Trær kan kommunisere

Tvekampen mellom akasietrærne og giraffene på de afrikansk savannene har i mange år fascinert forskerne. Foto: Wikiwand

Trær kan kommunisere

19. august 2021 kl. 10:09
Dag ErlandsenJournalist og daglig leder

Visste du at trær kan kommunisere med hverandre? Når giraffer beiter på akasietrær i Afrika, varsler trærne straks fra om faren til artsfrender i nærheten, ved hjelp av gassen ethylen. Samtidig pumper de gift ut i bladene.


Det skriver Holger Daugaard, cand.scient., biolog og tidligere seniorforsker i Danmark, i siste utgave av Bladet Origo.

Fascinerende tvekamp
Den afrikanske tvekampen mellom høyhalsede giraffer og tornefulle akasietrær har lenge fascinert forskerne. De fleste av oss har sett naturprogrammer på TV med nærbilder av giraffer, som med sine lange blåsvarte tunger jafser i seg akasieblader. Men for noen år siden oppdaget forskerne at dette handler om mer enn torner. Når giraffen spiser akasieblader, frigjøres ethylen, som føres med vinden til nabotrærne. Når gassen treffer trekronene, går alarmen også her, og trærne mobiliserer forsvaret. Etter få minutter pumpes giften ut i bladene også i disse trærne, selv om giraffene fortsatt kan være langt unna.

Men også «fienden» har et mottrekk: Når bladene begynner å bli uspiselige, forflytter giraffen seg til trær som ligger utenfor gassalarmens rekkevidde, der bladene fortsatt er giftfrie. Dessuten beveger giraffen seg alltid mot vinden, altså i motsatt retning av gassen.

– Forskerne avslører stadig mer om de gåtefulle plantene. Det viser seg at de absolutt kan kommunisere med hverandre, skriver Daugaard i artikkelen.

Dansk bøk
Men det er ikke bare på de afrikanske savannene at du finner avansert plantekrig. I de danske bøkeskogene skjer omtrent det samme. Når larver går løs på trærne, blir det registrert. Gjennom treets vev sendes så impulser rundt i organismen, på samme måte som menneskekroppen varsler smerte gjennom nervesystemet.

– Forskjellen er bare at det tar litt lenger tid, påpeker Daugaard.

Rundt en time etter at alarmen har gått, fylles bøkebladene med stoffer som skal ødelegge måltidet for larvene. Og som akasietrærne, kan bøketrærne kommunisere til nærliggende trær, ved hjelp av duftstoffer. Man har endog oppdaget at trærne kan skjelne mellom forskjellige insektarter, via deres forskjellige spytt, og at de dermed kan tilkalle de enkelte insektarters naturlige fiender, via duftstoffer.

– Det betyr på en måte at trærne har en smaksans, påpeker Holger Daugaard.

Gjennom røttene kan trær, i samarbeid med sopp, utgjøre et avansert og omfattende nettverk, som på mange måter kan sammenlignes med en organisme. Foto: Marit E. Jøssang.

Salicin og garvesyre
Lista over plantenes kjemiske våpen er lang: Eiketrærne, for eksempel, produserer garvesyre, som ledes ut i bark og blader. Slik smaker treet så vondt at de angripende organismene gir opp.

Piletrærne har et lignende system, men her går det ikke i garvesyre, men salicin. Kjemien er helt forskjellig, men virkninga er den samme: en snerpende eller bitter smak.

Livreddende førstehjelp
Men det stopper ikke der. Mye tyder på at trær også kan gi livreddende førstehjelp til hverandre, via røttene:

Dersom du flekker av barken på et tre rundt hele stammen, brytes forbindelsen mellom røttene og bladene. På dansk heter dette å «ringe» et tre. Da stanser transporten av de livsnødvendige kullhydratene fra bladenes fotosyntese ned til røttene, som dermed vil sulte i hjel. Treet er dødsdømt. Men dersom treet står i en skog med artsfrender rundt seg, kan det fortsatt klare seg.

– Dersom man gjør et eksperiment, for eksempel i en skog med bøketrær, kan man oppleve at trær som er blitt «ringet» kan overleve i flere år. Det kan de, fordi nabotrærne hjelper til. Via sitt underjordiske nettverk overtar de forsyningslinjene til de røttene som har mistet forbindelsen og holder dem i live. Noen av de dødsdømte trærne kan endog – takket være nabohjelpen – dekke ringen med ny bark og dermed selv gjenoppta næringstransporten, påpeker Daugaard.

Underjordiske beskjeder
I tillegg til å være forsyningslinjer kan  det underjordiske nettverket også være kommunikasjonslinjer, altså at trærne kan kommunisere med hverandre via dette nettverket. Daugaard mener det er grunn til å trekke sammenligninger mellom en skog og en kompleks organisme, der sopphyfer og trerøtter sammen utgjør et omfattende og stort samarbeidende system. Takket være soppens hyfer – celletrådene som utgjør grunnvevet i sopp – kan et slikt system dekke flere kvadratkilometer med skogflate. Hyfene er overalt, en håndfull skogsjord kan faktisk inneholde mange kilometer med sopphyfer.

Som kjent utveksles næringsstoffer mellom sopp og trær, der soppen får kullhydrater fra trærne, mens trærne får fosfor og kaliumioner fra soppen.

– Darwins oppdagelse av naturlig utvalg holder ikke alltid stikk. Trærnes samarbeid er et eksempel på at livet i naturen ikke alltid handler om kamp på liv og død, og der bare de sterkeste overlever, skriver Daugaard, og fortsetter:

Plantenes hemmelige liv
– Vi oppdager til stadighet mer og mer av plantenes hemmelige liv. Planter og trær er – tross deres tause eksistens – utrolig kompliserte og fininnstilte organismer. Planteverden er ekstra spennende, nettopp fordi plantene ikke kommuniserer på samme måte som dyrene. Plantenes taushet må ikke få oss til å anse planteverdenen som likegyldig eller mindre kompleks. De er en uunnværlig og fascinerende del av skaperverket.

Kilde: Peter Wohlleben: Træernes hemmelige liv. Gyldendal 2016

 

Har du lyst til å lese hele originalartikkelen? Da kan du trykke her. Daugaards artikkel starter på side 7.