Evolusjonær naturalisme sier at hjernen vår er blitt til ved ikke-styrte prosesser, der egenskaper som fremmer vår overlevelse vinner frem. Men kan du stole på en apehjerne?
Dersom vi er blitt til ved en ikke-styrt evolusjonær prosess, har vi da grunnlag for å stole på fornuften og tankene våre? Vil hjernen vår hjelpe oss til sannhet dersom den bare er et resultat av naturlig seleksjon og tilfeldige mutasjoner?
Av Joe Carter, redaktør i First Things.
Kunne Charles Darwin stole på sin egen hjerne?
«Hos meg oppstår det alltid en fryktelig tvil om hvorvidt overbevisningene i menneskesinnet, som alltid har blitt utviklet fra lavere dyrs sinn, har noen verdi eller i det hele tatt er til å stole på», skrev Charles Darwin. Han fortsatte:
«Ville noen stole på overbevisningene til en apes sinn, hvis det finnes noen overbevisning i et slikt sinn?»
Darwin innrømmer at han ikke var mye til abstrakt tenker. Likevel kunne han ikke riste av seg den «indre overbevisningen» om at «universet ikke er et resultat av tilfeldigheter». I motsetning til mange av sine etterfølgere ser det ut til at han intuitivt forsto det paradoksale i å kombinere naturalisme med evolusjonsteori.
Hvis evolusjonen er en ikke-teleologisk prosess, undergraver det vår evne til å stole på at vi kan danne oss sanne oppfatninger og overbevisninger.
For å ha troverdige overbevisninger må vi ha et velfungerende noetisk utstyr. Vi må altså ha en hjerne, ryggmarg, sanseapparat osv. som gjenkjenner virkeligheten. Men kan en strengt materialistisk, ikke-teleologisk evolusjonsprosess frembringe slikt pålitelig utstyr?
Alvin Plantinga sitt argument mot evolusjonær naturalisme
Filosofen Alvin Plantinga, en av vår tids største tenkere, mener svaret er «nei». Selv om argumentet hans er for komplekst og tett argumentert til at det kan oppsummeres på en adekvat måte, viser hovedtrekkene at poenget hans er så godt som uomtvistelig.
Plantinga hevder ikke at evolusjonen er usann, men at evolusjonens sannhet er uforenlig med naturalismens sannhet. «Så vidt jeg kan se, kunne Gud absolutt ha brukt darwinistiske prosesser til å skape den levende verden og styre den i den retningen han ønsket», hevder han. «Derfor innebærer ikke evolusjon i seg selv at det ikke finnes noen retning i livets historie.»
Det som innebærer at livet ikke er styrt, legger han til, er ikke evolusjonsteorien i seg selv. Han mener derimot at teorien om ikke-styrt evolusjon er det avgjørende. Dette er ideen om at «verken Gud eller noen annen person har vært med på å lede eller styre evolusjonens gang». For vårt formål kaller vi dette synet «evolusjonær naturalisme».
Evolusjonær naturalisme går ut fra at det noetiske utstyret vårt utviklet seg slik det gjorde fordi det hadde en viss overlevelsesverdi eller reproduktiv fordel. Ustyrt evolusjon selekterer ikke for tro, bortsett fra i den grad troen forbedrer sjansene for å overleve.
Sannheten i en tro er irrelevant, så lenge den gir en evolusjonær fordel.
Hva kan hjernen produsere, ifølge evolusjonær naturalisme?
Dette utstyret kan ha utviklet minst fire forskjellige typer tro som er forenlige med evolusjonær naturalisme, men ingen av dem gir nødvendigvis sanne og troverdige kognitive evner.
- Se video: Naturalisme: Er naturen alt som er?
Ta Zed, en forhistorisk huleboer. Zed er den første som går over grensen til homo sapiens (foreldrene hans er veldig stolte), og han er den første som utvikler et fungerende noetisk utstyr som tilsvarer vårt eget. Utstyret hans kan produsere fire typer overbevisninger, ut fra evolusjonær naturalisme.
Alternativ 1: Epifenomenalisme – Overbevisninger som er usynlige for evolusjonen
Overbevisninger som er virkninger, men ikke årsaker til atferd, og hvis sannhetsgehalt er irrelevant siden de ikke har noen plass i årsakskjeden som fører til atferd. Disse overbevisningene er en slags garnityr på atferdens tallerken; de er der, men har ingen hensikt.
Zed kan for eksempel føle smerte når han blir bitt av en sabeltann, men likevel ha en fysiologisk reaksjon som er korrelert med, men ikke forårsaket av smertefølelsen. Zeds overbevisninger vil være usynlige for evolusjonen og kan derfor ikke spille noen rolle for overlevelse. (Dette synet, som kalles epifenomenalisme, er overraskende populært blant biologer).
Alternativ 2: Semantisk epifenomentalisme – Overbevisninger der sannhetsverdien ikke påvirker atferd
Overbevisninger som er forårsaket av og forårsaker atferd, men hvis sannhetsgehalt ikke påvirker atferden. Zed har for eksempel oppdaget både språk og sang. Han legger merke til at han synger «UGGA BOO UGGAGA BOO» av full hals for å skremme bort fugler og smådyr.
Han tror at ordene «UGGA BOO» har en magisk effekt på dyrene som får dem til å flykte i frykt. Ordene har selvfølgelig ingen effekt på dyrene.
Det er Zeds forferdelige stemme som skremmer dem bort. (Dette synet, kalt semantisk epifenomenalisme, er overraskende populært blant bevissthetsfilosofer).
Alternativ 3: Overbevisninger som ikke hjelper for overlevelse
Overbevisninger som er forårsaket av og forårsaker atferd, men som ikke hjelper Zed med å overleve.
Han kan for eksempel utvikle en overbevisning om at det å la en sabeltann bite ham i hjernen vil gjøre dyret lykkelig, noe som fører til at han stadig putter hodet i munnen på de store kattene.
Alternativ 4: Overbevisninger i kausal sammenheng med atferd, som hjelper for overlevelse
Overbevisninger som er forårsaket av og forårsaker atferd og har en evolusjonær fordel. Zed utvikler en overbevisning om at det å la en sabeltann bite ham i hjernen vil gjøre dyret lykkelig, noe som får ham til å holde seg langt, langt unna hjernespisende dyr.
Men hvor stor er sjansen for at denne evolusjonære fordelen skyldes at troen er sann? Ifølge Plantinga har vi ingen grunn til å tro at en tro må være sann for å være fordelaktig.
Zed må handle på bestemte måter for å overleve. Han må for eksempel unngå at sabeltanntigeren tar en bit av den store hjernen hans. Vi kaller dette «tigerunngåelsesatferd». Tigerunngåelsesatferd kan være et resultat av Zeds ønske om ikke å bli spist, pluss den sanne troen på at tigerunngåelsesatferd vil øke sjansene for at hjernen hans ikke blir spist.
Problemet er at «Tiger Avoidance Behavior» også kan være forårsaket av falske overbevisninger. Kanskje Zed liker tanken på å bli spist og ønsker å løpe mot tigeren, men han forveksler alltid det å løpe mot med det å løpe fra tigeren. Den falske troen hans hjelper ham faktisk til å overleve, i stedet for å hindre ham i det. Derfor kan en tro ha en overlevelsesfordel og likevel være falsk.
Evolusjonær naturalisme legger opp til overlevelse, ikke sannhet
Poenget med alt dette er at Zeds noetiske utstyr ikke trenger å produsere sanne overbevisninger for at han skal overleve.
Dette gjelder for alle de fire typene oppfatninger som ikke-styrt evolusjon kan produsere.
Siden dette gjelder for selv den mest grunnleggende overlevelsesatferd, gjelder det spesielt for abstrakte ideer (f.eks. evolusjonær naturalisme). Om det er riktig eller galt, er helt tilfeldig. Selv om det er mulig at en bestemt overbevisning kan være sann, er det fra et evolusjonært perspektiv ikke nødvendig at noen av overbevisningene er sanne.
Hvis, som evolusjonær naturalisme hevder, det noetiske utstyret vårt kan ha utviklet seg på forskjellige måter, kan troen på evolusjonær naturalisme i seg selv være hvilken som helst av de fire typene tro som er nevnt ovenfor.
Hvor stor er sannsynligheten for at evolusjonær naturalisme har gitt oss kognitivt utstyr som gjør oss i stand til å danne oss sanne oppfatninger og vite at de er sanne?
Ekstremt lav.
Selv da ville vi aldri kunne vite at vi visste sannheten, fordi vi ville vite at det vi tror på, kanskje bare er det mest fordelaktige for oss.
Hvis vi skal akseptere den naturalistiske evolusjonære forklaringen på utviklingen av vårt noetiske utstyr, må vi være agnostiske med hensyn til hvor pålitelig den er.
Det eneste vi egentlig vet, er at det fungerer for evolusjonære formål, ikke for å skille sannhet fra løgn. Det viser seg at evolusjonær naturalisme er et selvmotsigende argument. Hvis vi tror på teorien, har vi ingen grunn til å tro at den er sann.
Om forfatteren
Joe Carter er nettredaktør for First Things. Denne teksten er publisert på norsk med tillatelse fra redaksjonen i First Things.
Ressurser
- Charles Darwins brev til William Graham
- Alvin Plantingas Naturalism Defeated? Essays on Platninga’s Evolutionary Argument Against Naturalism
- Alvin Plantingas Theism, Atheism, and Rationality
- Philip E. Johnsons Creator of Blind Watchmaker?