Mange forbinder intelligent design med kritikk av darwinistisk evolusjonsteori. Men kan designperspektivet også brukes positivt — til å stille nye spørsmål, formulere hypoteser og lede forskning?
En ny fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet BIO-Complexity argumenterer for nettopp dette. Artikkelen er skrevet av fire forskere som forsvarer intelligent design: biokjemiker Emily Reeves, fysiker Brian Miller, evolusjonsbiolog Jonathan McLatchie og geolog Casey Luskin.
Ifølge forfatterne er intelligent design ikke bare et argument om fortiden. Det kan også brukes som en forskningsstrategi i møte med biologiske systemer her og nå.
Hva er intelligent design?
De skriver at intelligent design om å undersøke om visse trekk i naturen best forklares ved en intelligent årsak.
Hvilke trekk kan dette være snakk om?
De peker særlig på fenomener som kompleks og spesifisert informasjon, irreduksibel kompleksitet, målrettet samordning av deler, funksjonelle mønstre og biologiske systemer som ser ut til å være organisert for bestemte formål.
Poenget er ikke bare å si at noe «ser designet ut». Poenget er å undersøke om designperspektivet kan gi konkrete forventninger om hva forskere bør finne i naturen.
Teorier kaper forventninger eller prediksjoner, som er med på å styre hvilken retning forskning bør ta.
BioCosmos har tidligere skrevet om flere eksempler på hvordan ID-perspektivet har styrt forskning positivt. Ett eksempel er den prisvinnende biomekanikeren Stuart Burgess, som sa «Min intelligent design-tilnærming var avgjørende for min suksess.». Burgess forventet smarte biomekaniske løsninger fra det som allerede finnes i naturen, og lot dette inspirere egne oppfinnelser.
Et annet eksempel er hvordan ID-teoretikere forventet minimalt med søppel-DNA lenge før dette ble empirisk verifisert og på tross av at dette var en posisjon som ble latterliggjort av forskere.
Tre typer ID-forskning
Artikkelen skiller mellom tre typer forskning innen intelligent design.
- Teoretisk designforskning. Her arbeider forskere med de matematiske, vitenskapelige og filosofiske grunnlagene for å oppdage design.
- Design-deteksjon. Her undersøker man om bestemte trekk i naturhistorien best forklares ved intelligent årsak.
- Anvendt designforskning. Her brukes designbaserte hypoteser til å undersøke hvordan biologiske systemer faktisk fungerer.
Denne siste formen er særlig interessant, fordi den viser hvordan intelligent design kan brukes som en positiv forskningsstrategi.
Les også: Casey Luskin kommer til Norge – kommer du?
Hva bør vi forvente hvis noe er designet?
Forfatterne hevder at designperspektivet kan lede til testbare forventninger.
Hvis biologiske systemer er designet, bør vi for eksempel forvente å finne målrettet funksjon, høy grad av informasjon, koordinerte deler, gjenbruk av funksjonelle komponenter og løsninger som er optimalisert under flere hensyn samtidig.
Dette er nettopp slik ingeniører ofte arbeider.
Når de undersøker et komplekst system, begynner de ikke med å anta at delene er tilfeldige eller uten funksjon. De spør: Hva gjør denne delen? Hvordan passer den inn i helheten? Hvilken funksjon har systemet?
Artikkelen argumenterer for at en slik designbasert tilnærming også kan være fruktbar i biologien.
Eksempler fra biologisk forskning
Forfatterne peker på flere områder der de mener designperspektivet allerede brukes eller kan brukes til å lede forskning.
Innen proteinforskning handler spørsmålet om hvor sjeldne funksjonelle proteiner er blant mulige aminosyresekvenser, og hvor vanskelig det er å komme fra én funksjonell proteinstruktur til en annen.
Innen genetikk peker de blant annet på såkalte orphan genes og på debatten om «søppel-DNA». ID-forskere har lenge forventet at mye av det som tidligere ble kalt søppel-DNA, ville vise seg å ha biologisk funksjon.
Innen systembiologi brukes organismen som et integrert og hierarkisk system. Her kan designperspektivet oppmuntre forskere til å undersøke hvordan delene samvirker, heller enn å betrakte dem isolert.
Innen biomekanikk kan ingeniørprinsipper hjelpe forskere å forstå biologiske strukturer som ledd, lemmer, føtter, hender, fjær og blodstrøm i hjernen.
Og innen biomimetikk kan studier av naturens løsninger inspirere menneskelig teknologi.
Mer enn kritikk
Den nye artikkelen er interessant fordi den forsøker å flytte debatten om intelligent design fra et rent forsvarsspørsmål til et forskningsspørsmål.
Intelligent design fremstilles ofte som en kritikk av darwinistiske forklaringer. Men forfatterne ønsker å vise at ID også kan være en positiv forskningsidé: Hvis levende systemer er designet, hva bør vi da forvente å finne?
Det er et spørsmål som kan undersøkes.
Intelligent design kan fungere som forskningsprogram
Artikkelen viser at ID-tilhengere ikke bare ønsker å kritisere evolusjonsteori, men at ID-teorien også kan brukes aktivt til forskning. Intelligent design kan være et teoretisk rammeverk for å stille nye spørsmål, gjøre konkrete forventninger og undersøke biologiske systemer med utgangspunkt i funksjon, informasjon og formål.
Du kan lese hele den fagfellevurderte artikkelen om intelligent design som forskningsprogram her.