Ny biolog ønsker BioCosmos velkommen

Norges fremste amfibieforsker, Dag Dolmen, ønsker Biocosmos velkommen.
Foto: Åge Hojem NTNU Vitenskapsmuseet

Ny biolog ønsker BioCosmos velkommen

5. mai 2020 kl. 15:23
Dag ErlandsenJournalist og daglig leder

– Evolusjonsteorien er grundig gjennomtenkt. Men den er naturligvis ikke uangripelig.


Det sier Dag Dolmen, førsteamanuensis emeritus ved NTNU. Nå gir Norges fremste amfibieforsker sin støtte til BioCosmos, og ønsker stiftelsen velkommen.

Dolmen blir dermed den andre biologen på denne lista, etter at «The Grand Old Man» i matforskningsinstitutt Nofima, Trygve Gjedrem, nylig gjorde det samme.

Mikroevolusjon er greit
– Mikroevolusjonen er grei, den er godt bevist. Se for eksempel på menneskerasene; vi har samme opphav, men er forskjellige. Vi driver dessuten selv avl på hunder, hester og mye annet, og kan gjennom bevisst seleksjon forandre både deres utseende og lynne, sier Dolmen. Han fortsetter:

– Men begrepet makroevolusjon er noe mer; den er egentlig ikke bevisbar, men bygger i mye sterkere grad på indisier. Makroevolusjon får vi ved at en rekke mutasjoner – ofte en lang rekke – pluss rekombinasjoner med mer, gjennom miljøets seleksjon til sist fører til så store endringer i en art at det oppstår en ny. Men dersom en hevder at dette alene kan forklare mangfoldet i naturen, da er dette, i tillegg til «facts», også bygd på antakelser, eller tro.

Darwins evolusjonsteori behandler strengt tatt bare organismenes forandringer gjennom tidene, ikke universets tilblivelse og livets opprinnelse. Dolmen mener at argumentasjonen omkring de to sistnevnte fagområdene er de som virkelig lett kan bli uredelige.

Salamander- og hoggormekspert
Du har kanskje sett Dag Dolmen på NRK TV like etter årtusenskiftet, svømmende med frosker – eller buormer? Han har deltatt i en rekke naturprogrammet og blir gjerne hentet inn når media skal skrive om gule hoggormer i Bjugn eller sjeldne frosker i Arendal.

– Det jeg kan mest om, er salamandere, som jeg har tatt doktorgraden på. Men som amfibieforsker ender man ofte som potet, der man kan litt om det meste, sier han.

Sjekk selv; googler du hoggorm, snegler, øyenstikkere eller blodigler, dukker navnet Dag Dolmen rimelig fort opp.

Materie og liv
I Dolmens «vitenskapelige trosbekjennelse» ligger det to viktige punkter: Materie og liv.

– Vitenskapen er vanligvis oppriktig sannhetssøkende, men alle vitenskapelige uttalelser blir ikke alltid like intellektuelt redelige. Når man det ene øyeblikket sier at vitenskapen bygger kun på fakta, og i det neste hevder at materien oppstod av seg selv, av ingen ting, skjer det en kortslutning. Man må gjerne mene at alt startet med intet, av seg selv, uten at det sto noen Gud eller Skaper bak, og man må gjerne fortelle det til andre. Men ikke fortell folk at dette er vitenskap. Det er tro, sier han.

– Når det gjelder livets opprinnelse, hevder retninger innenfor vitenskapen også her at liv kan oppstå, og har oppstått, av død materie, uten en skapende intelligens bak. Igjen og igjen har man prøvd å bevise at livet kunne oppstå tilfeldig av materien; man har lansert en rekke teorier, men alt er blitt avvist ved nærmere undersøkelse eller ettertanke. Andre har hevdet at livet kom til jorda fra det ytre verdensrommet, men det er jo bare en utsettelse av problemet. Noen har endatil postulerer et «multiunivers» der utallige universer stadig fødes og forgår – i håp om å øke sannsynligheten for at vår verden er tilfeldig.

Tro som kalles vitenskap
– Men også dette er tro. Når man lanserer slike teorier og nærmest framstiller dem som fakta, samtidig som man snakker nedsettende om dem som tror en Skaper står bak, så mener jeg det er intellektuelt uredelig, sier Dolmen.

– Min tro er at det står en Skaper bak, at han er Livet og har skapt livet, slik Einstein og mange andre kjente vitenskapsfolk har trodd før meg. At dette skulle være mer suspekt eller mindre troverdig enn et ateistisk-materialistisk livssyn, har jeg ingen forståelse for.

Sitt eget livssyn fikk han som barn, etter at han hadde «foretatt et eksperiment», som han selv uttrykker det. – Jeg var nok langt mer interessert i naturen og universet enn mine jevnaldrende; jeg ante uendeligheten i «altet» og samtidig «selvets» forgjengelighet. Jeg hadde hørt om Gud og Jesus, men klarte ikke å tro på det en kristen lærer hadde snakket om. En kveld ba jeg til «den mulige Gud»: – Om du finnes, så gi meg tro. Så sovnet jeg. Neste morgen fikk jeg en sterk, helt personlig opplevelse, som for meg syntes å forandre hele verden. Men senere forsto jeg jo at det ikke var verden som var forandret, det var meg. Og slik har jeg vært siden.

– Opplever du det som vanskelig å være biolog og kristen?

– Nei, det har jeg aldri gjort.

Hoggorm på ettervinteren
Vi får tak i Dag Dolmen på slutten av en solfylt vårdag i felt, etter nok en vellykket hoggormjakt. Forskeren har det meste av livet bodd i Trondheim og vet svært godt hvor i omgivelsene hoggormen overvintrer. Dette året har ormen våknet usedvanlig tidlig, og utenfor overvintringsplassen står herpetologen (= ekspert på amfibier og reptiler) og tar imot.

– Tidligere år har vi radiomerket ormene, for å se hvor mye de beveger seg i løpet sommeren, og hvilke leveområder de velger. I april er ormen fortsatt dorsk og sløv, og lett å fange, sier han.

Dolmen har respekt for ormen, men er aldri redd. – Vi bruker hansker.

– Jeg er heldig. Jeg har fått drevet med hobbyen min hele livet, i arbeidstida.