Visste du at hypotesen om Gud oppstod på ny igjen på 1900-tallet?
Dette er den andre artikkelen i en artikkelserie av Rolf Kenneth Myhre om Stephen C. Meyer sin bok, Return of the God Hypothesis. Den første artikkelen handlet om hvem Stephen C. Meyer var, hans tidligere bøker og ga en en oversikt over mulige årsaksforklaringer som finnes for at Gud eksisterer. I denne artikkelen kan du lese en oppsummering av de seks første kapitlene i boken.
Kapittel 1-3: Verdensbildet i moderne vitenskap
Disse kapitlene tar for seg hvordan det jødisk-kristne verdensbildet inspirerte til den moderne vitenskap. De viser hvordan vitenskapelig materialisme så overtok og førte til at teologi-inspirert vitenskap gikk av moten. Fysikkens og astronomiens store pionerer som Nikolaus Kopernikus (1473-1543), Galileo Galileo (1564-1642), Johannes Kepler (1571-1630) og Isaac Newton (1642-1726) trodde inderlig at de var kalt til å finne evidens for Gud i den fysiske verden.
Del II: Naturvitenskapen gjenopptar hypotesen om Gud
Del II består av syv kapitler (kap. 4-10) om hvordan oppdagelsene innen fysikk og kosmologi de siste femti årene sterkt indikerer at universet er designet. Universet er designet både for storskala-strukturer (galakser, stjerner og planetsystemer) og for dannelsen av karbonbasert liv.
Kapittel 4-5: Fysikeres oppdagelser på 1900-tallet
Meyer gir en historisk gjennomgang av kosmologenes og fysikerne oppdagelser og konklusjoner på 1900-tallet. Han går inn på Einsteins spesielle og generelle relativitetsteori og evidensen for at universet ekspanderer. Dette var utgangspunktet for teorien om et opprinnelig Big Bang, osv.
Kapittel 6: Kosmisk singularitet og kosmisk inflasjon
Kosmisk singularitet
I begynnelsen av 1970-tallet lanserte en trio bestående av den britiske matematiske fysiker Roger Penrose, den britiske teoretiske fysiker og kosmolog Stephen Hawking og den sør-afrikanske kosmolog George F. R. Ellis teoremene om den kosmologiske singularitet, dvs. det ‘noe’ som var før Big Bang. Big Bang representerer selve skapelsesøyeblikket der universet, materie og energi, tid og rom, for første gang oppstår og begynner.
Hawking og Ellis (1973) mente at de kunne beskrive universet bakover i tid til det hadde en radius på mellom 10-33 og 10-12 cm. Når det gjelder universets tilstand før det, måtte de si pass. Det som har betydning her, er at de tre skapte akademisk konsensus om at universet hadde en begynnelse i tid.
Trioen bak den kosmologiske singularitet
Kosmisk inflasjon
Denne konsensus varte ikke så lenge, for i 1979 fremmet den amerikanske fysiker Alan Guth teorien om kosmisk inflasjon. Teoriens formål var å hjelpe Big Bang-modellen med å forklare hvorfor universet er så flatt som det er. Teorien går ut på at rett etter Big Bang skal universet i løpet av noen brøkdels sekunder ha ekspandert ekstremt fort. Størrelsen er beregnet å ha økt minst 1078 ganger.
I de kommende årene ble det utviklet flere versjoner av denne teorien. Fysikere var preget av usikkerhet om hvorvidt universet hadde hatt en begynnelse i tid. I 2003 lanserte imidlertid Guth sammen med to andre fysikere, Arvind Borde og Alexander Vilenkin, det som har fått navnet Borde-Guth-Vilenkin-teoremet.
Dette teoremet gikk dypere enn noe av det foregående. Det viste at alle kosmologiske modeller der ekspansjon forekommer, teorien om kosmisk inflasjon inkludert, forutsetter at universet har hatt en begynnelse i tid.
Dermed fikk Hawking-Penrose-Ellis-teoremene om kosmisk singularitet støtte, men denne gang uten å bli begrenset av bestemte energibetingelser. Det ble på ny skapt akademisk konsensus om at universet hadde en begynnelse i tid.