I lang tid har myten om konflikt mellom religion og vitenskap eksistert. Myten er en historie om forskere som helter i kamp mot religiøs overtro. I en av de viktigste aktene fra denne historien har vi fortellingen om en vitenskapsmann som levde for 400 år siden. Men hva om historien er feil?
Artikkelen ble først publisert på JesusPeople.no.
En fortelling om tro og vitenskap
Det sies at de som forteller historier styrer verden. Historiefortelling er ikke nøytral, og blir ofte brukt aktivt for å forme holdning og livsvalg. Her er én fortelling om religion og vitenskap som har preget verden i lang tid:
“På slutten av 1500-tallet hadde den moderne vitenskapen begynt å tatt form. Vitenskapsfolk som Galileo Galilei var i front, og var kalt til å opplyse samfunnet, som nå endelig var på vei bort fra den mørke middelalderen. Religion hadde holdt sin klamme hånd på folk i hundrevis av år, nå var det vitenskapens tur.
Dette var starten på at vitenskapen skulle ta over for folks religiøse overtro. Endelig skulle kunnskapen bli basert på fakta, det vi faktisk kan se og observere, og som gir logisk mening. Det at Galileo Galilei ble forfulgt av de kristne viser hvordan tro og vitenskap har vært i konflikt i hundrevis av år.”
Hvorfor mange forskere tror at det er konflikt mellom tro og vitenskap
Mange tenker som over når det gjelder historien om religion og vitenskap. Da sosiologen Elaine Howard Ecklund intervjuet forskere ved eliteuniversiteter fant hun ut at mange refererte til “Galileos tortur i inkvisisjonens hender som et sentralt bevis for at religion og vitenskap er i uforanderlig konflikt.
Galileo blir altså for mange forskere selve symbolet på at tro og vitenskap er i konflikt. Nå er det ikke historisk grunnlag for å hevde at Galileo ble torturert av noen, men dette er ikke det viktigste nå. Et viktigere spørsmål for oss er om historien om Galileo Galilei kan være helt misforstått? Kan det være at et av de viktigste bevisene forskere bruker for å tro at religion og vitenskap er i konflikt, er basert på en myte?
Fire grunner til at historien om Galileo Galilei ikke viser at tro og vitenskap er i konflikt
1. Galileo var en kristen
Ut fra hvordan historien om Galileo noen ganger blir fortalt skulle man trodd Galileo Galilei var en ateist, eller i det minste en agnostiker. Men han var en kristen. For ham var ikke kristen tro bare noe han tilfeldigvis støttet, som en slags kulturkristen, fordi han tilfeldigvis var født inn i en kristen kultur. For Galileo var den kristne troen viktig. Da Galileo oppdaget Jupiters måner i 1610 skrev han,
«av uendelig takk til Gud for at det har behaget ham å la meg bli den første iakttager av så vidunderlige og for alle århundrer skjulte ting.»
Galileo argumenterte tydelig for at heliosentrismen ikke undergravde Bibelen. Faktisk var det slike teologiske argument som gjorde at han i urgangspunktet kom i konflikt med Paven. Som matematiker og fysiker så han på naturlovene og matematikken som underlagt Gud:
“Naturens lover er skrevet av Guds hånd i matematikkens språk.”
Historien om Galileo er altså ikke historien om det overnaturlige vs. naturalisme eller religion vs. vitenskap. Galileo var en overbevist, bibeltroende kristen som kom i konflikt med Den Romersk Katolske Kirke på grunn av andre grunner, som vi nå skal se.
2. Galileo argumenterte ikke mot Bibelen, men mot Aristoteles
Vi ser ikke i Galileos argumentasjon at han argumenterer mot Bibelen eller kristen tro. Det han derimot argumenterte mot, var en aristotelisk kosmologi. Sagt annerledes mente Aristoteles at jorden var universets senter. Aristoteles, som ikke var en kristen, men en gresk filosof fra antikken, ble høyt aktet av de aller fleste lærde frem til Kopernicus og Galileo på 1500-tallet. Kirken leste så bibelvers i lys av Aristoteles, og reagerte derfor da Galileo forstod universet, og dermed enkelte bibelvers, på en annen måte.
En annen grunn til at Kirken reagerte så sterkt som den gjorde har trolig å gjøre med Galileos retorikk. Han brukte gjerne sarkasme og latterliggjorde pavens nærmeste. I tillegg publiserte han på italiensk, og ikke latin, som var vanlig på den tiden. Slik ble han mer tilgjengelig for folk flest, men samtidig mer upopulær blant de lærde.
Det er også verdt å merke seg at mange av Galileos sterkeste forsvarere tilhørte Kirken, mens mange av hans argeste kritikere var fysikere ved universitetene. Tidligere matematikkprofessor ved University of Oxford, John Lennox, sier at Galileo blant annet ble støttet av astronomer blant jesuittene, mens flere ikke-kristne kritiserte ham:
“… han ble sterkt motsagt av sekulære filosofer som var rasende på grunn av hans kritikk av Aristoteles.”
Lennox oppsummerer så hva konflikten rundt Galileo handlet om:
“Galileos vitenskapelige argumenter var truende for aristotelianismen som gjennomsyret akademia.”
3. Galileo fulgte en lang kristen tradisjon
Noen kan innvende og hevde at Galileo Galilei bare fulgte Bibelen. Men Bibelen selv sier ikke at jorden er universets sentrum eller at solen snurrer rundt jorden. Relevante bibelvers kan tolkes på forskjellige måter, og gir god mening å forstås mer metaforisk.
Det å forstå at en rekke bibelvers ikke er ment rent bokstavelig (slik mye annen litteratur åpenbart heller ikke er ment bokstavelig) var vanlig i den kristne tradisjon. Augustin og Origenes er bare noen eksempler på mange teologer som på flere områder ikke tolket Bibelen bokstavelig. Galileo var altså ikke en rebell i så måte. Han fulgte en tradisjon for å ikke tolke Bibelen bokstavelig i alle ting, fordi Bibelen åpenbart ikke var ment å forstås bokstavelig i alt som stod. Nettopp Augustin var en Galileo siterte i sin debatt med Den Romersk-Katolske Kirke på den tiden.
4. Konflikt med Kirken betyr ikke konflikt mellom tro og vitenskap
Opp gjennom tidene har den offisielle Kirken flere ganger gjort dumme ting. Enten vi snakker om Den Romersk-Katolske Kirke, Den Ortodokse Kirke eller protestantiske kirkesamfunn er de fleste representanter for disse enige i at ikke alt som er gjort fra offisielt hold er eksemplarisk eller bra. Flere ganger har Kirkene forfulgt andre troende. Dette er altså, som i tilfellet med Galileo, eksempler på at bekjennende kristne har oppført seg stygt mot andre bekjennende kristne. Noen ganger har de også behandlet ikke-kristne dårlig. Slike tilfeller er tragiske.
Likevel viser ikke historiene om hva den formelle Kirken tidligere har gjort at tro og vitenskap er i konflikt. De viser oss heller at mennesker gjør dumme ting, og at de også kan bruke teologiske og åndelige argumenter for å forsøke å rettferdiggjøre det. De kan gjerne også handle i god tro, basert på misforståelser, og dermed gjøre mye dumt.
At mennesker som sier de tror på Gud gjør mye dumt er dumt, men det viser ikke at Gud ikke eksisterer.
Fortellingen om hvordan Galileo Galilei ble forfulgt er trist. Men den viser oss ikke at tro og vitenskap er i konflikt. Det den viser er at folk lar seg blinde av filosofier, åndeliggjør handlingene sine for å rettferdiggjøre dem og at bekjennende kristne kan forfølge andre kristne.
Kristen tro ga grunnlaget for moderne vitenskap
Galileo Galilei var bare en av mange kristne som la grunnlaget for moderne vitenskap. John Newton, Robert Boyle, John Ray, Johannes Kepler og Francis Bacon er eksempler på noen kjente forskere fra tidlig moderne tid som trodde på Gud og som la grunnlaget for dagens vitenskap. Fordi trodde på en Gud forventet de orden i skaperverket, og de forventet å finne naturlover. Slik kan vi si at i stedet for at kristen tro er i konflikt med vitenskap var det kristen tro som ga grunnlaget for moderne vitenskap. Som vitenskapsfilosof ved Princeton University, Hans Halvorson, påpeker, gir teisme et bedre filosofisk grunnlag for vitenskap enn ateisme.
Kristen tro gir bedre grunnlag for å finne sannhet
Som filosofen Alvin Plantinga har vist, er det ateisme, ikke teisme, som har problemer med å gjøre rede for antakelsen om at det er mulig å finne sannhet. En ateist vil tenke at vi bare er et resultat av en ikke-guidet utvikling uten noen hensikt. Ifølge en ateistisk utviklingsteori er selv vår hjerne, og dermed også våre tanker et resultat av naturlig seleksjon. Ifølge prinsippet om naturlig seleksjon har naturen valgt ut de evnene som er mest fordelaktige for en organismes overlevelse.
Naturlig seleksjon bryr seg ikke om “sannhet”, men favoriserer de egenskapene som gir deg de beste mulighetene for å overleve og gi genene dine videre. Mange tanker og handlinger kan være nyttige uten å være sanne. Ifølge et ateistisk verdensbilde er altså hjernen vår utviklet til å tenke og velge det som er nyttig, uavhengig av om det er sant. Hvorfor skal vi da, ifølge et slikt verdensbilde, tro at hjernen hjelper oss i å finne sannhet? Hvis naturalisme (den ateistiske ideen om at det materielle er alt som eksisterer) er sant har vi ingen grunn til å tro at det er sant.
Et kristent verdensbilde forteller derimot at vi er skapt i Guds bilde. Gud, som er Sannhet, har gitt oss mulighet til å søke og finne sannhet. Galileo Galilei søkte sannheten, inspirert av sin Skaper, og det har vi også grunnlag for å gjøre!
Kilder
Can Science Explain Everything? av John Lennox
Confronting Christianity: 12 Hard Questions for the World’s Largest Religion av Rebecca McLaughlin
Dictionary of Christianity and Science av Paul Copan m.fl.
The Making of an Atheist. How Immorality Leads to God av James Spiegel
Warranted Christian Belief og Where the Conflict Really Lies. Science, Religion, and Naturalism av Alvin Plantinga