rillene til musikk. Hver for seg har de ingen funksjon, men sammen utgjør de livets mirakel. Og skal vi bygge ut platespillerbildet litt, kan vi legge til at det ikke er musikk som kommer ut av høyttalerne, men en helt ny platespiller, nøyaktig lik originalen!
Alt liv på jorda styres av DNA, det finnes ikke liv uten både DNA og RNA, og samspillet mellom de to er hyperavansert, uansett om det foregår på innsida av en menneskecelle eller en amøbecelle.
I mange sammenhenger snakkes det om «primitive former for liv», men slikt liv finnes ikke. Alle former for liv, inneholder DNA og RNA. Og da er det aldri primitivt.
Her forteller vi mer om det avanserte samspillet mellom RNA og DNA
* Norske biologibøker oppdateres hele tida, i takt med nye oppdagelser og ny forskning. Men ikke alt. Spesielt gamle «bevis» for evolusjon har en lei tendens til å bli stående i bøkene, lenge etter at de egentlig har havnet i søpla. Forhåpentligvis gjelder ikke det de andre delene av Bios 2!
Illustrasjon: Carny at Hebrew Wikipedia. [CC BY 2.5 (https://creativecommons.org/licenses/by/2.5)]