Gir kvantekosmologien til Lawrence Krauss mening?

Hvem er Lawrence Krauss?

Den amerikansk-canadiske Lawrence Krauss (f. 1954) er en teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter av populærvitenskapelige bøker. Han har mye til felles med Hawking både når det gjelder hva han har brukt tiden sin på, og når det gjelder agendaen med å skape kosmogoniske teorier som støtter naturalismen (kosmogoni: teorier om universets begynnelse).

Krauss er en aktiv motstander av ID-bevegelsen i USA, og han beskriver seg selv som en anti-teist. I 2012 ga han ut sin åttende populær­vitenskapelige bok, A Universe from Nothing: Why There Is Something Rather than Nothing. Meyer synes boken er verdt å diskutere, da den representerer den nye ‘trend’ innen naturalistisk kosmogoni og kvantekosmologi.

Lawrence Krauss

Gir kvantekosmologien til Lawrence Krauss mening?

Bokens sentrale tema er «hvordan vi har oppdaget at alle indikasjoner går i retning av et univers som kunne og plausibelt oppsto fra et dypere intet – der selv rommet er fraværende –, et univers som en dag kan vende tilbake til intet…».

Richard Dawkins skrev et etterord der han hyllet boken. Han mente at dens potensielle virkning på kulturen kunne sammenlignes med Charles Darwins Om artenes opprinnelse (1859). Intet mindre.

I Krauss’ kosmogoni  har den kosmologiske singularitet blitt erstattet med ‘intet’. I noen avsnitt skal dette ‘intet’ oppfattes bokstavlig, i andre avsnitt får man vite at ‘intet’ kan ha forskjellige betydninger. Når det gjelder spørsmålet om hva som skal ha forårsaket dette ‘intet’ til å manifestere seg til vårt univers, henviser Krauss til naturlovene.

Er naturlovene skapende eller beskriver de bare?

Stephen Hawking, etter å skiftet mening for n’te gang, skrev i boken The Grand Design (2010): «Universet både kan og vil skape seg selv fra intet, pga. gravitasjonsloven. Spontan skapelse er årsaken til at det er et noe fremfor et intet, hvorfor universet eksisterer, hvorfor vi eksisterer.»

Lawrence Krauss er tydeligvis enig i denne mekanisering av Skapelsesøyeblikket: «Lovene i seg selv krever at vårt univers kommer inn i eksistensen, og begynner å utvikle og utfolde seg».

Meyer påpeker at dette er den nye ‘trenden’ innen kvantekosmologi, å elevere naturlover fra å være beskrivelser av hva som som skjer til å være årsakskrefter til det som skjer. Standardoppfatningen er at de fysiske naturlovene oppsto som et resultat av hva som skjedde under Big Bang; det var ikke naturlovene som forårsaket Big Bang.

Spørsmålet Stephen Hawking aldri besvarte

I A Brief History of Time (1988) stilte Hawking spørsmålet: “Hva er det som pruster ild inn i de matematiske ligningene og skaper et univers for dem som kan beskrives?» Hawking svarte ikke selv på det spørsmålet, og nå over tredve år senere venter vi fortsatt på svar.

Har kvante­kosmologiske spekulative modeller om universets opphav blitt keiserens nye klær, der forfatterne naivt bejubles av akademia og i media fordi deres materialistisk-mekanistiske agenda harmonerer med tidsånden?

Meyer hevder at den svært spesialiserte og komplekse mate­matikken bak de kvante­kosmologiske modellene gjør at forfatterne kan gjemme seg bak dem og slippe unna med svært tvilsomme, til og med absurde, metafysiske påstander.

Selv brukte Meyer tre år på et formelt studieprosjekt som inkluderte lange samtaler med to kollegaer (Bruce Gordon og Brian Miller), samt presentasjoner for spesialister i private konferanser, før han følte seg trygg på at kvante­kosmologi for det første ikke forklarer universets opprinnelse, og for det andre trenger en intelligent aktør som prustet spesifisitet og funksjonell informasjon inn i de matematiske ligningene.

Kapittel 19: ‘Uendelig univers’-kvantekosmologier

Meyer diskuterer i dette kapittelet to kvantekosmologiske tolkninger av den universelle bølgefunksjonen. Generelt kan det sies at slike hypoteser fortoner seg som en ellevill lek med abstrakte idéer og begreper, og at hypotesenes grad av kontakt med den erkjente virkelighet er det aller siste som bekymrer forfatterne.

1. Many-worlds interpretation

Denne kvantekosmologiske tolkning av den universelle bølgefunksjon ble første gang fremmet i 1957 av den amerikanske fysiker Hugh Everett III (1930-1982).

Tolkningen går ut på at den universelle bølgefunksjonen er objektivt reell, og at det aldri har vært noen bølgefunksjon-kollaps. De uendelig mange universer som bølge­funksjonen har som potensial, eksisterer i sine egne separate virkeligheter!

I denne tolkningen er det ikke behov for en observatør som kollapser bølgefunksjonen (slik som i København-tolkningen), og det er heller ikke behov for en transcendent aktør som utløser noe.

2. Mathematical Universe Hypothesis

Denne ‘theory of everything’-hypotesen ble første gang fremmet av den svensk-amerikanske fysiker og kosmolog Max Tegmark i 1998. Han holder fortsatt på å utvikle den. Hypotesen går i korthet ut på at enhver potensiell eller tenkelig matematisk struktur, faktisk er årsak til eksistensen av et representativt fysisk univers.

Det fysiske univers som vi lever i, er altså (sammen med et uendelig antall andre fysiske universer som vi ikke kjenner til) i sin dypeste analyse bare en manifestasjon av en matematisk struktur!

Max Tegmark

Mer om «Return of the God Hypothesis»

Dette var den åttende artikkelen i Rolf-Kenneth Myhre sin artikkelserie som oppsummerer Stephen C. Meyer sin bok, Return of the God Hypothesis. Three Scientific Discoveries that Reveal the Mind Behind the Universe. Du kan lese resten av artiklene her:

1. Intro til «Return of the God Hypothesis»
2. Hvordan naturvitenskapen gjenopptok hypotesen om Gud
3. Universets finjustering oppdaget
4. Livets opprinnelse, DNA-gåten og den kambriske eksplosjon
5. Abduksjon: Hva er den beste forklaringen?
6. Gir multivers-ideen mening?
7. Gir kvantekosmologien til Stephen Hawking mening?