Materialisme er en ideologi som forsøker å redusere alt til materie. Hva kan historien lære oss om konsekvensene av en slik idé?
Av Bob Perry.
Materialisme, i form av rasisme, nazisme og eugenikk har krevd millioner av ofre ved å brutaliserer dem som de mektige anser som «uegnede». Historien er full av eksempler.
Margaret Sanger og «idioter som truer vår sivilisasjon»
I 1921 organiserte Margaret Sanger den første amerikanske konferansen om fødselsregulering i New York City. Sangers åpenbare rasisme og forsvar av eugenikk var i perfekt samsvar med A Civic Biology.3 Her er Sanger med sine egne ord:
«Regjeringen i De forente stater oppmuntrer bevisst og gjør det til og med nødvendig gjennom sine lover at idioter, defekte, syke, svaksinnede og kriminelle klasser formerer seg i et halsbrekkende tempo. … År etter år brukes det mer penger … på å opprettholde en voksende rase av idioter som truer selve grunnvollene i vår sivilisasjon.»4
Sanger var en av de største forkjemperne for dehumanisering.
Hun mente at måten å beskytte «selve grunnvollene i vår sivilisasjon» på var å kvele den kommende overfloden av «idioter» med alle nødvendige midler.
Hennes viktigste middel var «fødselsregulering», et begrep hun selv fant på.
Sanger var sterkt påvirket av Havelock Ellis, en britisk elsker hun hadde mens hun var i selvpålagt eksil i England for å unnslippe straffeforfølgelse for brudd på seksuelle avvikelseslover i New York City.
Francis Galton og Thomas Malthus
Ellis, arkitekten bak Englands seksuelle revolusjon, hadde hatt en mann ved navn Francis Galton som mentor. Galtons familie var knyttet til en annen britisk familie gjennom felles medlemskap i ulike akademiske og vitenskapelige eliteklubber.
Men de to familiene var ikke bare knyttet sammen sosialt; de var i slekt gjennom en felles bestefar ved navn Erasmus Darwin.
Francis Galton var Charles Darwins halvfetter. Galton var også mannen som myntet begrepet «eugenikk», som han definerte som:
«…gjelder mennesker, dyr og planter. Vi ønsker virkelig å si noen få ord om vitenskapen om å forbedre avlsdyr, som på ingen måte er begrenset til spørsmål om fornuftig parring, men som, spesielt når det gjelder mennesker, tar hensyn til alle påvirkninger som i noen grad bidrar til at de mest egnede raser eller blodlinjer får bedre sjanser til å raskt få overtaket over de mindre egnede enn de ellers ville hatt.»5
Galtons eugenikk var intet annet enn en modernisert anvendelse av Thomas Malthus’ påstand om at det var for mange mennesker i verden og at dette «problemet» kunne løses ved aktivt å eliminere uønskede elementer:
«Hvis vi frykter for hyppige besøk av den forferdelige hungersnøden, bør vi flittig oppmuntre til andre former for ødeleggelse, som vi tvinger naturen til å bruke. I stedet for å anbefale renslighet til de fattige, bør vi oppmuntre til motsatte vaner. I byene våre bør vi gjøre gatene smalere, presse flere mennesker inn i husene og be om at pesten kommer tilbake.»6
Margaret Sanger og vitenskapelig rasisme
Tilbake til Margaret Sanger. Da hun propaganderte for sine ideer om å eliminere «defekte» mennesker, snakket hun ikke bare om de fattige og uutdannede. Hun ønsket også spesifikt «gradvis undertrykkelse, eliminering og til slutt utryddelse av defekte mennesker, det menneskelige ugresset som truer blomstringen av de fineste blomstene i den amerikanske sivilisasjonen».7 Det var målet med «The Negro Project», som hun lanserte i 1939.
Et av styremedlemmene i dette prosjektet var Lothrop Stoddard, en høytstående tjenestemann i Massachusetts Ku Klux Klan, som i sin bok fra 1920, The Rising Tide of Color Against White World-Supremacy, anvendte eugenikk på det han kalte «vitenskapelig rasisme».
En annen venn, rådgiver og medforkjemper for vitenskapelig rasisme sammen med Sanger var Madison Grant. Grant var sentral i å plassere en afrikansk mann, Ota Benga, i et bur sammen med aper og sjimpanser i Bronx Zoo i 1906 for å «demonstrere evolusjonen».8
Darwins forbindelser til eugenikk og rasisme endte ikke med Sanger eller mennene som delte og fremmet de samme ideene.
Da hun grunnla American Birth Control League (som senere ble omdøpt til Planned Parenthood), delte Sanger kontor i New York City med American Eugenics Society og inviterte eugenikere fra hele verden til å publisere artikler i magasinet hennes, «Birth Control Review».
Ga ut «Hitlers Bibel»
Stoddard og Grant skrev ikke bare for magasinet, men ga også ut egne bøker om temaet.
Disse bøkene nådde lesere på den andre siden av Atlanterhavet. Stoddards The Revolt Against Civilization: The Menace of the Under-Man introduserte begrepet «undermenneske» i visse tyske lederes oppfatning av rase. Av den grunn ble Stoddard senere ansett som en av «åndelige fedre» til Nazi-Tyskland.
Og Madison Grants The Passing of the Great Race: Or, The Racial Basis of European History ble også godt mottatt. Den ble opprinnelig skrevet i 1916, og nazistiske ledere beordret den trykket på nytt da de kom til makten.
Ingen ringere enn Adolf Hitler sa at han betraktet «denne boken som min bibel».9
Darwins demon
Det er for enkelt å peke ut Charles Darwin som den gudhatende ateisten som er ansvarlig for alt dette. Næstekjærligheten krever at vi ser på hele historien.
Det finnes tegn på at Darwin anså sin teori som forenlig med kristen teisme.
- Relatert: Charles Darwin: trodde han på Gud?
Han understreket tross alt gjentatte ganger «Skaperen» og «skapelsen» i sine skrifter og benektet at hans analyser skulle sjokkere noens religiøse oppfatninger. Og han avsluttet hver utgave av sin beryktede Origin, utgitt etter 1860, med denne setningen:
«Det er storhet i dette synet på livet, med dets mange krefter, som opprinnelig ble pustet inn i noen få former eller i én av Skaperen.»10
Vi kan også føle medfølelse for sorgen han led etter å ha mistet sin 10 år gamle datter i skarlagensfeber. Hennes død hang over ham resten av livet og overveldet ham med det mest vanlige og ødeleggende spørsmålet mennesker har stilt: «Hvordan kunne en god Gud tillate dette?»
Kanskje var Darwins teori ikke så mye et forsøk på å eliminere Gud helt, men å frita ham fra ansvaret som Skaperen av en verden hvor tilsynelatende grusomme ting skjer.
Nestekjærlighet tillater oss å vise Darwin som menneske litt nåde, selv om vi avviser hans konklusjoner. Men det vi ikke kan gjøre med god samvittighet, er å benekte at det filosofiske grunnlaget for hans teori ga filosofisk dekning til hans intellektuelle etterkommere.
Og det var dette som gjorde det mulig for dem å utføre noen av de mest diabolsk onde handlingene i menneskehetens historie.
Monsterets hoder
Sanger, Galton, Stoddard, Grant og nazistene er alle knyttet til det samme monsteret – en strøm av dehumanisering og død som går fra de materialistiske greske filosofer, gjennom Charles Darwins verk, og rett inn i gasskamrene i Dachau og de rustfrie drapsfeltene til Planned Parenthood.
Darwinistisk evolusjon, rasisme og eugenikk er alle bare forskjellige hoder på materialismens monster.
Darwin slapp det monsteret ut av buret, og 127 år senere takket en annen engelskmann, Richard Dawkins, ham triumferende for å ha «gjort det mulig å være en intellektuelt tilfreds ateist».11
Men som om rasisme og eugenikk ikke var nok, fortsetter monsteret å vokse hoder. I dag har vi «tankeledere» som Yuval Harari, som ekstrapolerer vitenskapen for å forsikre oss om at menneskerettigheter bare er en illusjon:
«Ideen om likhet er uløselig knyttet til ideen om skapelsen. … «Skapt like» bør derfor oversettes til «utviklet forskjellig». Akkurat som mennesker aldri ble skapt, finnes det ifølge biologien heller ingen «Skaper» som «gir» dem noe. Det finnes bare en blind evolusjonsprosess, uten noe formål, som fører til fødselen av individer … det finnes ikke noe slikt som rettigheter i biologien. Det finnes bare organer, evner og egenskaper.»12
Derfra er det en kort vei til å rettferdiggjøre alle former for «barmhjertighetsdrap» som måter å avslutte livet til et utviklet organisme med «verdighet». Eller, hvis død ikke er din greie, lover transhumanister med lignende motivasjon udødelighet hvis du er villig til å vente i kryogenisk dvale til teknologien tillater dem å laste opp hjernen din til «skyen» for å bli lastet ned til en mekanisk vert.
Vitenskap uten sjel
De fleste som forsvarer metodene og målene til vitenskapelig materialisme, forstår ikke eller har ikke mot til å innrømme at ideologien de tilber, er
- kjærlighetsløs fordi den reduserer kjærlighet til en rekke kjemiske reaksjoner
- meningsløs fordi den gjør endelige årsaker til en illusjon
- irrasjonell og deterministisk fordi den avviser bevissthet og fri vilje som illusjoner
- amoralsk fordi den ikke gir objektiv moral noe fundament (se «Har Darwin ødelagt rett og galt?»).
På en eller annen måte smiler og nikker de mens rasjonalitet, formål, kjærlighet og moralsk dyd fjernes fra den menneskelige ligningen, og overser det faktum at alt de har igjen er makt – en makt så fortryllende at den forakter alle begrensninger på bruken av den.
De mektige har en verden å styre. Idioter, bondeknøler, defekte, bondetam og ubrukelige forbrukere kan dra til helvete.
Hvis det noen gang har vært en klarere illustrasjon av aksiomet «ideer har konsekvenser, og dårlige ideer har ofre», er det vanskelig å forestille seg hva det kunne være.
Referanser
1. Noah Adams, «Timeline: Remembering the Scopes Monkey Trial», NPR (5. juli 2005).
2. John G. West, Darwin Day in America (2007), 212.
3. Mange av sammenhengene mellom darwinisme, rasisme og eugenikk er skissert i Seth Grubers The 1916 Project:
The Lyin’, the Witch, and the War We’re In (2024).
4. George Grant, «Margaret Sanger—In Her Own Words» (7. september 2020).
5. Francis Galton, Inquiries into Human Faculty and Its Developments(1883) 24-25.
6. Thomas Malthus, «An Essay on the Principle of Population» (1798).
7. Margaret Sanger, «Apostle of Birth Control Sees Cause Gaining Here», The New York Times (8. April 1923).
8. Madison Grant, Wikipedia.
9. Jonathan Spiro, Defending the Master Race: Conservation, Eugenics, and the Legacy of Madison Grant (2009), 67, 136.
10. Ibid, s. 25 med henvisning til: Charles Darwin, On the Origin of Species by Means of Natural Selection, 6. utgave (1896), 306.
11. Richard Dawkins, The Blind Watchmaker (1986), 6.
12. Yuval Noah Harari, Sapiens: A Brief History of Humankind (2014), 116–117.
Om forfatteren Bob Perry
Bob Perry er utdannet ved U.S. Naval Academy (B.S., romfartsteknikk) og Biola University (M.A., kristen apologetikk). Denne artikkelen ble først publisert i Salvo Mag, og er utgitt på norsk, i omarbeidet format, med tillatelse fra redaksjonen.