Multiverset brukes ofte for å forklare universets finjustering. Men hva om denne forklaringen faktisk forklarer for mye – og dermed mister sin forklaringskraft?
Av Hugh Ross, PhD i astrofysikk
Nesten alle forskere som har studert universets egenskaper – på alle skalaer, fra det største til det minste – vil være enige med astrofysikeren Paul Davies: «inntrykket av design er overveldende.»
Uenigheten oppstår når man spør hva dette betyr. Er finjusteringen bare et inntrykk, eller er den et tegn på faktisk design? Er vi her fordi vår eksistens var tilsiktet?
Multiverset som forklaring
Forskere som avviser tanken om en kosmisk Skaper viser ofte til idéen om et «multivers». Den mest utbredte versjonen hevder at det finnes et uendelig mangfold av universer, alle med ulike fysiske egenskaper. Over tid, ved ren tilfeldighet, vil minst ett av disse universene få akkurat de egenskapene som gjør liv mulig.
Ifølge dette synet trengs det ingen ytre forklaring.
Gjennom flere tiår med forskning på universets finjustering ble det stadig tydelig hvor presise betingelser som kreves for liv. Allerede på 1970- og 80-tallet økte evidensen så raskt at det ble vanskelig å ignorere.
- Se video om universets finjustering her.
Det var derfor nærliggende å forvente at en appell til uendelighet ville bli tatt i bruk. Det var nettopp det som skjedde. Spørsmålet er om det faktisk løser problemet.
Hva er egentlig uendelighet?
Uendelighet er ikke bare et stort tall. Det er noe som går utover alt vi kan forestille oss. Uendelig pluss uendelig er fortsatt uendelig. Uendelig ganger uendelig er fortsatt uendelig.
Med andre ord: En appell til uendelighet kan forklare hva som helst.
Fysikeren Paul Steinhardt har påpekt at multiverset tillater alle mulige utfall. Men hvis en hypotese kan forklare alt, forklarer den i praksis ingenting. Den kan verken bekreftes eller avkreftes.
Når en forklaring forklarer for mye
Tenk deg følgende scenario: I et uendelig antall universer finnes det uendelig mange jordlignende planeter. På disse finnes det trær som ligner bjørk, som slipper tynne biter av hvit bark. Noen av disse barkbitene kan ligne ark med papir. Når de faller på jord med spesielle kjemiske egenskaper, kan de få mønstre som ligner blekk.
Over tid, i et uendelig antall slike prosesser, vil minst ett sett av barkbiter kunne inneholde nøyaktig de samme mønstrene som alle verdens forskningsartikler.
I så fall kunne man hevde at multiverset har «produsert» all vitenskap.
Poenget er at samme logikk som brukes for å forklare bort en Skaper, også kan forklare bort menneskelig intelligens og design.
Men ingen seriøs forsker vil hevde at menneskelig design ikke finnes. Dermed blir argumentet inkonsekvent.
Samme standard for all design
Fornuften tilsier at vi må bruke samme standard når vi vurderer design, uansett kilde.
Hvis vi aksepterer menneskelig design basert på fysiske spor, må vi også være åpne for å akseptere design i naturen når vi ser tilsvarende spor.
Design på alle skalaer
Forskere observerer tegn på målrettet struktur og finjustering på alle nivåer i universet. Astronomer ser det i galaksehoper, i Melkeveien, i solsystemet og i forholdene som gjør jorden beboelig. Biologer ser det i levende organismer. Kjemikere ser det i molekyler. Fysikere ser det i atomer og elementærpartikler.
Overalt hvor vi undersøker, finner vi stadig mer evidens for finjustering.
Jo mer vi oppdager, desto mer ser vi
Mengden evidens for design har økt i takt med teknologiske fremskritt. Etter hvert som instrumentene våre blir mer presise, vokser evidensen – ofte raskt.
Jo mer detaljer vi avdekker om universet, desto flere tegn på finjustering finner vi. Dette gjelder både i kosmologi, biologi og fysikk.
Universet gjennom tid
Når astronomer observerer fjerne objekter, ser de samtidig tilbake i tid. De ser at universet gradvis har utviklet seg på en måte som gjør liv mulig.
Fysikeren Freeman Dyson uttrykte det slik: «Jo mer jeg undersøker universet … desto mer finner jeg tegn på at universet på en eller annen måte må ha visst at vi kom.»
Dette peker på en form for målrettet utvikling, ikke tilfeldige prosesser.
- Les mer om hvordan kloke hoder gjennom tidene har tenkt om intelligent design her!
Kan multiverset testes?
De fleste forskere og filosofer er enige om at multiverset ikke kan testes. Ifølge Einsteins relativitetsteori kan vi ikke observere andre universer, selv om de skulle eksistere.
Dermed havner multiverset utenfor det som vanligvis regnes som empirisk vitenskap, og inn i spekulativ filosofi.
En enkel test
Tenk deg at du kaster en mynt tusen ganger og får kron hver gang. Ville du tro at det er tilfeldig? De fleste ville heller undersøke mynten nærmere.
På samme måte når vi observerer et univers med ekstrem finjustering, er det rimelig å spørre om det finnes en forklaring bak.
Hva peker evidensen mot?
Hvis forskning over tid hadde vist at liv krever mindre presisjon enn vi trodde, ville det ha styrket naturalistiske forklaringer. Men det motsatte ser ut til å skje.
Jo mer vi lærer, desto mer presis og omfattende fremstår finjusteringen.
Den mest nærliggende konklusjonen er derfor at universet bærer preg av en målrettet og intelligent årsak.
Denne artikkelen ble først publisert på Salvo Mag, og er publisert på norsk med tillatelse fra redaksjonen.