Hvorfor kan det være at enkelte forskere avviser intelligent design? Kan det noen ganger også ha med andre ting enn fagfeltet de er ekspert på å gjøre?
Vi lytter til ekspertene. De har tross alt mange års studier innenfor sitt felt, og påfølgende respekterte master- og doktorgrader. Men hva gjør vi når eksperter er uenige om noe? Eksperter tar flere ganger feil, og ofte kan de også være uenige med hverandre.
Vi tror kanskje eksperter alltid er objektive, og alltid ser på data med et skarpt analytisk sinn. Men da glemmer vi at disse også er mennesker. Subjektive mennesker med følelser, egeninteresser og ulike biaser.
William Lane Craig og J.P. Moreland om hvorfor du ikke alltid kan stole på eksperter
I boken Philosophical Foundations for a Christian Worldview skriver filosofene William Lane Craig og J.P. Moreland om hvordan vi kan forholde oss til faglig uenighet, og kobler dette til spørsmålet om intelligent design:
“Hvis sosiologien innenfor et fagfelt er slik at samsvar med hovedparadigmet som er akseptert på feltet, gir respekt, aksept, prestisje og kontakt med andre på feltet, er dette andreordensbeviset en god grunn til å avfeie virkningen av at fagfeller er uenige i ens eget syn. Vi mistenker at dette er en viktig faktor når det gjelder å forklare hvorfor intelligent design-teorien ikke får fotfeste blant evolusjonsbiologer.”
Hvis du for eksempel er biolog, er det enkelte oppfatninger som gir respekt, aksept, prestisje og kontakt med andre på feltet. Du bør ikke stille spørsmål ved evolusjonsteorien og om naturlig seleksjon og tilfeldige mutasjoner er tilstrekkelig til å forklare livets kompleksitet. Å stille spørsmål ved om alle arter har felles avstamning er enda verre.
Du må heller ikke vurdere det som mulig at naturen fremstår designet fordi den er designet. At naturen fremstår designet handler på ingen måte om at den er designet, det bare ser slik ut.
Hva skjer om du som biolog bryter med dette og faktisk stiller spørsmål til det etablerte hovedparadigmet? Hva skjer om du faktisk er åpen for at naturen fremstår designet fordi den kanskje er designet? Vel, vi har noen eksempler fra det virkelige livet.
Richard Sternberg – Evolusjonsbiologen som åpnet for ID
Richard Sternberg er en evolusjonsbiolog med to PhD-er: Én PhD i molekylær evolusjon fra Florida International University og én PhD i teoretisk biologi fra Binghampton University. Han har vært redaktør for flere fagfellevurderte tidsskrift.
Som redaktør for The Proceedings of the Biological Society (utgitt av Smithsonian Institution) mottok han en artikkel til vurdering, skrevet av Stephen C. Meyer, en geofysiker med PhD i vitenskapsfilosofi ved University of Cambridge. Meyer argumenterte for at ingen nåværende materialistisk evolusjonsteori kan forklare opprinnelsen til informasjonen som var nødvendig for å bygge dyreformer. Han konkluderte med at design-hypotesen trolig ville fortsette å være aktuell, fordi design kan forklare det nåværende materialistiske forklaringer ikke var i stand til.
Artikkelen på rundt 12 000 ord og en stor mengde referanser gikk gjennom en omfattende fagfellevurdering av tre andre fageksperter, som krevde en rekke endringer, samtidig som de mente at argumentene måtte bli hørt. Sternberg forhørte seg også med andre kollegaer, da han visste at tematikken var kontroversielle. Kollegaene oppmuntret ham til å publisere artikkelen. Etter omfattende endringer, ble artikkelen til Meyer publisert av redaktør Richard Sternberg i 2004.
Utsatt for mange personangrep
Deretter ventet en rekke personangrep og anklager mot Sternberg. Kollegaer av Sternberg, samt andre biologer kom med en rekke stygge kommentarer som gikk på Sternberg som person. Behandlingen av Sternberg var så alvorlig at U.S. Office of Special Counsel, et myndighetsorgan som skal beskytte føderalt ansatte mot dårlig behandling, undersøkte saken. De konkluderte med at anklagene mot Sternberg var falske, og preget av feilinformasjon.
For Sternberg, som ikke hadde noe bestemt oppfatning om intelligent design, var det avgjørende å gi rom for faglig uenighet. For som han sa, “Vitenskap beveger seg bare fremover ved kontroverser”. Presset på Sternberg var så sterkt at det ville ha vært vanskelig å fortsette i jobben. Men allerede i lengre tid før publikasjonen hadde han levert sin oppsigelse, uavhengig av denne saken.
For Sternberg fantes det uansett viktigere ting enn den prestisjefulle jobben. Han sa, “Jeg avskyr karrierisme og flokkmentalitet. Jeg tror virkelig at den objektive sannheten kan oppdages, og at populære meninger og konsensustenkning bidrar mer til å tilsløre enn til å avsløre den.”
Günther Bechly – presset til å si opp
Günther Bechly er utdannet paleontolog med PhD fra universitet i Tübingen. Han har publisert over 160 fagfellevurderte artikler, oppdaget mer enn 180 nye arter, blitt publisert av Cambridge University Press og vært BBC-ekspert i tre dokumentarer sammen med David Attenborough.
Som kurator ved naturhistorisk museum i Stuttgart i 2009 skulle han lede en utstilling som feiret Darwin-året, 200 år etter Charles Darwins fødsel. Bechly var sterkt kritisk til intelligent design, og skulle lage til en vekt med ID-bøker på den ene siden og Om artenes opprinnelse på den andre siden, for å vise at ID-bøkene var for lette.
- Les mer om Günther Bechly sin historie her
Etter at utstillingen var ferdig, tok Bechly med seg ID-bøkene hjem, og begynte å lese. Da oppdaget han at argumentene for intelligent design var mye bedre enn det han hadde fått inntrykk av fra kritikere. Han innså at representanter for intelligent design var “misforstått og feilrepresentert”.
Da han begynte å kritisere darwinistisk evolusjonsteori, fikk han beskjed av sin arbeidsgiver om at han ikke var velkommen lenger. Kollegaer ønsket ikke å samarbeide med ham, og han ble bedt om å si opp.
Da Bechly først ikke ville si opp, svarte ledelsen med å stryke budsjettet som var nødvendig for at han skulle kunne kjøpe inn fossiler som var viktige for forskningsarbeidet. Reisebudsjettet hans ble også kuttet ut, han ble fjernet fra prosjektene han ledet og hans vitenskapelige side ble slettet fra museets nettside. Hans Wikipedia-side ble også fjernet. Ledelsens sabotasje mot ham gjorde det tilnærmet umulig for Bechly å fortsette, så han sa opp i 2016.
De mange eksemplene som viser at forskere er preget av gruppepress
Richard Sternberg og Günther Bechly er ikke to ensomme unntak. Gruppepress, gruppeidentitet og prestisje påvirker definitivt forskeres meninger. Flere konkrete forskere har opplevd dette på kroppen, som for eksempel fysikere som Eric Hedin og Guillermo Gonzales, samt andre forskere som Robert J. Marks II, Michael Egnor og Caroline Crocker. På Free Science sin nettside, kan du finne mange slike historier.
Det finnes også en rekke forskere som ikke tør å gå offentlig ut med sin faglige uenighet. Günther Bechly kjenner selv til kollegaer som mener det samme som han, men som ikke tør å gå ut offentlig med det, av frykt for å miste jobben, nettverket og karrieren sin.
Noen har også av taktiske grunner ventet med å uttrykke sin skepsis til darwinistisk evolusjon. Den nå pensjonerte Oxford-professoren i biologi, Dennis Noble (og tidligere doktorgradseksaminator for Richard Dawkins), ventet til etter han pensjonerte seg med å kritisere aspekter ved nydarwinistisk evolusjon.
Mer et spørsmål om sosiologi og psykologi enn naturvitenskap
William Lane Craig og J.P. Moreland skriver at ofte har ikke uenigheten blant fageksperter sin basis i faget i seg selv. Noen ganger kan naturligvis uenigheten være ærlig faglig uenighet. Men som vi har sett, kan det flere ganger vel så gjerne være sosiologiske og psykologiske grunner til uttrykt uenighet.
Det lønner seg ikke å være uenig med flertallet av forskere i enkelte spørsmål. Å uttrykke enighet blir derimot belønnet, og for mange er denne formen for belønning viktigst. Likevel tør noen å uttrykke uenighet, og disse tar konsekvensen av det i form av tap av jobb, nettverk, prestisje og muligheter.
Det de derimot har igjen, er troverdighet og et økende nettverk av felles sannhetssøkende forskere.