Gir multivers-ideen mening?

Enkelte forskere har argumentert for multivers-ideen, hypotesen om at det finnes uendelig mange univers. Men gir dette mening?

Dette er den sjette artikkelen i en artikkelserie av Rolf Kenneth Myhre om Stephen C. Meyer sin populære bok, Return of the God Hypothesis. Her kan du lese første, andre, tredje, fjerde og femte artikkel.

I Del IV av The Return of the God Hypothesis belyser og avviser Meyer teorier som etter utgivelsen av boken ville ha blitt fremmet som kritikk og argumenter mot hans tolkninger og slutninger. Meyer valgte derfor å ta tyren ved hornene.

Meyer har i de foregående kapitler argumentert mot og avvist standardversjonen av natura­lisme. Men det finnes også populære eksotiske varianter av naturalismen. Meyer har derfor valgt å diskutere:

• Multivers-ideen (kap. 16),
• Kvantekosmologien til Stephen Hawking (kap. 17),
• Kvantekosmologien til Lawrence Krauss (kap. 18),
• ‘Uendelig univers’-kvantekosmologier (kap. 19).

Del IV er bokens desiderte tyngste seksjon å sette seg inn. Dette fordi teoretisk fysikk og kvante­kosmologi er temmelig fjernt fra vår erfaringsverden, samt at det er sjeldent vi får se populær­vitenskapelige programmer der slike teorier blir belyst på en kritisk måte. Leserne går ikke glipp av Meyers hovedkonklusjoner ved å skumme lett over denne delen.

Kapittel 15: Om nyateismen og kritikken av Meyers to første bøker

I dette kapittelet besvarer Meyer noe av den kritikken som ble rettet mot hans to første bøker. Han betrakter slik kritikk som ‘ildtesten’ for om hans argumentasjon, tolkninger og slutninger står seg. Dette er spennende og interessant lesning, men blir for detaljert til å gå nærmere inn på her.

Verdt å nevne er tonen i den kritikken som har kommet fra de mest aggressive representantene for nyateismen. Dette er en sosialpolitisk bevegelse som oppstod på begynnelsen av 2000-tallet, ledet an av bl.a. Richard Dawkins, Sam Harris, Christopher Hitchens og Daniel Dennett. De tillater seg snuskete argumentasjon (hvilket har blitt påpekt og kritisert av andre nydarwinister), en særdeles arrogant ovenfra-og-ned tone, samt personangrep av den typen som selv ungdoms­skoleelever ville ha holdt seg for god til.

Det synes som om det viktigste for dem ikke er en dannet diskusjon om ulike tolkninger av virkeligheten, men å ta alle skitne midler i bruk for å kunne opprettholde status quo for deres kostbare naturalisme, som de med religiøs iver fremstår som profeter for.

Kapittel 16: Om multivers-idéen

Hvorfor har multivers-ideen blitt populær?

Idéen om at vi lever i et multivers som består av mange lokale universer har blitt ganske populær de siste 30 årene. Dette gjelder særlig blant kosmologer og vitenskapsformidlere med et naturalistisk verdensbilde.

Denne positive interessen skyldes imidlertid ikke så mye en varm omfavnelse av de svært så abstrakte matematisk-fysiske teorier som multivers-idéen springer ut fra. Den positive interessen skyldes i stedet hva multivers-idéen kan bortforklare, nemlig de metafysiske implikasjoner av universets finjusterthet.

Sir Martin Rees

Sir Martin Rees – britisk kosmolog og astrofysiker, og president for Royal Society fra 2005 til 2010 – støttet multivers-ideen i sin populærvitenskapelige bok Our Cosmic Habitat (2001):

”Den størrelse vi tradisjonelt kaller universet… kan være bare et lite element, et atom, i et uendelig og fantastisk variert ensemble. Hele ‘multi­verset’ kan være styrt av et sett funda­­men­tale prinsipper, men det vi kaller naturlover vil ikke være annet enn lokale vedtekter, resultat av fortidens tilfeldigheter under de første øyeblikk etter vår egen spesielle Big Bang.

I denne boken vil jeg argumentere for at multivers-begrepet allerede er en del av den empiriske vitenskap: vi kan allerede ha vink om andre universer, og vi kan til og med trekke slutninger om dem og om oppskriftene som leder til dem.

Universets finjustering

I et uendelig ensemble ville ikke eksistensen av noen universer som tilsynelatende er finjusterte for å gi plass til liv, overraske noen. Vårt eget kosmiske bosted tilhører opplagt en slik minoritet. Hele vårt univers er en fruktbar oase innenfor multiverset.”

Martin Rees, astronom og astrofysiker med tilknytning til University of Cambridge

I en populærvitenskapelig artikkel eller bok kan man lettvint støtte multivers-ideen. Denne kan fungere som et plausibelt argument på hvorfor man heller bør tilfeldighetsforklare de to kosmologiske finjusterthetene. Slik forsøker man å forklare finjustering tilfeldig og ikke ut fra intelligent design. Men når man ser nærmere på de to teoriene som multivers-idéen er basert på, rakner det fort.

Teorien om kosmisk inflasjon

Denne teorien skulle som tidligere nevnt (se kapittel 6) hjelpe Big Bang-modellen med å forklare hvorfor universet er så flatt som det er. Teorien går ut på at rett etter Big Bang skal universet i løpet av noen brøkdels sekunder ha ekspandert ekstremt fort. Størrelsen er beregnet å ha økt minst 10⁷⁸ ganger.

Under den senere ekspansjon skal universet under bestemte kritiske betingelser ha generert interne baby-universer. Hver av disse begynner også å ekspandere. De ekspanderende baby-universene vil senere kunne utsettes for de samme kritiske betingelser som moderuniverset. Dette resulterer i at hver av dem igjen genererer sine egne baby-universer. Og slik fortsetter genereringen av baby-universer i det uendelige…

Hver ny generasjon av baby-universer har langt langsommere begynnertempo enn sitt eget moder­univers. Derfor er det ingen fare for å ‘kollidere’ i moderens yttergrenser.

Hvert av baby-universene vil ha sin egen unike energi/masse-konfigurasjon. Så før eller senere vil det angivelig dukke opp et baby-univers (vårt!) med akkurat den rette konfigurasjon for å danne et potensial for at karbonbasert liv i en senere fase kan oppstå (gitt en rekke andre og helt uavhengige betingelser). Hvor imponert bør vi bli?

Hvert baby-univers genererer senere sine egne interne baby-universer.

Strengteorien

Strengteorien er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste bygge­steiner, og som prøver å forene kvantemekanikk med den generelle relativitetsteorien for å finne den endelige ‘teorien om alt’.

Jeg vil ikke en gang prøve å formulere en forenklet pop-versjon av Meyers forenklete pop-versjon av strengteori. Det blir for innfløkt og plasskrevende. La det være sagt at den opprinnelige versjonen av strengteori opererte med intet mindre enn 26 dimensjoner. Det finnes ikke fnugg av evidens for 22 av dem.

Senere ble tallet riktignok redusert til ti. Multivers-komponenten ved strengteorien ble først betraktet som en uønsket kvise. Senere oppdaget noen naturalist-smartinger at de hadde et konseptuelt gullegg foran seg.

De som støtter multivers-idéen bør også forklare hvorvidt det er med utgangspunkt i teorien om kosmisk inflasjon eller strengteorien. Teorien om kosmisk inflasjon tillater bare at man tilfeldighets­forklarer den første kosmologiske finjustertheten. Strengteori tillater bare at man tilfeldighetsforklarer den andre kosmologiske finjustertheten.

For å kunne tilfeldighets­forklare begge finjusterthetene, har de mest frelste naturalistiske fysikerne begynt å utvikle en syntese av de to teoriene. Syntesen har fått navnet ‘inflationary string landscape model’. Denne syntesen krever så mange abstrakte postulater at det blir hinsides absurd. Man minnes hva Den hvite dronningen sa til Alice i Lewis Carrols eventyrbok Gjennom speilet (1871): «Noen ganger har jeg trodd på hele seks umulige ting før frokost.»

Den hvite dronningen og Alice

Både teorien om kosmisk inflasjon og strengteorien har mislykkes stort i å løse de problemer som de var konstruert for å løse. Begge teoriene er fulle av besynderlige ad hoc-hypoteser, som ikke tåler et møte med Ockhams barberkniv.

Et grunnleggende problem med kosmisk inflasjon og strengteorien

I tillegg hevder Meyer at begge teoriene i praksis støtter og forsterker intelligent design-hypotesen fremfor å undergrave den. Dette fordi de krever en enda høyere grad av finjusterthet enn den finjusterthet som de skulle bortforklare!

Og som om ikke dette skulle være nok, så gjenstår naturligvis å forklare opphavet til den funksjonelle informasjonen i DNA’et. Dette inkluderer både urcellen og de senere evolusjonære kvante­sprang.

Mer om The Return of the God Hypothesis

Dette var den femte artikkelen i en artikkelserie av Rolf Kenneth Myhre om Stephen C. Meyer sin populære bok, Return of the God Hypothesis. Her kan du lese første, andre, tredje  og fjerde artikkel.