Hva med å prøve å forstå hva som ligger bak andres meninger, før man kritiserer meningene deres?
Av Åsmund Reksten Scheie, apologet i BioCosmos
Først publisert på Vårt Land sine nettsider.
Når vi underviser i skolen, lærer vi elevene å forsøke å forstå andres perspektiver. I abortdebatten ser vi hvor vanskelig det faktisk er – Men det virker for meg som om vi ikke en gang prøver.
Nylig uttalte KrFU-lederen (Ingrid Olina Hovland) at hun personlig ville forsøkt å bære fram et barn, også dersom hun ble gravid etter voldtekt. Hun sa ikke at andre må gjøre det samme, men at hun håper flere ville vurdert det. Likevel ble hun møtt med reaksjoner som: «Du er gal!» og «Hvordan går det an å tenke sånn?» For mange er et slikt utsagn helt uforståelig. Men like uforståelig er det for mange konservative at enkelte i den andre enden av debatten ønsker å åpne for abort helt frem mot fødsel i spesielle tilfeller. Verdens helseorganisasjon (WHO) argumenterer for at kvinner bør ha trygg tilgang til aborttjenester uten «unødige begrensninger», noe mange oppfatter som støtte til svært senaborter.
Her står vi altså med to verdensbilder som begge reagerer med vantro på hverandre. Men hvis vi virkelig vil forstå, må vi begynne å lete dypere – etter forutsetningene bak konklusjonene.
Vi hopper over de viktigste kapitlene
Når vi leser vestens filosofihistorie, for eksempel i Ex. phil, ser vi at nesten alle filosofer stiller de samme grunnleggende spørsmålene: Hva er mennesket? Hva er godt og ondt? Finnes Gud? Likevel hopper vi i dag ofte rett til konklusjonene deres – uten å lese kapitlene der de stiller spørsmålene som fører til disse konklusjonene. (Rett og slett fordi det er kun de som er pensum)
Men det er jo nettopp der nøkkelen ligger. Uten å forstå forutsetningene – om man tror på Gud eller ikke, om man mener at moral finnes objektivt eller bare som menneskeskapte verdier – kan vi heller ikke forstå hvorfor vi lander så forskjellig i spørsmål som abort.
To ulike virkeligheter
Hvis man legger til grunn at det ikke finnes noen Gud, står man igjen med mennesket som eneste kilde til mening, verdi og moral. Det er kjernen i moderne eksistensialisme: Det finnes ingen essens før eksistensen. Verdien må skapes, ikke mottas. Da er det naturlig at etikken blir knyttet til konsekvenser – til nytelse og lidelse – snarere enn til en objektiv moral.
Ut fra dette perspektivet kan man forstå at mange ser abort som moralsk forsvarlig. Dersom et foster ikke er selvbevisst, ikke føler smerte, og graviditeten medfører store psykiske, sosiale eller økonomiske belastninger, kan det fremstå som det mest etiske å avbryte svangerskapet.
Den australske filosofen Peter Singer har blitt berømt – eller beryktet – for å trekke dette resonnementet helt ut. Han mener at menneskets verdi avhenger av selvbevissthet og dets evne til å erfare nytelse og smerte. Derfor kan det, i ekstreme tilfeller, være moralsk forsvarlig å avslutte livet til et nyfødt barn dersom det reduserer total lidelse. Det er radikalt – men det er også konsekvent gitt hans utgangspunkt. Jeg forstår han, og er på langt nær enig gitt hans utgangspunkt.
Les også: Skjer eugenikk i dag?
Et annet fundament
På den andre siden står det teistiske, eller konservative, synet. Hvis Gud finnes, og hvis mennesket er skapt i hans bilde, da følger det at menneskeverdet er ukrenkelig – ikke noe som gradvis tilkjennes, men noe som er gitt. Hvis fosteret ikke er en del av kvinnens kropp, men et eget individ med eget DNA og en egen identitet, blir konsekvensene av en abort helt annerledes.
Hvis moralen faktisk er objektiv og forankret i Gud, er det ikke rart at mange reagerer sterkt på abort. Og skal man være konsekvent, vil jo verdien til dette fosteret være unkrenkelig uavhengig om det er en voldtekt eller ikke. For da handler det ikke bare om valg, men om liv og død, om rett og galt i dypeste forstand.
En mer ærlig debatt
Poenget mitt er ikke å vinne debatten, men å løfte den. Når jeg ser hvordan folk reagerer med sjokk og hån overfor meninger de ikke forstår, blir jeg bekymret. Vi roper til hverandre, men stiller sjelden spørsmålene som faktisk betyr noe: Finnes Gud? Finnes det en objektiv moral? Hvorfor mener vi egentlig at noe er rett eller galt?
Jeg ønsker at flere konservative prøvde å forstå grunnlaget for hvorfor noen mener at abort er etisk forsvarlig. Det gir mening gitt deres virkelighetsforståelse. Jeg skulle også ønske at flere også forsøkte å forstå hvorfor noen mener det motsatte. Kanskje er det ikke galskap – kanskje er det bare konsekvensen av å tro at menneskelivet er hellig fra begynnelsen av.
Først når vi våger å stille de dypeste spørsmålene, kan vi ha et ordskifte som handler om sannhet – og ikke bare om hvem som roper høyest.