Online-seminar: Hva ligger egentlig til grunn for universet?

Av Leif Egil Reve, Filosof, høyskolelektor og BioCosmos-apologet

Når vi stopper opp og betrakter virkeligheten vi lever i, melder det seg raskt et helt fundamentalt spørsmål: Hvorfor eksisterer det noe fremfor ingenting, og hva er i så fall naturen til dette «noe»?

Mandag 7. sept klokken 20:00–21:00, skal jeg holde et digitalt foredrag hvor jeg tar et dypdykk i dette temaet. Utgangspunktet for kvelden er masteroppgaven min i filosofi ved Universitetet i Agder, der jeg formulerte det jeg kaller GAGE – et grunnleggende argument for Guds eksistens.

• Bli med på det digitale seminaret her! Seminaret er gratis og krever ikke påmelding.

Å begynne med færrest mulige antakelser

I samtaler om kosmologi og eksistens er det lett å gå seg vill i fastlåste skyttergraver og ferdigtygde dogmer.

• Vis din interesse for arrangementet på Facebook her!

Mange religionsfilosofiske argumenter krever at man på forhånd svelger «tunge» forutsetninger om kausalitetsbegreper eller spesifikke tidsforståelser (hvor mange av dem vel og merke ikke er kontroversielle utenfor filosofiens domene).

Med GAGE ønsket jeg allikevel å gå en annen vei. Målet har vært å etablere en modell med lavest mulig ontologisk forpliktelse, at man på mest mulig generell basis kan si seg enig i premissene.

Vi forutsetter naturligvis ikke en skaper. Vi siterer ingen autoriteter som autoriteter, men lar argumentene hvile i seg selv. Vi siterer heller ikke hellige skrifter. Vi stiller ganske enkelt spørsmålet: Hva kan forklare at den fysiske virkeligheten i det hele tatt er her?

I sin enkleste form undersøker argumentet tre uttømmende kategorier for hva som kan være det grunnleggende – altså det fundamentet som hele vår eksistens hviler på:

1. Det grunnleggende er ingenting.
2. Det grunnleggende er noe fysisk.
3. Det grunnleggende er noe ikke-fysisk.

Hvorfor det fysiske møter motstand

Et rent filosofisk «ingenting» mangler iboende egenskaper og dermed all reell forklaringskraft; av ingenting kommer ingenting. Vi går litt mer inn i det i foredraget.

Dermed står vi igjen med det fysiske eller det ikke-fysiske.

Men kan hele den fysiske virkeligheten i seg selv være sitt eget ultimate fundament? Her peker moderne kosmologi – blant annet gjennom teoremer som Borde-Guth-Vilenkin (BGV) og termodynamikkens lover – sterkt i retning av at det fysiske kosmos har en begynnelse.

I tillegg viser filosofiske paradokser knyttet til faktiske uendeligheter (som «låneargumentet» og Grim Reaper-paradokset) at en uendelig regress av fysiske årsaker er dypt problematisk. Uten en begynnende eller opprettholdende basis forblir årsakskjeden uforklart.

Dette leder oss abduktivt – altså gjennom en slutning til beste forklaring – mot at det grunnleggende må være noe ikke-fysisk.

Er det grunnleggende det samme som Gud?

Når ordet «Gud» introduseres i filosofien, frykter mange et intellektuelt snarvei-hopp. GAGE forutsetter imidlertid ikke Gud i utgangspunktet, og argumentet beviser heller ikke hele det kristne livssynet alene. Det etablerer verken treenigheten, Jesu oppstandelse eller spesifikke moralske doktriner.

Gudsbegrepet dukker først opp i enden av undersøkelsen som en abduktiv slutning. Når vi ser hvilke egenskaper fundamentet må ha for å forklare den fysiske virkeligheten.

Vi har allerede sett  at ikke-fysisk følger, men i foredraget vil vi også se at nødvendig, ordnet, intelligent, kreativt og indeterminert følger som kvaliteter til det grunnleggende. Dette sammenfaller med Thomas Aquinas’ klassiske nøkterne konstatering:

«Dette er hva man kaller Gud».

GAGE etablerer et minimalistisk gudsbegrep; veien derfra til kristen tro krever en kumulativ sak med uavhengige historiske og empiriske data.

Fra fysikalitet til indeterminisme

Det mest spennende sporet i oppgaven, som jeg vil bruke litt tid på i foredraget, er likevel om vi stiller feil spørsmål når vi henger oss opp i skillet mellom det fysiske og det ikke-fysiske.

Kanskje ligger den egentlige forklaringskraften i et annet skille: determinert versus indeterminert?

Hvis fundamentet skal kunne sette i gang en kontingent orden uten selv å være låst i en mekanisk, determinert nødvendighet, må det inneha en form for fri, ikke-mekanisk kapasitet til å handle. Da nærmer vi oss egenskaper som rasjonalitet, intensjon og agens – trekk vi klassisk forbinder med et sinn, eller det vi i filosofien kaller teisme, men dette grepet åpner potensielt mer også for for eksempel panteisme.

En åpen invitasjon

Foredraget mandag 7. sept er ikke ment som en fasit med to streker under svaret, men som en invitasjon til ærlig og saklig meningsbrytning.

Det er rom for både undring, motforestillinger og kritiske spørsmål – enten du er ateist, agnostiker, kristen eller bare nysgjerrig på skjæringspunktet mellom fysikk og metafysikk.

Logg deg på klokken 20:00, så tar vi samtalen sammen. Vel møtt!

Seminaret er for alle interesserte, uavhengig av forkunnskaper. Det vil bli anledning til å stille spørsmål til Leif Egil.

Du kan logge deg på her!