Believe: New York Times – skribent med bok om kristen tro

Den nye boken Believe: Why Everyone Should Be Religious argumenterer for å tro, basert på blant annet universets finjustering og orden, menneskets bevissthet og overnaturlige erfaringer.

Av Peter Biles, skribent of redaktør ved Center for Science and Culture.

Ross Douthat, som har skrevet kronikker for New York Times siden 2009, er vant til å skrive for en skeptisk leserskare. Han er konservativ katolikk og inntar en unik, eller i det minste svært uvanlig, posisjon i amerikansk litteratur: Han er en religiøs mann som skriver til et generelt ikke-religiøst publikum.

• Les også: Larry Sanger: Å revurdere argumenter for Guds eksistens

Hans nye bok heter Believe: Why Everyone Should Be Religious, utgitt av Zondervan, og også den er i stor grad skrevet med agnostikere eller ateister i tankene. Men religiøse mennesker vil også ha nytte av boken (noe jeg i hvert fall hadde).

Douthats bok er ikke ment som et forsvar for kristendommen spesielt, men som en dytt i retning av religiøs tro generelt, og han bruker flere støttepilarer, komponert i sin rolige og intelligente prosa, for å argumentere for at religiøs tro er rimelig.

Darwinismen og multiverset

Han innleder boken med å snakke om den åpenbare designen i naturen og universets finjustering. Douthat siterer ikke vitenskapsfilosofen Stephen Meyer direkte, men han inkluderer en anbefaling fra Meyer, og det ville derfor ikke overraske meg om han i det minste hadde lest deler av Meyers Return of the God Hypothesis. Douthat diskuterer de iboende begrensningene i det darwinistiske rammeverket, og hvordan det ikke klarer å gjøre rede for selve livets system, eller hvordan livet oppsto i utgangspunktet.

Han peker også på utilstrekkelighetene ved multivers-teorien, og hvordan forestillingen om et uendelig antall universer ikke løser problemet med livets opprinnelse eller finjusteringen av de kosmologiske variablene som muliggjør liv. Selv om Douthat ikke spesifikt nevner den moderne intelligent design-bevegelsen, er åpningskapittelet fullt av omtale av design. Han skriver,

«Akkurat som Darwins teori ikke løste de metafysiske spørsmålene som universets vakkert ordnede eksistens reiser, feier ikke disse trekkene [multivers-teorien] bort Guds vedvarende fingeravtrykk.» (side 36)

Universet har åpenbart ikke oppstått ved en tilfeldighet; en eller annen form for styrt intelligens må stå bak den skjønnheten, ordenen og utformingen som er så tydelig i verden og i hele kosmos.

Å utforske kosmos

Denne forestillingen om «sinn» er utgangspunktet for Douthats neste kapittel. Her utdyper han bevisstheten, materialismens manglende evne til å bortforklare subjektive opplevelser og sinnets tilsynelatende mirakuløse evne til å skape mening i verden rundt oss.

Hvis hjernen vår kun har utviklet seg for å hjelpe oss å holde oss i live, er det merkelig at de samme mentale tilstandene kunne finne opp teleskopet for å utforske kosmos, eller komponere et poetisk mesterverk som Hamlet. Materialistiske forklaringer på bevissthet kommer til kort, og klarer heller ikke å avdekke mysteriet bak våre personlige opplevelser – det noen kaller qualia. Hjernen er unikt egnet til å oppfatte materie og organisere verden i meningsfulle mønstre.

• Les også: Ny bok av Kjell Tveter – Så mye å undre seg over

Douthat bruker også dette kapittelet til å berøre kunstig intelligens. Noen av de mest optimistiske utviklerne av denne nye teknologien er overbevist om at vi kan skape bevissthet i kunstig intelligens og gjenskape prosessene i menneskesinnet.

Selv om AI-entusiastene som tror på dette, kanskje er overbeviste materialister, er det forestillinger om magi og mystikk som ligger til grunn for deres forsøk på å få «ånden inn i maskinen». Kort sagt, sinnets mysterium gjenstår. «Til tross for alle fremskrittene innen hjernekartlegging», skriver Douthat,

«…er sinnet i seg selv fortsatt irreduserbart, en gåte, en mystisk substans i seg selv. Vitenskapen kan fortelle deg hvordan visse atomer i kombinasjon skaper vann eller karbondioksid, eller hvordan masse, hastighet og avstand kombineres for å forutsi bevegelser og baner, men den er maktesløs når det gjelder å fortelle deg hvordan de fysiske elementene i bok og hjerne gir opphav til den personlige opplevelsen av å lese.» (side 47)

Douthat fortsetter med å snakke om «myten om avfortryllelse», og bemerker at selv om dagens intellektuelle konsensus utelukker det overnaturlige eller mirakuløse, opplever folk likevel slike fenomener daglig.

Tao Lin, en romanforfatter og essayist, la nylig ut et lengre innlegg på bloggen sin der han forteller om dusinvis av «paranormale møter», og han innleder innlegget med å understreke hvordan materialismen, med sine iboende begrensninger og skjevheter, er blind for den overnaturlige opplevelseskategorien som de fleste kulturer i verdenshistorien har tatt for gitt.

Et behov for forpliktelse

Den andre halvdelen av boken fokuserer mer på behovet for forpliktelse i en kultur som overvurderer fordomsfrihet og individuell frihet. Hvis vi forblir fordomsfrie til evig tid, vil vi aldri velge et veikart som kan lede oss mot sannheten. Han snakker også mer spesifikt om hvordan man kan navigere når man skal velge religion, og avslutter boken med et personlig vitnesbyrd og et forsvarsskrift for kristendommen.

Douthat gir en medfølende, men inntrengende oppfordring til å ta et bevisst valg til fordel for troen, selv om utgangspunktet kan være et annet enn der han selv ville ha begynt. I en verden som er «gjennomskutt» av skjønnhet og design, og med bevisste sinn som kan forstå tingenes orden, gir Douthat et enkelt, men overbevisende imperativ: Tro.

Denne teksten ble opprinnelig publisert på Evolution News og er publisert på norsk med tillatelse.

Om forfatteren: Peter Biles

Skribent og redaktør, Center for Science & Culture

Peter Biles er utdannet ved Wheaton College i Illinois og har en Master of Fine Arts i kreativ skriving fra Seattle Pacific University. Han er forfatter av Hillbilly Hymn og Keep and Other Stories, og har også skrevet fortellinger og essays for en rekke publikasjoner. Han er født og oppvokst i Ada, Oklahoma, og er skribent og redaktør for Discovery Institute’s Center for Science & Culture.