Hva er egentlig abduksjon? Her kan du lese om abduktiv metode, hvordan det er forskjellig fra induktiv og deduktiv metode, og hvilken plass abduksjon har i vitenskap.
Et mysterium på sykehuset
På 1840-tallet døde kvinner i hopetall på fødeavdelingen ved sykehuset i Wien.
Noe merkelig skjedde.
Kvinner som ble behandlet av leger døde langt oftere enn kvinner som ble behandlet av jordmødre.
Ingen visste hvorfor.
Lukten på avdelingene var den samme.
Bygningene var de samme.
Pasientene var nesten identiske.
Likevel var dødeligheten dramatisk forskjellig.
Den ungarske legen Ignaz Semmelweis begynte å lete etter den beste forklaringen.
Så oppdaget han noe underlig:
Legene gikk rett fra obduksjoner til fødestuen — uten å vaske hendene.
Semmelweis foreslo derfor en radikal forklaring:
Kanskje legene selv spredte sykdommen.
Han kunne ikke se bakterier.
Bakterieteorien var ennå ikke utviklet.
Men hypotesen forklarte mysteriet bedre enn alternativene.
Da legene begynte å vaske hendene i klorløsning, stupte dødeligheten.
Dette er et klassisk eksempel på abduksjon:
slutning til den beste forklaringen.
Semmelweis observerte ikke bakterier. Han observerte en rekke hendelser, og resonnerte seg frem til hva som måtte være den beste forklaringen på hendelsene.
Abduksjon er en metode som blir brukt av leger, politi, historikere og arkeologer hele tiden.
Også forskere innen naturvitenskapelige fag benytter seg av abduksjon, da for eksempel astronomer og forskere innen teoretisk fysikk ofte drar slutninger rundt fenomener man ikke har observert. I noen tilfeller er det heller ikke mulig å observere det man drar slutninger om.
Hva er forskjellen på deduksjon, induksjon og abduksjon?
Innen forskning benytter man seg av deduksjon, induksjon og abduksjon. Hva er forskjellen på disse metodene? La oss se på forskjellene, forklart med eksempler fra vitenskapsfilosof Stephen C. Meyer, som skrev sin PhD-avhandling ved University of Cambridge om abduksjon.
Deduksjon
Ved deduksjon starter man med noe man allerede vet er sant, og trekker en nødvendig konklusjon. Eksempel:
- Hvis alle mennesker er dødelige
- og Sokrates er et menneske
- må Sokrates være dødelig
Hvis premissene er sanne, følger konklusjonen nødvendigvis.
Induksjon
Induksjon fungerer annerledes.
Her observerer man mange enkelttilfeller og trekker en mer generell konklusjon.
Eksempel:
- Solen har stått opp hver dag så langt i livet mitt.
- Derfor forventer jeg at solen står opp i morgen også.
Eller:
- Jeg har sett mange svaner, og alle har vært hvite.
- Derfor antar jeg at svaner vanligvis er hvite.
Induksjon gir ikke absolutt sikkerhet, men sannsynlige konklusjoner basert på mønstre og erfaring.
Store deler av naturvitenskapen bygger på induksjon. Forskere observerer gjentatte mønstre og forsøker å formulere generelle lover og teorier.
Abduksjon
Mange tror vitenskap bare handler om direkte observasjoner og eksperimenter. Men store deler av vitenskapen handler egentlig om å finne den beste forklaringen på sporene vi observerer.
Abduksjon skiller seg fra både deduksjon og induksjon.
Her starter man med et fenomen som må forklares, og spør: Hva er den beste forklaringen?
I bestselgeren Return of the God Hypothesis: Three Scientific Discoveries That Reveal the Mind Behind the Universe beskriver Stephen C. Meyer denne formen for resonnering slik:
- Hvis A var sant, ville C gi mening.
- Det overraskende fenomenet C observeres.
- Derfor har vi grunn til å mistenke at A er sant.
Abduksjon handler altså ikke om absolutt sikkerhet, men om forklaringskraft. Målet er å finne den forklaringen som best gir mening av det vi observerer.
Abduksjon: Slutning til beste forklaring
Noe blir altså observert, og vi prøver å finne beste forklaring på det vi observerer. Abduksjon innebærer at man må prøve ut flere mulige forklaringer eller hypoteser, og styre unna bekreftelsesbias (engelsk: confirmation bias).
Abduksjon ble først identifisert som en egen form for logisk resonnering av logikeren Charles Sanders Peirce på 1800-tallet. Senere har filosofen Peter Lipton forklart metoden som inferens til beste forklaring. (engelsk: Inference to the Best Explanation).
Thomas Chrowder Chamberlin kalte metoden for metoden med flere fungerende hypoteser. (Engelsk: The method of multiple working hypotheses). Abduksjon, som en vitenskapelig metode, innebærer altså blant annet tolkning, argumentering og vurdering av ulike muligheter.
Konklusjoner man får fra abduksjon gir ikke samme åpenbare sikkerhet som deduksjon. Likevel blir det ofte veldig vanskelig å tvile på konklusjoner som er et resultat av abduksjon.
Et eksempel C.S. Peirce brukte, var at det ikke skulle være mulig å tvile på at Napoleon Bonaparte har eksistert. Vi vet bare om Napoleons eksistens gjennom abduksjon, siden vi ikke har sett ham selv.
Men vi har en rekke historiske dokumenter og monumenter som vanskelig kan forklares på en annen måte enn at Napoleon faktisk eksisterte.
Derfor bruker vitenskapen abduksjon
Mange av de viktigste vitenskapelige konklusjonene i historien handler om ting vi aldri har observert direkte. Ingen har sett fortiden direkte. Ingen har observert Big Bang direkte. Ingen har sett elektroner med egne øyne. Likevel trekker forskere slutninger fordi enkelte hypoteser forklarer observasjonene langt bedre enn alternativene.
Så lenge vitenskapen forsøker å forstå fenomener vi ikke kan observere direkte, er forskere avhengige av abduksjon. Her er noen eksempler:
Abduksjon i astronomi
I dag tar vi det for gitt at planeten Neptun eksisterer. Opprinnelig kom man ikke frem til dette ved å observere planeten, men ved å observere uregelmessigheter i Uranus sin bane. Ut fra dette konkluderte man med at den beste forklaringen måtte være at det eksisterer en annen planet, som vi nå kaller Neptun.
Mange fysikere mener mørk materie er den beste forklaringen på observasjonene vi gjør i universet, selv om ingen har observert mørk materie direkte.
Abduksjon i paleontologi
Så godt som ingen benekter at dinosaurer har levd. Men ingen av oss eller de vi har snakket med har observert dinosaurer.
Det man har funnet er fossiler, og det at dinosaurer har eksistert er den beste forklaringen på fossilene.
Abduksjon i biologi
Charles Darwin benyttet seg av abduksjon da han argumenterte for evolusjonsteorien. Darwin observerte hvordan kunstig seleksjon kunne produsere visse endringer i arter over kort tid, og pekte på at naturlig seleksjon kunne ha lignende virkninger.
Om naturlig seleksjon i tillegg kunne få virke over svært lang tid, ville svært store endringer bli produsert, ifølge Darwin.
Mange av de store endringene evolusjonsteorien forsøker å forklare har ikke blitt observert direkte over lange tidsperioder. Likevel mener mange biologer at evolusjon ved naturlig seleksjon gir den beste forklaringen på biologisk mangfold.
Evolusjonsteorien har en rekke forklaringsproblemer, men uansett hvordan man bedømmer teorien, er den et eksempel på hvordan abduksjon har vært avgjørende for en svært innflytelsesrik teori innen vitenskapen.
Abduksjon i medisin og nevrovitenskap
Leger og forskere innen nevrovitenskap kan ofte ikke måle og observere alt i kroppen direkte.
De ser symptomer og gjør målinger og vurderer helhetlig i lys av menneskers personlige historie.
Når de skal forstå en tilstand og hvorfor noen har denne tilstanden må de vurdere ulike mulige forklaringer, og så prøve å komme frem til den beste forklaringen.
Abduksjon i historie og arkeologi
Historikere og arkeologer forsøker å rekonstruere fortiden. De stiller spørsmål som “Hva skjedde?” og “Hvorfor skjedde det?”.
Da kan de ikke reise tilbake i tid.
Men de kan bruke historiske kilder, som dokumenter og gjenstander for å forsøke å gi den beste forklaringen.
Abduksjon og intelligent design
Tilhengere av intelligent design argumenterer også gjennom abduksjon. De peker på en rekke fenomener som:
- Kompleks, funksjonell informasjon i DNA
- Hvordan universet er finjustert for liv
- Hvordan universets begynnelse, big bang, krever en første årsak
- Plutselige store morfologiske endringer i fossilmaterialet
- Eksempler på ikke-reduserbar kompleksitet som ikke kan utvikles gradvis
Deretter spør de hva som best forklarer slike mønstre.
Biologer og fysikere som Michael Behe, Stephen C. Meyer og Jonathan McLatchie peker på at slike fenomener best kan forklares med intelligent design, og ikke gjennom naturalistiske forklaringer alene.
Kritikere av intelligent design er uenige i konklusjonen, men både tilhengere og kritikere er enige om at argumentet presenteres som en slutning til beste forklaring, og diskusjonen står da om hva som er beste forklaring på de ulike fenomenene man observerer.
Innvendinger mot abduksjon
Abduksjon er altså veldig vanlig i en rekke naturvitenskapelige disipliner. Likevel er ikke metoden uten kritikere. Her er den mest vanlige kritikken.
“Metoden gir ikke sikker kunnskap”
Det er sant at abduksjon ikke gir ufeilbarlig kunnskap. Forskere kan tolke data feil og ignorere andre mulige forklaringer.
Eller så kan det være at de enda ikke vet om en mulig bedre forklaring som først senere blir tilgjengelig for dem.
Men her er poenget: Ingen vitenskapelig metode gir ufeilbarlig kunnskap.
Kunnskapen forskning gir oss er alltid tentativ – det kan alltid komme ny viten senere som motbeviser det vi trodde vi visste. Abduksjon passer dermed godt inn i vitenskapens ånd om tentativ kunnskap og åpenhet for at man kan ta feil.
“Flere forklaringer kan passe samme data”
Noen ganger kan flere forklaringer se ut til å passe like godt for samme data. Slike tilfeller er ofte brukt som argument mot vitenskapelig realisme – ideen om at vitenskapelige teorier gir oss sann eller omtrentlig sann kunnskap om virkeligheten.
Uavhengig av hva man måtte mene om vitenskapelig realisme versus vitenskapelig anti-realisme, er det mange ganger tilfelle at flere forklaringer ikke kan passe samme data.
Mange ganger finnes det én forklaring som er bedre enn andre. Hvilke forklaringer som er best er noe som må diskuteres i hvert tilfelle. Men nettopp det at det ofte finnes noen forklaringer som er bedre enn andre gir oss grunn til å tro at det må gå an å argumentere for hva som er beste forklaring på et fenomen.
At noe er vanskelig å avgjøre betyr ikke at det er umulig eller nytteløst å lete etter den beste forklaringen.
At det i politisaker ikke er lett å finne beste forklaring på hvem som er morderen betyr ikke at søken etter beste forklaring på hvem som er morderen er umulig eller nytteløs.
“Forskere kan ha bekreftelsesbias”
Alle mennesker er preget av bekreftelsesbias (engelsk: confirmation bias). Dette gjelder også forskere, som ofte veldig gjerne vil bekrefte sine egne favoritt-teorier.
Det at vi mennesker har en tendens til å søke bekreftelse på det vi allerede mener, betyr ikke at alle meninger er ugyldige. Det betyr bare at vi må være spesielt på vakt mot tankefeil og kognitive skjevheter.
Tar man ikke tilstrekkelig hensyn til data som taler imot ens egen forklaring, er dette en svakhet ved ens egen teori. Og nettopp dette kan bli brukt imot teorien, slik at man kan sitte igjen med den forklaringen som totalt sett gir best mening.
Konklusjon: Derfor er abduksjon viktig
Vitenskap handler ikke bare om det vi kan observere direkte. Mange av de viktigste vitenskapelige teoriene i historien har blitt utviklet fordi forskere forsøkte å finne den beste forklaringen på sporene og observasjonene de stod overfor.
Når astronomer forklarer planeters bevegelser, når leger forsøker å forstå sykdom, eller når historikere forsøker å forstå fortiden, bruker de ofte abduksjon: slutning til beste forklaring.
Abduksjon gir ikke absolutt sikkerhet. Men det gjør heller ikke andre vitenskapelige metoder. Likevel er denne formen for resonnering avgjørende dersom vi skal kunne forstå fenomener vi ikke kan observere direkte.
Derfor er abduksjon ikke en marginal metode i vitenskapen. Det er en av de viktigste måtene mennesker forsøker å forstå virkeligheten på.
Vanlige spørsmål om abduksjon
Hva betyr abduksjon?
Abduksjon er en form for resonnering der man forsøker å finne den beste forklaringen på et fenomen eller en observasjon. Metoden blir ofte kalt “slutning til beste forklaring”.
Hva er forskjellen på induksjon og abduksjon?
Induksjon handler om å observere mange enkelttilfeller og trekke generelle konklusjoner ut fra mønstre. Abduksjon handler derimot om å finne den forklaringen som best gjør rede for observasjonene.
Hva er forskjellen på deduksjon og abduksjon?
Deduksjon starter med premisser som antas å være sanne og trekker nødvendige konklusjoner. Abduksjon starter med observasjoner og forsøker å finne den mest plausible forklaringen.
Er abduksjon pseudovitenskap?
Nei. Abduksjon er en vanlig og legitim vitenskapelig metode som blir brukt i en rekke vitenskapelige disipliner, som teoretisk fysikk og arkeologi. Spørsmålet er hvordan man benytter seg av metoden.
- Les også: Hva er scientisme?
Brukes abduksjon i vitenskap?
Ja. Abduksjon brukes ofte i vitenskap når forskere forsøker å forklare fenomener som ikke kan observeres direkte. Astronomi, fysikk, medisin og arkeologi benytter seg alle av abduktiv resonnering.
Hvem utviklet abduksjon?
Abduksjon ble først beskrevet systematisk av filosofen og logikeren Charles Sanders Peirce på 1800-tallet. Senere har filosofer som Peter Lipton og Stephen C. Meyer videreutviklet, anvendt og forklart metoden.
Hva betyr “slutning til beste forklaring”?
Det betyr at man velger den hypotesen som best forklarer observasjonene man har tilgjengelig. Metoden brukes ofte når man ikke kan observere årsaken direkte.
Er abduksjon det samme som gjetting?
Nei. Abduksjon handler ikke om tilfeldig gjetting, men om å vurdere hvilken forklaring som best passer med observasjonene, samtidig som man sammenligner ulike hypoteser.
Hvorfor er abduksjon viktig?
Metoden er viktig fordi store deler av vitenskapelig kunnskap handler om å forklare fenomener vi ikke kan observere direkte. Uten abduksjon ville mye moderne vitenskap vært umulig.