Er det materielle alt som finnes?
Mange mener at det er åpenbart at det eneste som kan finnes, er det materielle. For det er bare det vi kan sanse. Dette kalles materialisme. Tror du at noe mer enn det materielle finnes, er du overtroisk. Men er det så lett?
Sist uke fikk Jon Fosse nobelprisen i litteratur. Det var 95 år siden en nordmann sist fikk prisen, og da gikk den til Sigrid Undset. Som Undset bekjenner også Fosse seg som kristen. Fosse fikk prisen for sine ord om det som ikke kan sies, men har Fosse også sagt noe om materialismen, ideen om at det materielle er alt som finnes?
I en NRK-dokumentar med Hans Olav Brenner fra 2019 fikk han spørsmålet:
“Den religiøse opplevelsen du hadde som barn, forholdet til troen i dag, tanken om hvor det du skriver om kommer fra osv.
Hvis alt bare er innbilling og tull og tøys da, lever du godt med den usikkerheten man vel må ha i livet?”
Hans Olav Brenner
Brenner spør mer filosofisk i slutten av dokumentaren,
“Men kva som ikke er innbilling, då? Er ikkje alt i ei viss tyding innbilling?”
Jon Fosse
Ja, er bare alt tull og fanteri? Er alt bare oppspinn? Fosse sine retoriske spørsmål ender ikke der vi kanskje skulle ha forventet det, i en relativistisk virkelighetsforståelse. For når er det at alt bare blir innbilling? I hvilken slags “tyding” er alt innbilling?
“Om ein definerer røyndomen reint materialistisk, så er jo alt berre vas. Kva skal ein då med Bach? Hiv han vekk. Opplevinga folk får av musikken. Vekk med det.
Vekk med den beste poesien. Det er jo ikkje kvantifiserbart eller vitskapleg i den tydinga. Men det betyr ikkje at det ikkje finst. For meg er det heilt innlysande.”
Jon Fosse
Det viktigste i livet finnes ikke, ifølge materialisme
Hvis det eneste som finnes er det materielle, ville Fosse sin litteratur, all annen litteratur og all musikk og kunst bare vært innbilling. Våre følelser ville ikke vært annet enn kjemiske reaksjoner. Selv matematikk og logikk hadde bare vært innbilling, for heller ikke det er materielt.
Tror man at det eneste som eksisterer er det materielle, må man si at det viktigste i livet ikke finnes. Det er bare en illusjon. Selv de vi er glade i er bare materie. En slik reduksjonistisk virkelighetsforståelse kan gi inntrykk av å være vitenskapelig, men det er en filosofisk idé. Og er det en idé, er det ikke materielt. Ut fra påstanden til denne ideen (“bare det materielle finnes”), finnes derfor heller ikke ideen. Det er bare en illusjon. Så hvorfor tro på ideen?
Hvordan materialisme ikke gir mening
Materialismen stemmer ikke med slik vi opplever verden. Vi opplever verden som mer enn bare det materielle. Det gir intuitivt mening at det må finnes objektiv moral, og at vi mennesker er mer enn bare noe fysisk.
Materialismen fungerer heller ikke i praksis. Det er få ideer som er så deprimerende og livsdrepende som å tro at det meste av det vi verdsetter bare er tull.
Den kristne hip-hop artisten Lecrae rapper i sangen Deconstruction om hvilken effekt en materialistisk verdensforståelse kan ha på livet, der alt i en periode så ut til å falle sammen: «Nothing matters, I’m just matter, I’m just atoms.» Hvis vi bare er materie blir det viktigste i livet vårt bare oppspinn:
- Har du opplevd kjærlighet? Det er bare en illusjon.
- Hva med barna dine, som du er så glad i? De er bare et sett med atomer.
- Mennesker som lider da? Bare fysiske organismer uten sjel og mening, hvorfor bry seg om dem?
Se skjønnhet, sannhet og mening
Vi forstår at virkeligheten er mer enn bare det fysiske. Det må være noe mer enn bare det vi kan ta og føle på, eller det som kan observeres under mikroskopet eller gjennom teleskopet.
Universet gir inntrykk av å være designet fordi det er designet. Og er det designet, har det (inkludert du og meg) en hensikt. Da står det en Skaper bak, da gir det mening at naturen utviser orden, og da er det mer å leve for enn bare det kroppen din skriker etter her og nå. Står Gud bak, kan vi se virkelig skjønnhet, sannhet og mening.