Hva om det beste argumentet for Gud ikke er Bibelen eller opplevelser – men deg selv?
Norges kanskje mest kjente prest, Thor Haavik, kom denne våren ut med boken En god tro. For deg som ønsker å tro – eller som vil bli inspirert i troen. Det oppsiktsvekkende er ikke bare at boken selger – men hva den faktisk argumenterer for: at virkeligheten bærer preg av design.
Haavik bruker 15 sider i boken sin på å fortelle om hvordan virkeligheten roper design. Her er noen av de konkrete eksemplene han peker på.
Den utrolige kroppen
Thor Haavik er tydelig fascinert av menneskekroppen, og peker på utrolige fakta om den:
- Hjertet vårt vil trofast slå tre milliarder ganger om vi lever til vi er 80 år.
- Hjernen vår sender hver dag ut flere meldinger enn alle mobiltelefoner i verden til sammen.
- Blodet tar opp oksygen på flere hundre millioner forskjellige steder ved lungene våre.
- Blodårene i kroppen vår er så lange at de hadde gått 2,5 ganger rundt jorden (ca. 100 000 km) om vi hadde strukket dem ut til en lang snor.
- Ved unnfangelsen multipliserer fosteret seg med en hastighet på 4000 per sekund!
- DNA-et vårt er nedtegnelser på 6 milliarder bokstaver som cellene våre skal styre etter – 2000 ganger lengre enn hele Bibelen.
Les også: Da søppel-DNA begravde Gud
Dette er ikke bare imponerende fakta. Det er strukturer, systemer og informasjon – alt det vi ellers forbinder med intelligens.
En bok blir ikke til av naturlover alene. Naturlover kan forklare hvordan blekk oppfører seg, men ikke hvorfor det danner meningsfulle setninger.
Dette får Haavik til å undre seg:
“Kanskje det beste argumentet for å tro er oss selv?”
- Les også: Bioingeniører om den ultimate ingeniøren
3 vitenskapelige argument for Gud
Haavik stopper ikke ved kroppen. Han løfter blikket – til universet, til jordens finjustering og til livets opprinnelse.
Dette er argumenter som andre, som for eksempel Stephen Meyer i Return of the God Hypothesis, tidligere har forklart grundig. Haavik gjør det derimot treffende konsist.
Universets begynnelse
De fleste kosmologer er i dag enige om at universet hadde en begynnelse. Og noe så stort og komplekst som vårt eget univers blir ikke til av ingenting. Noe eller noen må stå bak.
Haavik viser også til at selv om man skulle foreslå et multivers som forklaring, så må også multiverset ha en absolutt begynnelse, som kosmologene Arvind Borde, Alan Guth og Alexander Vilenkin har påvist.
Les også: Hvorfor multiverset ikke eliminerer en Skaper
Universets og jordens finjustering for liv
For at liv skulle oppstå, måtte betingelsene være finjustert så presist at vi ikke klarer å forstå det. Sannsynligheten er veldig, veldig mye større for at universet var kaotisk enn at det var ordnet for liv.
De skarpeste fysikerne i vår tid, som Roger Penrose og Paul Davies, har kommet frem til at sannsynligheten for at ulike nødvendige fenomener for liv, som for eksempel dannelsen av stjerner, er ekstremt liten. For at stjerner skulle bli dannet, som er avgjørende for at liv skal kunne eksistere, er sannsynligheten 1 etterfulgt av minst tusen milliarder milliarder.
Jorden er også ordnet på en måte som gjør livet mulig. For eksempel spinner jorden rundt sin egen akse i 1670 km/t. Dette gjør at vi får 24-timers døgn med dag og natt, med passelig temperatur for at vi og andre skapninger skal kunne leve.
Livets opprinnelse
I møte med spørsmålet om evolusjon peker Haavik på at evolusjon bare er én teori, og en teori som kristne ikke trenger å tro på.
Men selv om man skulle tro på evolusjon, har man fortsatt noe ved biologien som peker på Gud: Livets opprinnelse.
For hvordan kunne liv oppstå i begynnelsen? Charles Darwins evolusjonsteori svarer ikke på dette. Heller ikke nyere darwinistiske teorier besvarer livets opprinnelse. Det forblir et mysterium.
- Les også: Charles Darwin – trodde han på Gud?
Når vi ellers møter kompleksitet, orden og informasjon, slutter vi at det står en intelligens bak
En bok som kan overbevise moderne nordmenn om Gud
Thor Haavik tror ikke bare fordi han hadde en åndelig opplevelse (selv om han beskriver en slik opplevelse). Han tror på Gud fordi det er gode grunner til å tro. Slik presenterer han det å tro på Gud som noe rasjonelt, som ikke bare handler om man føler for det eller blir overbevist i et svakt øyeblikk i en setting med sterkt press og stor patos-appell.
Dette kan overbevise mange – og gjøre enda flere nysgjerrige.