Stephen C. Meyer og «Return of the God Hypothesis»

By
Asbjørn Berland, lektor og daglig leder
-
0
Return of the God Hypothesis er skrevet av Stephen C. Meyer

Boken Return of the God Hypothesis av Stephen C. Meyer (PhD, University of Cambridge) er en av de viktigste bøkene utgitt i nyere tid om forholdet mellom tro og vitenskap. I en serie av artikler oppsummerer Rolf Kenneth Myhre den lange boken og gjør den samtidig mer forståelig og tilgjengelig for oss alle.

Kort om Meyers karriere

Stephen C. Meyer (CV) utdannet seg til geofysiker i 1981, og arbeidet så for et oljeselskap frem til september 1985 med å finne olje i Mexicogolfen. I februar 1985 stakk han innom en vitenskapelig konferanse i Dallas der livets opprinnelse ble diskutert. Charles Thaxton og hans to medforfattere av boken The Mystery of Life’s Origin (1984) deltok i disku­sjonen.

Meyer ble overrasket over at verdens ledende forskere ikke kunne gjøre rede for opphavet til den funk­sjonelle informa­sjonen i DNA’et. Dette ble et vende­punkt i hans karriere. Han kontaktet Thaxton etterpå, og et faglig vennskap oppsto mellom dem.

Høsten 1986 flyttet Meyer med hustru til England for å studere ved Cambridge University. Meyer fullførte våren 1990 PhD-utdannelsen i Vitenskapens historie og filosofi. Hans doktor­grads­­avhandling hadde tittelen Of Clues and Causes: A Methodo­logical Interpretation of Origin-of-Life Research.

Universitetsprofessor og leder for Intelligent Design-avdelingen ved Discovery Institute

Fra høstsemesteret 1990 til våren 2002 hadde Meyer en stilling ved et college som første­amanuensis i filosofi. Fra høsten 2002 til våren 2005 var han ­professor i Conceptual Foundations of Science ved Palm Beach Atlantic University. I tillegg har han siden høsten 1996 og frem til i dag vært direktør og senior­forsker ved Intelligent Design(ID)-avdelingen Center for Science and Culture (CSC) ved Discovery Institute i Seattle.

Signature in the Cell

I 2009 fikk Stephen C. Meyer utgitt sin første bok som eneforfatter, en murstein på 610 sider, Signature in the Cell: DNA and the Evidence for Intelligent Design.

Emnet var livets opprinnelse på Jorden. Mer spesifikt handlet den om hva som kunne være opphavet til den funksjonelle informasjonen i urcellens DNA. De konkurrerende årsaksforklaringer ble analysert og evaluert.

Darwin’s Doubt

I 2013 ble Stephen C. Meyers andre bok utgitt, Darwin’s Doubt: The Explosive Origin of Animal Life. I bokens første del omtales det store og stadig voksende gapet mellom Darwins kart over hvordan livets evolu­sjon angivelig har foregått, gradvis og uhyre langsomt, og fossilarkivet som viser noe helt annet, nemlig lange perioder med stasis avbrutt av plutselige ‘eksplosjoner’ der nye biologiske design og former oppstår (og det uten evolusjonære mellomledd!).

Bokens andre del er en gjennomgang av hva som kreves for å realisere et nytt kroppsdesign. Nye proteiner krever nye funksjonelle gener.

Hvor lang tid tar det før en eller flere tilfeldige mutasjoner oppstår som resulterer i et nytt gen som koder for et nytt funksjonelt protein? Er universets alder tid nok for at dette med sannsynlighet kan skje? Meyer viser hvordan nydarwinistenes dogmer om hvordan evolusjonen foregår, ikke støttes av molekylærbiologien.

En oversikt over Return of the God Hypothesis

Stephen C. Meyers tredje bok, Return of the God Hypothesis, ble utgitt den 31. mars 2021. Bokens sentrale emner er:

  • Universet er i en fantastisk grad finjustert for at karbonbasert liv skal kunne oppstå. Denne finjusterthet oppsto før og under Big Bang. Hva er den beste årsakforklaring på denne finjusterthet?
  • Hva var opphavet til den fantastiske kvantitet og kvalitet av funksjonell informasjon i det DNA som sto bak livets opprinnelse for 3,5-4,2 milliarder år siden? Og hva var opphavet til det DNA som senere sto bak en rekke evolusjonære kvantesprang?

De to punktene ovenfor utgjør fire separate hendelser:

1) Finjustertheten ved universets initielle entropi muliggjorde et univers der galakser, stjerner og planetsystemer kunne dannes (omtales i kap. 8).

2) Finjustertheten i relasjonene mellom konstantene i fysikkens lover muliggjorde at karbon­basert liv kunne oppstå (omtales i kap. 7).

3) For at liv skulle kunne oppstå på Jorden, krevdes ikke bare at en lang rekke betingelser var oppfylt ang. atmosfæren og det omgivende fysiokjemiske miljø. I tillegg var det nødvendig med en enorm mengde funksjonell informasjon i uhyre tettpakket form (DNA-molekylet) (omtales i kap. 9)

4) Hvert av de evolusjonære kvantesprangene – i form av nye rekker, klasser og ordener – krevde nye ‘pakker’ med enorme mengder funksjonell informasjon. Men beregninger av hvor lang tid som ville kreves for at ett enkelt funksjonelt protein skulle kunne dannes tilfeldig, viser at Jordens alder ikke er tilstrekkelig (omtales i kap. 10).

Hvilken metafysikk kan forklare verden best?

Forklaringer som inkluderer en gudsforståelse

Utover i boken blir hver av disse hendelsene utgangspunkt for en faglig diskusjon om hvilken metafysisk hypotese som gir den beste årsaksforklaring. De fem konkurrerende årsaks­forklaringene er:

  • Teisme. Den klassiske oppfatning av en personlig Gud som både er transcendent og immanent, og som fortsatt er skapende etter Det store skapelsesøyeblikket (Big Bang).
  • Deisme. En personlig Gud som har skapt verden, men som så har trukket seg tilbake og ikke lenger griper inn i verdens gang. Denne Gud åpenbarer seg ikke for mennesket, men kan erkjennes gjennom fornuft og observasjon. Denne trosretningen oppsto i 1600-tallets England. En versjon herav er teistisk evolusjon, der man forener den bibelske skapelsesfortellingen med darwinisme.
  • Panteisme. Gud er altomfattende, evigvarende og immanent, men ikke personlig.

Forklaringer som ikke inkluderer en gudsforståelse

  • Naturalisme. Den idé at bare naturkrefter og naturlover opererer i universet, at materien er tilværelsens primære dimensjon, og at det ikke er en åndelig eller guddommelig sfære som transcenderer det fysiske plan.
  • Panspermi-teorien. Den idé at organisk liv har kommet til Jorden fra andre planeter eller solsystemer. Denne teori ble opprinnelig lansert av den svenske kjemiker og Nobelprisvinner Svante Arrhenius i en bok fra 1908, Worlds in the Making: The Evolution of the Universe. Han mente at organisk liv kom til Jorden med meteoritt­nedslag. En spesiell versjon av panspermi-teorien er ‘Directed panspermia’, at organisk liv med intensjon ble fraktet til Jorden og ‘sådd’. Nobelpris­vinner Francis Crick og livsopphavs­forsker Leslie Orgel fremmet denne versjonen i en artikkel i 1973. Panspermi-teorien er ikke en metafysisk hypotese på linje med de fire andre ovenfor, da den ikke gir en forklaring på det initielle opphavet til de mikrober som ble fraktet til Jorden (eller til en annen planet).

Meyer skriver at bokens formål ikke er å bevise Guds eksistens, men «å evaluere hvorvidt oppdagelsene innen kosmologi, fysikk og biologi… kan gi god grunn til å tro på Gud, eller til og med en bedre grunn til å tro på Gud enn på f.eks. naturalisme eller materialisme» (s. 238).

Alle oppsummeringsartiklene om Return of the God Hypothesis

Her er en oversikt over alle oppsummeringsartiklene skrevet av Rolf Kenneth Myhre om boken Return of the God Hypothesis av Stephen C. Meyer:

  1. Intro til «Return of the God Hypothesis»
  2. Hvordan naturvitenskapen gjenopptok hypotesen om Gud
  3. Universets finjustering oppdaget
  4. Livets opprinnelse, DNA-gåten og den kambriske eksplosjon
  5. Abduksjon: Hva er den beste forklaringen?
  6. Gir multivers-ideen mening?
  7. Gir kvantekosmologien til Stephen Hawking mening?
  8. Gir kvantekosmologien til Lawrence Krauss mening?
  9. Stephen C. Meyer: Naturalismens motvekt