Universets opprinnelse

Hva kan best forklare universets opprinnelse? Har universet bare blitt til av seg selv, eller finnes det en skaper bak det hele? I denne artikkelen utforsker Kjell Tveter implikasjonene av det faktum at universet hadde en begynnelse.

Folk i den vestlige verden har trodd at universet var evig og uforanderlig helt opp til begynnelsen av 1900-tallet. Det var det vitenskapen mente, og som Kirken var enig i. Det var de greske filosofer som hevdet dette syn som ble holdt som det korrekte i mer enn 2000 år.

I 1915 holdt Albert Einstein et foredrag om den generelle relativitetsteori som viste at alt hadde en begynnelse. Einstein satte inn en faktor i sine likninger, og ble da kvitt en første begynnelse.

Den russiske matematiker Alexander Friedmann fant at Einstein hadde gjort en regnefeil, og det heter seg at Einstein aldri kunne tilgi seg selv for denne feilen.

Den belgiske pater, fysiker og kosmolog Georges Lemaître gjorde beregninger i 1927 som viste at universet kontinuerlig utvidet seg, og at det hadde startet fra et punkt med høyenergetisk tetthet. Dette punktet kalte han uratom. I dag brukes betegnelsen singularitet.

Den engelske astronomen Fred Hoyle kalte denne singularitet for The Big Bang, som senere har blitt selve betegnelsen for at universet har en begynnelse. Man mener Big Bang skjedde for 13.7 milliarder år siden.

Hva er universets årsak?

Hva er universets årsak? Det er et meget krevende spørsmål som skaper mange sterke følelser. Vi har egentlig bare to muligheter: Enten har universet blitt til av seg selv, eller det er skapt av en allmektig Skaper, av Gud.

Einsteins teori viste at før Big Bang fantes ingenting av det vi kjenner i dag, det var ingen materie, ingen energi, intet rom og heller ikke tid. En av logikkens lover sier at alt som har en begynnelse, krever en årsak til sin begynnelse. En annen av logikkens lover sier at ingenting kan ikke skape noe som helst.

Da kan vi sette opp følgende syllogisme:

• Alt som har en begynnelse, krever en årsak.
•  Universet har en begynnelse.
• Universets begynnelse krever en årsak.

Vi lever i en kultur som har naturalisme som sitt verdensbilde. Naturalismen sier at alt i vår virkelighet kan forklares med naturlige årsaker.

Men det kan ikke gjelde universet siden naturen ble til i Big Bang, og naturen kan derfor ikke være årsaken til Big Bang. Noe utenfor naturen satte det hele i gang. Det kaller vi metafysisk- det som er utenfor vår fysiske virkelighet.

Enkelte naturalistiske vitenskapsmenn følte at Big Bang truet deres verdensbilde, og brukte ord som kvalmende og frastøtende om Big Bang. Redaktøren av verdens ledende naturvitenskapelige tidsskrift, Nature, sa at Big Bang som teori ikke ville overleve de neste 10 år. I dag regnes Big Bang teorien som den rette forklaring på universets opprinnelse.

Nå er universets opprinnelse et engangsfenomen som ikke kan repeteres. Derfor kan vi ikke bruke den vitenskapelige metode til å forsøke å finne svaret på universets årsak. Det blir et valg hver enkelt av oss må ta. Ateister MÅ faktisk mene at universet har blitt til rent spontant av seg selv.

Selv om Big Bang således skaper store problemer for naturalister og ateister, er det et annet forhold ved universet som gir dem enda større problemer: Det som heter universets fin-innstilling. Det viser seg at en stor rekke naturkonstan-ter MÅ ha eksakt den størrelse de har. (Naturkonstanter er tallstørrelser som angir diverse forhold i naturen). Det er noen og 20 slike konstanter som ikke kan avvike noe fra sin nåværende størrelse uten at det skjer dramatiske forandringer. De er altså kritiske. I tillegg er det over 200 konstanter som er viktige, og som kun kan avvike lite grann fra sin nåværende verdi. Man regner med at det er 10⁸⁰ atomer i det synlige univers. Det er et 1-tall etterfulgt av 80 nuller.

Som et eksempel på fin-innstilling kan vi nevne den kosmologiske konstant som kontrollerer hastigheten til universets utvidelse. Den kraften som fører til at universet hele tiden utvider seg, må være i nøyaktig balanse med gravitasjons-kraften for at universet kan fortsette å eksistere. Hvis denne konstant skulle forandre seg ett tilfelle av 10¹²⁰ ville universet opphøre å eksistere. (10¹²⁰ er altså et 1-tall med 120 nuller bak. Ingen av oss har noen formening om hva et slikt tall er). 10^-120 er ett tilfelle av 10¹²⁰. Vi kan ta med et eksempel til: Hvis gravitasjonskonstanten forandres ett tilfelle av 10⁴⁰– som kan skrives 10^-40– ville vårt univers enten trekke seg sammen til en singularitet, eller hastigheten på universets utvidelse ville øke så mye at universet ville gå i oppløsning.

Astronomen Hugh Ross har regnet ut et eksempel på hva 10^-40 er: Hvis man dekker hele Nord- Amerika med mynter, og lar hver mynt lage en stabel av mynter som rekker til månen, 380.000 kilometer unna, og gjør det samme på en milliard kontinenter til, så har man en forskrekkelig stor mengde med mynter! Hvis man gjør én av disse myntene annerledes, f.eks at den lages av gull, vil det å finne denne mynten svare til 10^-40!

Entropi er uttrykk for orden, det motsatte av kaos. I selve Big Bang øyeblikket måtte entropien ha én helt bestemt størrelse for at vårt univers kunne bli til. Hvis vi multipliserer 10 milliarder med 10 milliarder 123 ganger får vi et svimlende stort tall. Hvis man skrev dette tallet på papir, ville papiret fylle en stor del av universet. Hvis entropien i Big Bang avvek kun ett tall av dette tallet, ville vårt univers ikke ha kunnet blitt til. For å si det på en annen måte: Hvis man hadde så mange knappenåler som dette tall angir, og én nål merkes og er annerledes, måtte denne nålen finnes i Big Bang øyeblikket.

Dette betyr at i selve Big Bang øyeblikket måtte en rekke tallstørrelser bli tildelt den korrekte verdi. Hadde det dreid seg om ett tilfelle, kunne tilfeldighet ikke utelukkes. Men når det gjelder mange konstanter og en slik ekstrem grad av nøyaktighet, er intelligent aktivitet klart den beste forklaringen. Den kjente ny-ateisten Christopher Hitchens syntes det var eiendommelig at kristne ikke presenterte fin-innstillings argumentet som et klart gudsbevis.

Lysets hastighet er om lag 300.000 kilometer i sekundet. Den kan ikke endres siden lyshastigheten påvirker mange andre konstanter.  Vi kan undres over mange ting, f. eks. at månen har rett størrelse og korrekt avstand til jorda slik at jorda blir stabil. Det ser ut til at jorda kanskje er den eneste planeten med livsmuligheter. Her er det rett temperatur, rett atmosfære, vann både i flytende, fast og damp form,- som er nødvendig for liv. Jorda vår blir bestrålt av akkurat den del av solspekteret som er forenlig med liv. Det representerer en ekstrem grad av nøyaktighet. Dessuten er jorda beskyttet mot kometer og asteroider av Jupiter som fungerer som en stor paraply.

Det ovenstående er det mange som mener best forklares med skapelse. Universet er blitt til ved en mektig skaperakt. For å bli kvitt denne fin-innstilling er ideen om mange univers blitt til. Multivers er ateisters forsøk på å bli kvitt Gud. Det finnes flere multivers teorier. De bygger på to forhold: Den ene mulighet beror på inflasjon. Man mener at universet rett etter Big Bang i et meget kort tidsrom hadde en ekstra rask utvidelse, kalt inflasjon, hvor det rent teoretisk skulle være muligheter for at mange univers kunne oppstå.  Den andre muligheten bygger på streng teori. Man mener at disse strenger utgjør universets minste byggesteiner. Strengteori innfører flere dimensjoner i vår virkelighet. I tillegg til de fire alminnelige dimensjoner anfører strengteori minst seks dimensjoner til. Stephen Meyer behandler i boken «Return of the God Hypothesis (2021)» multivers meget grundig, og konkluderer med at det er en teori som ikke kan verifiseres, og som byr på mange uløste problemer. Tittelen på Meyers bok anfører at moderne vitenskap faktisk viser at skapelse er en god og aktuell forklaring på universets opprinnelse.