Kiselalgene er perfekte miljøagenter

UiT-forskerne Nerea Johanna Aalto (t.v.) og Gunilla Eriksen ved algetankene på Finnfjord smelteverk. Foto: Tommy Hansen/UiT

Kiselalgene er perfekte miljøagenter

6. oktober 2021 kl. 11:16
Dag ErlandsenJournalist

Dyrking av nordnorske kiselalger kan bli svaret på klodens klimautfordringer. Det mener forskere ved Universitetet i Tromsø. Nå har Staten bevilget 93 millioner kroner til prosjektet.


– Det er nesten for godt til å være sant, at forurensing kan være mat for noen, som igjen produserer ny mat for andre, skriver rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, og Geir-Henning Wintervoll, administrerende direktør i Finnfjord AS.

– Men det er faktisk sant, skriver de.

Algefotobioreaktor
Her får du et nytt ord som alle klimainteresserte bør lære seg: Algefotobioreaktor. Det er en stor vanntank, full av alger.

Verdens største algefotobioreaktor er på 300 000 liter og befinner seg i Senja kommune, noen kilometer sør for Finnsnes. I reaktoren foregår det en intens produksjon av alger, små organismer som rett og slett spiser CO2. Dersom man bygger slike reaktorer i stor skala kan det få betydning for CO2-nivået i atmosfæren. Metoden er for øvrig både billigere og mer miljøvennlig enn det statlige CO2-fangstprogrammet Langskip, som ble presentert av regjeringen for et år siden.

Ved ferrosilisiumprodusenten Finnfjord AS i Senja åpnet UiT et nytt forskningslaboratorium i 2019. Målet er å dyrke alger i tanker som til sammen rommer 320 millioner liter. Og da snakker vi. Bedriften slipper ut cirka 300 000 tonn CO2 hvert år, som algene kan ta i bruk og omdanne til 160 000 tonn biomasse. Det tilsvarer til sammenligning 40 prosent av årets norske torskekvote i Barentshavet. Fra én bedrift. Produksjonen i Finnfjord er skalerbar og kan flyttes til andre fabrikker med punktutslipp av større mengder CO2. 5-6 slike anlegg og du er allerede oppe i den totale torskekvoten som kyststatene deler i Barentshavet, om vi fortsatt skal holde oss til torsk i nord som måleenhet.

Tar opp CO2 i vintermørket
Alger er basis for alt liv i havet. De utgjør bare 0,1 prosent av biomassen i verden – men likevel hele 40 prosent av all fotosyntese på kloden. Dette er fordi de vokser så raskt. Under ideelle forhold kan alger doble sin biomasse i løpet av 24 timer.

Normalt trenger algene lys og uorganiske næringssalter for å leve, men i nordlige strøk setter mørketiden en effektiv stopper for det. Dette har de nordlige kiselalgene en løsning på. For å overleve i mørket tar de opp i seg CO2 fra vannet og renser det samtidig for den skadelige gassen. De er også svært effektive produsenter av lipider som omega 3, og effekten er større jo kaldere det er i vannet.

Dette gjør de nordlige kiselalgene til perfekte miljøagenter.

Nysgjerrig
Studien av kiselalgene startet ved UiT allerede på midten av 1970-tallet. At en bitteliten kiselalge skulle bli en viktig brikke i kampen mot klimaendringene var det trolig ingen som kunne forestille seg da. Den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen ble ledet av professor emeritus Hans Christian Eilertsen ved UiT, men det gikk mange år før han forstod potensialet som lå foran ham. I 2011 tok Eilertsen kontakt med Finnfjord AS fordi han ønsket å finne ut hvor mye CO2 algene faktisk klarte å spise. Det endte med et godt samarbeid, som i korte trekk handler om at algene er plassert i tanker ved smelteverket, og bidrar til å rense vann og røyk fra anlegget for CO2. Samtidig produserer algene biomasse som kan anvendes som marint fiskefôr som inneholder omega-3.

I dag er store deler av fôret til oppdrettslaksen laget av soya og raps, fordi det marine råstoffet er mangelvare. Dette er ikke ideelt. Marint omega-3 er bedre for fisken og reduserer risikoen for sykdommer.

– Fiskefôr laget av alger er både sunt og naturlig, for det tilfører fisken det flerumettede fettet den trenger. Algeprosjektet løser dermed flere problemer: Det fanger CO2 fra industrien, og det kan løse en fôrutfordring i laksenæringen. Ja, det er nesten for godt til å være sant, skriver de to i et felles innlegg i Nordnorsk Debatt, avisa Nordlys’ debattforum.

I tillegg til fiskefôr vil biomassen kunne brukes til tilsetninger i mat, helsekost eller medisiner. Algeskallet kan også brukes i produksjon av batterier, solceller og i en rekke andre produkter.

Statlig satsing
Ti år etter at Eilertsen første gang tok kontakt med Finnfjord AS, skjer det noe. Staten vil være med. Bakteppet er selvsagt det globale grønne fokuset, men også koronaen, der regjeringen i mai i fjor satte opp flere tiltakspakker som følge av pandemien. Grønn plattform er en slik pakke, og Regjeringen har bevilget én milliard kroner fordelt over tre år til grønn omstilling i næringslivet. I forrige måned ble det klart at algeprosjektet i Finnfjord er en av 11 prosjekter som nådde helt opp.

Foruten Finnfjord AS og UiT Norges arktiske universitet, deltar også Nofima AS, Ewos Innovation, Sintef og Flakstadvåg Laks AS i dette samarbeidsprosjektet. Støtten gjennom Grønn plattform er nytt, men prosjektet er tidligere støttet av både Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge med betydelige midler.

– Vi kan trygt si at samarbeidet mellom UiT og Finnfjord er en av våre største suksesshistorier her i Nord-Norge, som nå blir ytterligere styrket av tildelingen gjennom Grønn plattform. Algeprosjektet er et svært godt eksempel på hvordan forskning og næring kan samarbeide for en mer bærekraftig verden, skriver de to.

– Slik vi ser det, er dette bare begynnelsen.

Les mer:

https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=745023

https://www.nordnorskdebatt.no/finnfjord-en-suksesshistorie/o/5-124-140777

https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/gronn-plattform/Hva-er-Gronn-plattform/