Er vitenskapen materialistisk?
I den vestlige verden er naturvitenskap definert som materialistisk. I henhold til naturalistisk materialisme er det kun to årsaksmekanismer i naturen: Tilfeldige reaksjoner mellom universets materie og dets energi- og disse reaksjoner må skje i henhold til naturlovene. Naturlover beskriver det som allerede eksisterer, og er uten skapende evner. De kan ikke utføre innovasjoner. Det betyr at tilfeldighet blir den store kreative faktor i naturen. Alt har blitt til ved tilfeldighet.
Finnes det en plan?
Det rådende syn på vitenskap utelukker plan, hensikt og mening i vår virkelighet. Dette materialistiske synet bygger på antakelsen at alt i kosmos har sin opprinnelse i materien, i den fysiske del av naturen. Materialismen utelukker således en Skaper, en Gud, og er et ateistisk verdensbilde.
Tro derimot innfører en dimensjon til, og regner med at det finnes noe utenfor vår fysiske realitet. Det kaller vi gjerne metafysisk eller transcendentalt. Alle regner med at det finnes naturlover. For en troende er det naturlig å regne med at de har en metafysisk opprinnelse, noe/noen må ha laget dem- mens en materialist regner med at naturlovene beskriver iboende egenskaper ved universet, og gir ingen forklaring på hvordan det er mulig.
Alle har et verdensbilde
Vi bør ha kjennskap til at enkelte innflytelsesrike mennesker har misbrukt den vitenskapelige metode til å argumentere for filosofiske standpunkter. Den vitenskapelige metode kan bare gi oss vitenskapelige påstander. Vi kan nevne den franske vitenskapsmann og Nobelpris-vinner Jacques Monod som hevdet at «vitenskapen beviser at det ikke er noen hensikt i universet». Men Monods utsagn er ukorrekt. Vitenskapen slik en materialist definerer den, er ute av stand til å si oss noe om plan, hensikt og mening i naturen. Tro blir ofte sett på som det motsatte av vitenskap. Enkelte fremtredende ateister kan fornekte at de har en tro, men de tror på en naturalistisk forklaring av verden. De tror at det ikke finnes noen Gud. De bruker ordet tro hvor det ikke finnes fakta, men det er det vi kaller blind tro.
Alle mennesker har et verdensbilde, som er uttrykk for hva de tror om virkeligheten. Så tro er et generelt menneskelig fenomen.
Mange mener det er en konflikt mellom religiøs tro og vitenskap. Vi må understreke at hvis det foreligger ulike filosofiske utgangspunkt vil man ha en konflikt. I vår del av verden foreligger det en konflikt mellom et materialistisk og et kristent verdensbilde. Disse to verdensbilder er uforenlige, og begge kan ikke være sanne. De gjensidig utelukker hverandre. Den kristne tro har som sitt utgangpunkt at en allmektig Gud skapte himmel og jord, mens materialismen regner med at alt har blitt til av seg selv. Det er viktig at vi forstår at vi lever i en kultur som hevder at vitenskapen har bevist at Gud ikke finnes. Det er nemlig budskapet til ny-ateistene. Derfor er det viktig at man har kunnskap om gode argumenter for Guds eksistens.
Ingenting kan bli til av seg selv
Det faller naturlig å nevne at mange filosofer regner med en Første Årsak. Alt som eksisterer, trenger en årsak til sin eksistens. Ingenting kan bli til av seg selv. Den Første Årsak skapte vår verden. Denne Første Årsak er evig og ikke skapt, og er det vi vanligvis kaller Gud. Han er den ytterste eksistens som alt kommer fra. Derfor kan vitenskapen ikke bevise Gud, men den kan vise spor i naturen som bare en allmektig Gud kan etterlate. Om universet består av grønn ost, atomer, elementærpartikler eller strenger betyr egentlig ingen ting. For uansett hva vitenskapen vil finne så er universet helt avhengig av den Gud som skapte det – Dette er altså en teologisk og filosofisk tilnærming basert på en personlig overbevisning at vi ikke kommer utenom en Første Årsak.
Tror vitenskapsfolk på Gud?
I dag hører vi røster som sier at kristen tro er uforenlig med vitenskap, og at den i realiteten motarbeider vitenskap. Men det er feil. Moderne vitenskap ble båret fram av en rekke vitenskapsmenn som hadde en sterk kristen tro og overbevisning. Vi kan nevne noen få navn: Nicolaus Copernicus, Johannes Kepler, Galileo Galilei, Blaise Pascal, Isaac Newton, Michael Faraday. Seksti prosent av Nobelprisvinnere mellom 1900-2000 var kristne. C.S. Lewis sa:
«Mennesker valgte vitenskap fordi de forventet å påvise naturlover, og de forventet å finne naturlover fordi de trodde på en lovgiver.»
Scientisme: Troen på at bare vitenskap gir oss kunnskap
Francis Schaeffer var en kjent kristen apologet (en som forsvarte kristen tro). Han sammenliknet den nåværende situasjon med et hus i to etasjer. I første etasje var det vi visste med sikkerhet, nemlig vitenskap. Derfor var sannhet lokalisert til første etasje. Første etasje var faktadelen. I andre etasje var våre meninger, våre preferanser, det vi trodde på. Her var religiøs og sekulær tro. Annen etasje ble kalt verdidelen. Et resultat av en slik inndeling av virkeligheten var det syn at det er kun vitenskapen som kan fortelle oss sannheten. Dette kalles Scientisme som hevder at bare den vitenskapelige metode kan gi oss sannheten. Scientisme hevder at etikk, moral, teologi og filosofi bare gir uttrykk for personlige følelser.
Siden vi alle kan bli fortalt at vitenskapen kan gi svaret på alt, er det viktig å forstå at Scientisme ikke er et resultat av vitenskap. Det er ingen vitenskapelige resultater som bekrefter Scientisme. Scientisme er kun uttrykk for radikal materialisme som fornekter plan, mening og hensikt i livet. Scientisme makter ikke å besvare barnslige spørsmål, slik som: Hvor kommer alt fra? Hvordan ble alt til? Hvorfor finnes noe fremfor ingenting? Hva er hensikten med livet? Hvorfor er vi her? Radikal Scientisme forkynner at det vitenskapen ikke kan forklare, må vi oppfatte som illusjoner.
Kan vi stole på tankene våre?
I henhold til kristen tro er mennesket et individ med både en kropp og et sinn. Kroppen er fysisk, mens sinnet er metafysisk. Materialismen fornekter denne dualisme og postulerer at vårt sinn utgjøres av hjernen og ikke er metafysisk. Materialismen avviser at det finnes rent mentale forhold. Da møter vi spørsmålet: Kan vi stole på vårt sinn hvis det ikke er metafysisk? Er vårt sinn pålitelig hvis det er et resultat av en blind evolusjonær prosess uten noen plan eller mening? Selv Darwin undret seg:
«Jeg får alltid en plagsom tvil om de overbevis-ninger som det menneskelige sinn, et sinn som har utviklet seg fra sinnet til laverestående dyr, har noen verdi eller kan være pålitelig»
Charles Darwin
Den kristne vitenskapsmannen John Polkinghorne har sagt at hvis vi reduserer det mentale til fysikk og kjemi, så ødelegges mening. Hvis tanke reduseres til tilfeldige elektrokjemiske nerveimpulser, så kan den verken være rett eller gal. Da kan man ikke ha meningsfulle samtaler eller dialog.
Thomas Nagel, en ateistisk filosofi-professor, sier:
«Hvis det mentale ikke er fysisk, så kan det ikke forklares med fysisk vitenskap. Evolusjonistisk Naturalisme medfører at vi ikke kan ta våre overbevisninger seriøst, inkludert det vitenskapelige verdensbilde som evolusjonistisk Naturalisme selv hviler på»
Den kristne filosof Alvin Plantinga sier at Naturalisme fører til at man verken kan stole på sine sanser eller sin fornuft.
Er det noe vitenskapen ikke kan forklare?
Etter denne gjennomgang kan vi stille spørsmålet: Er det forhold i vår virkelighet som naturvitenskapen ikke kan forklare?
Her nevnes noen forhold:
Vi har allerede omtalt at naturvitenskapen ikke kan forklare enkle «hvorfor» spørsmål:
• Universets opprinnelse.
• Universets fin-innstilling.
• Opprinnelsen til naturlovene. Heller ikke hvordan det menneskelige sinn kan forstå disse lover.
• Livets opprinnelse.
• Opprinnelsen til vår fornuft og bevissthet.
• Moral og etikk. Vitenskapen kan ikke forklare «hva vi bør».
• Objektiv sannhet.
• Gyldigheten av logikk og matematikk.
• Abstrakt tenkning
Det er tryggere å la fornuften navigere enn vitenskapen alene.