Det ondes problem blir ofte sett på som den mest alvorlige utfordringen for troen på Gud, eller i det minste troen på den jødisk-kristne oppfatningen av Gud som allvitende, allmektig og god. Men det ondes problem er et falsk dilemma. Les mer om hvorfor under.
Av Keith Hess, førsteamanuensis i filosofi og apologetikk
I sin klassiske artikkel fra 1955, «Evil and Omnipotence», hevder J. L. Mackie at ondskapens tilstedeværelse i verden (ondskap tolket bredt nok til å omfatte alle former for lidelse) viser at troen på Gud er irrasjonell.
Mackie resonerer at hvis Gud var allgod, ville han ønske å stoppe all ondskap, og hvis han var allmektig, kunne han stoppe den. Men ondskap og lidelse finnes. Derfor kan ikke Gud finnes. Å tro at både Gud og ondskap finnes, er altså å tro på to uforenlige påstander.
Problemet kan fremstilles som et dilemma for den troende: enten akseptere Guds eksistens og benekte ondskapen, eller akseptere ondskapens eksistens og benekte Gud.
- Les også: Charles Darwin – trodde han på Gud?
Feilen avslørt
Det ondes problem er et falskt dilemma – en tankefeil som tvinger oss til å velge mellom to alternativer, selv om flere finnes.
Den troende trenger ikke fornekte verken Gud eller ondskapen i verden. Det holder å vise at det faktisk er mulig å tro på begge deler samtidig – at Gud kan være god, selv om verden er ond.
Den kristne filosofen Alvin Plantinga har gjort nettopp det.
Som svar til Mackie forklarer Plantinga at et moralsk perfekt, allmektig vesen kan tillate at ondskap eksisterer hvis han i sin perfekte allvitenhet har en god og moralsk grunn til å gjøre det.
Det kan altså finnes en grunn som gjør det forståelig hvorfor Gud kan tillate det.
- Les også: Hvorfor design ikke betyr perfeksjon
Én mulig grunn til å tillate ondskap
Plantinga foreslår én mulig grunn: at Gud anså menneskets frie vilje som noe av stor verdi, selv om eksistensen av fri vilje muliggjør eksistensen av ondskap.
Dermed finnes det en tredje mulighet: Gud kan tillate ondskap av gode grunner.
Men hvorfor skulle Gud verdsette fri vilje? Bibelen forteller oss at Gud er en som elsker sine menneskelige skapninger og ønsker ekte relasjoner med dem. Det er derfor han ga dem fri vilje, selv om fri vilje innebærer muligheten for at de kan velge det onde.
Relasjoner basert på ekte kjærlighet er ikke mulig med mindre begge parter inngår dem frivillig.
Plantingas svar har fått fotfeste, og religionsfilosofer er nå enige om at det ikke er inkonsekvent å tro både på Guds eksistens og ondskapens eksistens.
Selv Mackie innrømmet at Plantingas tilbakevisning av hans argument var vellykket.
Likevel har innvendingen mot troen på Gud basert på ondskapen ikke forsvunnet. Siden Plantinga har noen filosofer fremmet andre argumenter som forsøker å vise at ondskapens eksistens gjør Guds eksistens mindre sannsynlig.
Selv om jeg mener at kristne har gode svar på disse argumentene, er én ting sikkert: ondskapens eksistens beviser ikke Guds ikke-eksistens.
Kristendommen: Løsningen
Men la oss anta at kristne kunne motbevise alle filosofiske argumenter mot Gud basert på ondskapens eksistens. Dette ville ikke gjøre det lettere å bearbeide ondskap og lidelse på et følelsesmessig nivå. Vi blir ofte målløse når vi konfronteres med den enorme ondskapen vi ser og den dype lidelsen vi opplever i verden.
Det er her evangeliet møter oss – midt i vårt dypeste behov. I møte med lidelsen gir kristendommen ikke bare et svar, men en redning: Jesus Kristus, Guds Sønn, ble menneske, erfarte smerte og urett, bar menneskenes synd på korset, og sto opp igjen. Han lever – og en dag skal han gjøre slutt på alt ondt
Dette, forteller Bibelen oss, er hvordan Gud viste sin kjærlighet til oss. En dag vil han komme tilbake som dommer over alle. På den dagen vil lidelse og ondskap ikke lenger eksistere for dem som er i Kristus.
Om forfatteren: Keith Hess
Keith Hess, PhD, er førsteamanuensis i filosofi og apologetikk ved Oklahoma Baptist University. Han er lidenskapelig opptatt av å veilede kristne i det intellektuelle livet.
Denne artikkelen ble først publisert i Salvo Mag, og er publisert på norsk med tillatelse fra redaksjonen.