Inligo AS

Dag Erlandsen

David A. Sjøen

Redaksjonen 

Steinar Thorvaldsen

Lettlest

Middels

Artikler

Origo

Videoer

Om oss

Footer Menu

Artikkelen påviser samme fine-tuning i funksjonelle proteiner, komplekse biokjemiske maskiner i levende celler og i cellenettverk, som man tidligere har påvist innen fysikk og kjemi.

Alle som spiller gitar vet hva finstemming betyr, og de som mikser lyd på miksebordet vet at alle lydkildene må justeres i harmoni før konserten kan starte.

- Finstemming har fått mye oppmerksomhet innen fysikk, og den slår fast at de grunnleggende konstantene i fysikk er finjustert til presise verdier for en rik kjemi og dermed muligheten for liv. Det er ennå ikke brukt i bred skala innen molekylærbiologi. Imidlertid hevder vi i denne artikkelen at biologiske systemer presenterer finjustering på ulike nivåer, f.eks. funksjonelle proteiner, komplekse biokjemiske maskiner i levende celler og i cellenettverk. Denne artikkelen beskriver molekylær finjustering, hvordan den kan brukes i biologi og hvordan den utfordrer konvensjonell darwinistisk tenkning. Vi diskuterer også de statistiske metodene som ligger til grunn for finjustering og presenterer et rammeverk for slik analyse, skriver de to i innledninga. Artikkelen påviser at:
<ul>
 	<li>Statistiske metoder er velegnet for modellering av finstemming.</li>
 	<li>Finstemming kan detekteres i funksjonelle proteiner, cellenetterk, etc.</li>
 	<li>Både naturkonstanter og biologiske initialbetingelser (startverdier) er fininnstilte.</li>
 	<li>Statistisk analyse av finstemming modellerer også noen kategorier av design</li>
 	<li>Finstemming og design fortjener oppmerksomhet i det vitenskapelige miljø.</li>
</ul>
Det forskningen finner i naturens store skattkiste slutter tydeligvis aldri å forundre oss. Hele forskningsartikkelen kan leses på nettet: <a href="https://doi.org/10.1016/j.jtbi.2020.110352">Using statistical methods to model the fine-tuning of molecular machines and systems</a>.

&nbsp;

Forskningsfunn: Finstemte biologiske systemer

Vil du forstå evolusjonsdebatten, er forskjellen på mikro- og makroevolusjon noe av det viktigste du kan lære deg. I de fleste debatter opplyses det ikke hvilken av de to typene evolusjon man snakker om.



Blander begreper Hva er forskjellen? Du finner en god beskrivelse på side 13 i Bi 2 (Gyldendal 2014):



«Mikroevolusjonen dreier seg om evolusjonen av ulike gener, mens makroevolusjonen handler om konsekvensene disse forandringene får for organismer og arter. Med mikroevolusjon mener vi altså hvordan genene i en populasjon kan endre seg over noen få generasjoner (…), mens vi med makroevolusjon mener hvordan en art kan gi opphav til en eller flere nye arter over et lengre tidsspenn».



Men kanskje blander også denne boka sammen de to begrepene allerede på side 23:



«Til tross for at evolusjonsteorien er svært godt underbygd og alle seriøse biologiske fagmiljøer støtter den, betyr ikke det at evolusjonsbiologer er helt enige om alle detaljer i teorien. Men at evolusjon skjer, er de enige om».



Den siste setninga er nemlig både rett og gal på samme tid. Det kommer alt an på om det er mikroevolusjon eller makroevolusjon man snakker om.



Kan ikke bevises Det er riktig at forskerne er enige om at mikroevolusjon skjer, som for eksempel at bakterier blir resistente (motstandsdyktige) mot antibiotika. Når det gjelder makroevolusjonen, er saken mye mer problematisk. Det påpeker boka på side 12:



«Det er viktig å understreke at evolusjonsteorien ikke kan bevises på samme måte som et matematisk bevis, men bygger på stadige observasjoner som underbygger teorien».



Spørsmålet om hvorvidt evolusjon har ført til at arter har forandret seg så mye at de har dannet nye arter - eller for den saks skyld at livet først oppstod i én enkelt celle som så har utviklet seg til alt liv vi ser på jorden - er altså mye mer vrient. Og her er ikke forskerne like enige som når de snakker om mikroevolusjon.



Årsaken er opplagt: Mikroevolusjon kan observeres under mikroskopet. Makroevolusjon er en teori om ting som har skjedd for millioner av år siden. I over 100 år har det vært forsket intenst for å bevise makroevolusjon. Så langt har det ikke ført fram. Tvert om; jo mer det forskes, dess mer komplisert og «umulig» synes det at livet i det hele tatt eksisterer.



Likevel fortsetter vi å undervise teorien svært overfladisk, uten å påpeke de mangelfulle sidene ved den.

Det finnes to typer evolusjon

Universets fininnstilling

Avansert

Alle artikler

Arkiv

Header Menu

Header Menu - Bad browsers

Ukategorisert

Michael Behe sender en hilsen til fremmøtte på boklanseringa - og til norske lesere.

Forskningsfunn: Finstemte biologiske systemer

Nyeste artikler

Ateistisk filosof var Pauls mentor

De 15 mest sette ID-videoene

Nordisk ID-debatt

– Forbauset over Sætre

Reinen har varmeveksler

William Craig på norsk

Populære emner

Mer

Det finnes to typer evolusjon

Mistet jobben startet selskap

Legger ut filmene gratis

Hvordan vet vi at livet ble skapt?

– Klar melding fra molekylene

Darwin beviser alderen på ID

Ny biolog ønsker BioCosmos velkommen

Forskningsfunn: Finstemte biologiske systemer

Nyeste artikler

Ateistisk filosof var Pauls mentor

De 15 mest sette ID-videoene

Nordisk ID-debatt

– Forbauset over Sætre

Reinen har varmeveksler

William Craig på norsk

Populære emner

Mer

Det finnes to typer evolusjon

Mest leste

Fjernet omstridte tegninger

Det finnes to typer evolusjon

Bjørkemålerforsøk som falt

Mistet jobben startet selskap

Legger ut filmene gratis

Hvordan vet vi at livet ble skapt?

– Klar melding fra molekylene

Darwin beviser alderen på ID

Ny biolog ønsker BioCosmos velkommen