Er det bare 1 % forskjell på mennesker og sjimpanser? Ny, banebrytende forskning avslører hvordan tidligere tall har vært feil!
Av Casey Luskin, PhD i geologi og advokat
Påstanden om 1 % forskjell på mennesker og sjimpanser
Hvor mange ganger har du hørt at menneskets og sjimpansens genom er så like at de bare er «1 prosent forskjellige» på DNA-nivå? Dette viser, ble vi fortalt, ikke bare at mennesker og sjimpanser har felles forfedre, men også at mennesker ikke er så spesielle. Dette er et vanlig tema i vitenskapsjournalistikk og andre offentlige diskusjoner.
Tross alt er vi bare litt modifiserte sjimpanser! Dette «faktum» har blitt diskutert så mye at det har blitt det avdøde biologen Jonathan Wells kalte et «ikon for evolusjonen».
Men nå har nye data rapportert i en nylig publisert Nature-artikkel av Yoo et al. omstyrtet denne tidligere påstanden. De nye funnene avslører at menneskelig DNA er langt mer forskjellig fra sjimpansens DNA enn tidligere antatt.
Det burde være store nyheter i vitenskapsverdenen. Men de involverte ser ikke ut til å være interessert i å fremheve oppdagelsen sin. Mer om det senere.
Hvorfor påstanden om 1 % forskjell er feil og misvisende
Gjennom årene har jeg mange ganger diskutert hvorfor denne påstanden om 1 prosent mellom mennesker og sjimpanser sannsynligvis er feil. Den er også misvisende. Uansett hvor like mennesker og sjimpanser er på genetisk nivå, vet alle som har vært i dyrehagen at sjimpanser og mennesker er svært forskjellige. Det er tross alt vi som skriver vitenskapelige artikler om dem – ikke omvendt.
Så sunn fornuft alene tilsier at det er noe misvisende ved dette tallet og hvordan det brukes. Men de nye dataene viser at den tidligere statistikken ikke bare er misvisende. Den er rett og slett feil.
Banebrytende nye resultater
Som jeg vil utdype i en annen artikkel, har dette forskerteamet publisert «komplette» sekvenser av apegenomer som er laget «fra bunnen av» i stedet for å bruke det menneskelige genomet som mal. Som et resultat kan vi for første gang forsøke en mye mer nøyaktig vurdering av den virkelige graden av forskjell mellom menneske- og sjimpansegenomet.
Resultatene er banebrytende:
- Minst 12,5 prosent og muligens opptil 13,3 prosent av sjimpansens og menneskets genom utgjør en «gap-forskjell» mellom de to genomene. Det betyr at det er et «gap» i det ene genomet sammenlignet med det andre, ofte der de er så forskjellige at de ikke engang kan justeres.
- Det finnes også betydelige deler av de to genomene som kan justeres og som viser «korte nukleotidvariasjoner» som bare skiller seg med omtrent 1,5 prosent. Vi kan legge denne forskjellen til «gap-forskjellen» og beregne en total forskjell på 14 til 14,9 prosent mellom menneske- og sjimpansegenomene. Dette betyr at den faktiske forskjellen mellom menneske- og sjimpans-DNA er 14 ganger større enn den ofte siterte statistikken på 1 prosent.
Det er riktig at store deler av det menneskelige genomet fortsatt bare er omtrent 1,5 prosent genetisk forskjellig fra sjimpansegenomet. Vi skal utforske hva det betyr i en senere artikkel.
Men de nye dataene avslører hvor lite dette ene faktum forteller oss om helhetsbildet. Vi vet nå at store deler av de to genomene – faktisk 12,5 til 13,3 prosent av det menneskelige genomet – er så forskjellige at delene antakelig ikke kan sammenlignes og/eller ikke finnes direkte i det ene eller det andre genomet.
Begrave det viktigste
En veldig merkelig ting ved den nylig publiserte forskningen er at denne sensasjonelle oppdagelsen ikke er klart rapportert noe sted i den tekniske artikkelen. Og det er ikke klart angitt at menneskelig og sjimpans-DNA er omtrent 14 prosent forskjellig. Selv en forklarende artikkel i Nature – som vanligvis gjør en god jobb med å oversette tekniske funn for den gjennomsnittlige forskeren – nevner ikke denne enorme oppdagelsen. Du må grave dypt i tilleggsdataene for å finne det. Og selv der er det uttrykt på en uklar måte i teknisk sjargong.
Disse dataene har enorme implikasjoner for den ofte siterte statistikken om at vi bare er 1 prosent genetisk forskjellige fra sjimpanser, og mange mennesker er interessert i dette spørsmålet på grunn av implikasjonene det har for evolusjon, opprinnelse og menneskets unike status.
Likevel virker det nesten som om artiklene ønsker å skjule tallene, slik at de er vanskelige å finne for leseren, enten det er en forsker eller en lekmann.
Hvor vanskelig ville det vært for den opprinnelige Nature-artikkelen eller – enda bedre – forklaringsartikkelen å si at disse nye dataene viser at menneskets og sjimpansens genom er mer 14–15 prosent forskjellige enn 1 prosent?
Og likevel, av en eller annen merkelig grunn, gjorde de ikke det. I journalistikk kalles dette «å begrave poenget» – å plassere hovedpoenget i reportasjen, det mest bemerkelsesverdige faktum, under en haug med mindre viktig ordbruk. Noen ganger skjer dette på grunn av inkompetanse. Andre ganger er det bevisst.
Husk ikonet
Som Jonathan Wells lærte oss, er «ikoner for evolusjon» argumenter for evolusjon som blir gjenbrukt om og om igjen – men som ikke er sanne. Hvordan vet vi at 1-prosentstatistikken er et slikt ikon? Vitenskapsformidler Bill Nye, «The Science Guy», ga et godt eksempel da han skrev i sin bok Undeniable fra 2014:
«Etter hvert som vår forståelse av DNA har økt, har vi kommet til å forstå at vi deler rundt 98,8 prosent av vår gensekvens med sjimpanser. Dette er et slående bevis på at sjimpanser og mennesker har en felles forfader.» – S. 248
Smithsonian Museum of Natural History skriver på sin nettside:
«DNA er derfor spesielt viktig i studiet av evolusjon. Mengden forskjeller i DNA er en test på forskjellen mellom en art og en annen – og dermed hvor nært eller fjernt de er beslektet.
Mens den genetiske forskjellen mellom enkeltmennesker i dag er minimal – i gjennomsnitt rundt 0,1 % – viser studier av de samme aspektene av sjimpansens genom en forskjell på rundt 1,2 %.»
Lignende uttalelser finnes i Smithsonian selv – nasjonalmuseet i USA! – som besøkes av nesten 4 millioner mennesker årlig. Jeg tok dette bildet i 2023 da jeg var på besøk:
En bildetekst under erklærer at: «DNA-bevis … bekrefter … at moderne mennesker og sjimpanser divergerte fra en felles forfader …»
Andre eksempler på misvisende bruk av tall
David Klinghoffer gir en fin oversikt over andre kilder som har sitert denne statistikken:
«Vi deler mer enn 98 prosent av vårt DNA og nesten alle våre gener med vår nærmeste levende slektning, sjimpansen.» (Nature)
«Omtrent 99 prosent av vårt DNA er identisk med sjimpansers.» (Kevin Williamson, National Review)
«De fleste studier indikerer at når genomiske regioner sammenlignes mellom sjimpanser og mennesker, deler de omtrent 98,5 prosent sekvensidentitet.» (Scientific American)
«Mennesker og sjimpanser deler overraskende 98,8 prosent av sitt DNA.» (American Museum of Natural History)
«Mennesker deler omtrent 99 prosent av vårt DNA med sjimpanser, noe som gjør dem til våre nærmeste levende slektninger.» (Science)
«Sjimpanser og mennesker er 96 prosent like, viser genstudie.» (National Geographic News)
Denne statistikken om «1 prosent genetisk forskjell mellom mennesker og sjimpanser» har blitt bredt promotert og er allment akseptert. Det er utvilsomt et ikon for evolusjon. Men Dr. Wells bemerket også at disse ikonene er som «zombier» – de dør ikke så lett. I stedet blir de gjentatt, lenge etter at de har blitt tilbakevist.
Hvis det er sant, kan vi ikke forvente at statistikken om 1 prosent vil forsvinne med det første. Faktisk, som jeg nevnte, gjør den nye Nature-artikkelen det svært vanskelig å finne tallene jeg har sitert her, så jeg mistenker at vi vil fortsette å se zombie-tallet sitert, til tross for hva de nylig publiserte dataene viser. Jeg vil forklare alt dette mer detaljert i en senere artikkel. Foreløpig er det nok å si at den gamle statistikken om 1 prosent forskjell er det siste ikonet for evolusjon som faller. Måtte det hvile i fred.
Om forfatteren: Casey Luskin
Casey Luskin er assisterende direktør og seniorforsker, Center for Science and Culture
Casey Luskin er geolog og advokat med høyere utdanning i naturvitenskap og jus, noe som gir ham ekspertise i både de vitenskapelige og juridiske dimensjonene av debatten om evolusjon. Han tok doktorgraden i geologi ved University of Johannesburg og bachelorgraden og mastergraden i geofag ved University of California, San Diego, hvor han studerte evolusjon inngående både på bachelor- og masternivå. Han har juridisk embetseksamen fra University of San Diego, hvor han fokuserte på første grunnlovstillegg, utdanningsrett og miljørett.
Denne artikkelen har blitt publisert på Evolutionnews.org og er publisert på norsk med forfatterens tillatelse.