Myten om konflikt mellom religion og vitenskap
I lang tid har offentligheten fremmet en myte om at det er konflikt mellom religion og vitenskap. Grunnlaget for myten ble lagt gjennom to bøker av John William Draper og Andrew Dickson White for rundt 150 år siden. De fleste vitenskapshistorikere er enige om at disse bøkene formidler vitenskapshistorien feilaktig og at hele tesen om konflikt mellom religion og vitenskap må forkastes.
Men hva da med vitenskapsfolk? Tror de på Gud, eller er det slik at de som bruker mye tid på vitenskap naturlig vil slutte å tro på Gud, fordi en slik tro er anti-vitenskapelig?
Hvor mange vitenskapsfolk tror på Gud?
Ifølge Pew Research tror 33 % av alle vitenskapsfolk på Gud, mens 18 % tror på en høyere kraft. 41 % av alle vitenskapsfolk tror ikke på Gud eller en høyere makt. Disse undersøkelsene ble gjort i 2009, i USA, før den nye ateismen begynte å miste sin innflytelse. Selv om det ikke finnes helt ferske tall viser dette uansett at over halvparten av alle vitenskapsfolk tror på Gud eller en høyere makt.
Undersøkelsene til Pew Reasearch tyder på at færre vitenskapsfolk enn andre tror på Gud. I USA er det bare 4 % av folk flest som ikke tror på Gud eller en høyere makt, mens blant vitenskapsfolk er tallet 40 %.
Hvorfor tror færre vitenskapsfolk på Gud?
Nå vet vi ikke hva som ville vært tilfelle i Norge, da lignende statistikk ikke eksisterer. Likevel vil nok noen hevde at grunnen til at såpass mange vitenskapsfolk ikke tror på Gud er at de er mer opplyst og smarte enn befolkningen ellers. Og dermed ender de opp på den rette konklusjonen om at Gud ikke må finnes. For Gud har jo aldri blitt observert, vil man gjerne påpeke. Dette er én tolkning av tallene. Finnes det andre, bedre forklaringer?
1. Også vitenskapsfolk tror på myter
Forskere er ikke nøytrale vesener som alltid avslører feil argumentasjon. Nei, de kan like gjerne bli lurt til å tro noe som ikke stemmer. Ofte stoler de bare på det de hører fra andre eller leser i en bok. Veldig mange forskere er også bare eksperter på sitt snevre felt. De har gjerne ikke lest seg opp på andre relevante felt når temaet er religion og vitenskap, som filosofi og historie. Som nobelprisvinner Richard Feynman har sagt,
“Utenfor sitt spesielle eksperområde er forskere like dumme som andre folk.”
Richard Feynman
Skal man uttale seg om noe er det altså en fordel om man har lest seg opp på, og tenkt grundig over, det man skal si noe om. Forskere som ikke gjør det risikerer å uttale seg på grunnlag av lånt autoritet, som om ekspertise innen naturvitenskap automatisk gjør deg til en god filosof eller teolog.
2. Gruppetenkning
Ingen er immune mot andre menneskers holdninger. Vi blir påvirket av andre, enten vi er bevisst det eller ikke. Ønsket om å passe inn i en gruppe står også sterkt i oss. For en forsker kan det oppleves avgjørende å bli akspertert i gruppen av forskere. Dette handler både om å føle at man passer inn, og om å få store posisjoner og forskningsmidler.
Hvis scientisme (den sekulære ideen om at bare vitenskap kan gi oss kunnskap) står sterkt blant en gruppe forskere, er det naturlig at mange vil tilpasse seg disse ideene. Man vil jo ikke bli beskyldt for overtro! Går man derimot grundigere inn i slike ideer kan vi avsløre dem som feilaktige og selvmotsigende.
Tro på Gud la grunnlaget for vitenskap
Moderne vitenskap startet i det kristne Vesten for rundt 500 år siden på grunn av de jødekristne antakelsene som gjennomsyret samfunnet. Vitenskapen kunne ha startet i Egypt, de de hadde klart å lage imponerende pyramider. Vitenskapen kunne også startet i Kina, der man hadde funnet opp kruttet og kompasset.
Ifølge vitenskapsfilosof Stephen C. Meyer er det spesielt tre jødekristne antakelser som var avgjørende. For det første trodde man at skaperverket var mulig å undersøke, fordi Gud som hadde skapt naturen, også hadde gitt mennesket intelligens. For det andre skapte gudstroen en forventning om en viss lovmessig orden, noe som var viktig for å fastslå naturlover og å bruke matematikk for å beskrive det man observerte. For det tredje trodde man at Gud var fri til å skape slik han selv ville.
Dermed kunne man fritt undersøke universet uten å på forhånd ekskludere visse forklaringer som brøt med filosofiske tradisjoner. Naturen ble dermed sammenlignet med en bok som var mulig å undersøke og forstå, ikke som noe fullstendig kaotisk uten noen slags mening.
Det er ingen grunn til å tenke at vitenskap og tro må ekskludere hverandre. De fleste forskere i vitenskapens tidlige tid var kristne. Også i dag finnes mange kristne forskere som ser en sterk harmoni mellom sin egen tro og vitenskapen.
Den tyske fysikeren og nobelprisvinneren Werner Heisenberg sammenlignet vitenskapens virkning med et glass med drikke:
“Den første slurken med vitenskap vil gjøre deg til en ateist. Men på bunnen av glasset venter Gud på deg.”
Werner Heisenberg
Teksten ble opprinnelig publisert på Verdinytt.