Bedre testmetoder vil i framtida kunne skille aktive virus fra fragmenter etter en tidligere infeksjon, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
FRANK KARLSEN, PROFESSOR VED INSTITUTT FOR MIKROSYSTEMER, UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE
Norge har vært et foregangsland når det gjelder nasjonal screening av kreft og kreftregisteret har bygget opp en infrastruktur som andre land har brukt som modell. På sammen måte kan Norge bli et foregangsland i å forebygge pandemier, skriver Frank Karlsen, professor ved institutt for mikrosystemer, Universitetet i Sørøst-Norge.
Fullstendig kontroll med smittsomme virusinfeksjoner kan bare skje i hjemmene. Det betyr at det norske folk må stå sammen for å stoppe pandemien.
Vi er inne i en global pandemi som oppleves svært problematisk for både myndigheter og befolkningen. Covid-19 pandemien har synliggjort behov for en mer optimalisert forebyggende kontroll av alle typer infeksjonssykdommer innenfor primærhelsesektoren i Norge. Det utvikles i dag teknologi som vil muliggjøre langt bedre kontroll med aktiviteten til SARS-CoV-2 – helt inn i våre hjem.
Den nye teknologien vil kunne avsløre når en virusinfeksjon i et menneske, i en gruppe mennesker eller i et gitt geografisk område ikke lenger forårsaker alvorlig sykdom. Et forebyggende hjemmekontrollsystem vil bli rimeligere og mer nøyaktig sammenlignet med dagens metoder for kontroll med pandemier, under forutsetning av at de benyttes på riktig måte.
Dagens metoder finner antistoffer mot SARS-CoV-2 som tegn på gjennomgått infeksjon, eller de detekterer viruset i seg selv som tegn på pågående infeksjon. Slike tester kan være vanskelig å bruke som hjemmetest eller i screeningsammenheng. Årsaken er for lav analytisk sensitivitet og klinisk spesifisitet i store populasjoner.
Et fagråd for forebyggende helseteknologi bør opprettes
Dagens mest nøyaktige metode for Covid-19 diagnostikk er RT- PCR. Metoden påviser virusets arvestoff, men uten å avklare hvordan viruset virker på det aktuelle tidspunktet; om det fortsatt er smittsomt, eller om det bare er rester igjen etter en gjennomgått infeksjon. En hjemmetest bør inkludere muligheten for en tilsvarende nøyaktig avklaring, en avklaring som krever riktig kompetanse fra et uhildet faglig råd – inkludert videre læring og utvikling.
Fagrådet bør ha som mandat å utrede faglige spørsmål, samt komme med anbefalinger knyttet til valg av teknologi for vern, sporing og forebygging av smitte. Fagrådet kan gjennom dette bidra til bedre kontroll med epidemier og pandemier. Fagrådet bør også sikre at vi får et godt nok FDA Norge system (en uavhengig organisasjon som evaluerer kvaliteten til kommersielle produkt som ikke er medisiner eller vaksine), som kan sikre kvalitetssikring og godkjennelse i henhold til alle gitte anbefalinger fra EU, slik de allerede har i mange land.
Norge er på rett vei
Myndighetene i Norge vil kunne trygge framtiden ved å jobbe frem mot et system for hjemmetesting og kontroll av en pandemi. Det handler om å etablere nasjonal screening i Norge med teknologi og systemer som sikrer norske borgere mot pandemier nå og i fremtiden. Norge har vært et foregangsland når det gjelder nasjonal screening av kreft og kreftregisteret har bygget opp en infrastruktur som flere andre land har brukt som modell. På sammen måte kan Norge bli et foregangsland i å forebygge pandemier.
Definisjonen på forebyggende helsekontroll
Definisjonen av begrepet helsekontroll bør utvides og bli bedre. Det finnes fortsatt åpne spørsmål om hva som regnes som optimal hjemmeomsorg, kommunikasjon til hjemmene, prøvetagning, prøvebearbeiding, testing, digital rapportering og digital opplæring. En anbefalt definisjon på forebyggende helsekontroll kan være: «Forebyggende helsearbeid for å utvikle tiltak som kan føre til en reduksjon i sykdom og risiko for sykdom, skader, sosiale problemer og for tidlig død». Det er bedre og billigere å forebygge enn å behandle allerede etablerte skader og alvorlige sykdommer. Den forebyggende helsekontrollen skal søke å øke den objektive nøyaktigheten til metode, teknologi, infrastruktur og system.
Vårt forslag til minimal smitterisiko i Norge
Den beste metoden for å redusere smitterisiko er å teste samtlige i Norge i et slags nasjonalt screeningsprogram. Fagrådet bør se på hvordan systemet og infrastrukturen i primærhelsesystemet kan imøtekomme et slikt testregime og hvordan håndteringen av positive tilfeller skal følges opp. Målet bør være å bedre smittesporingen til den grad at man på en bærekraftig måte kan redusere problemet med smitterisiko. I utgangspunktet skal man kun benytte hjemmetest-teknologier som har tilnærmet 100% nøyaktighet, kombinert med ulike teknologier for å ta prøver hjemme.
Helt nye teknologier må finne sine muligheter
De siste 20 årene har en rekke nye bioteknologimetoder, nanoteknologier, mikromekaniske systemer, databasesystemer, samt kombinasjonen av disse åpnet for en rekke muligheter innen forebyggende helse og miljø. Dette har ført oss fram til en rekke portable lavkost-systemer basert på biosensorer, laboratorier på en brikke-teknologier og total analyseringssystemer som kan kombineres med en mobiltelefon og IoT (internet of things). Både i Norge og internasjonalt ser vi nå begynnelsen på disse muliggjørende teknologiene. Det er derfor svært viktig at disse teknologiene får sin plass i Norge. Hva ny teknologi faktisk er i stand til å gjøre for å forebygge helse og overvåke miljø er ikke kjent i alle fagmiljøer. Flere av de nye løsningene er allerede bedre enn de teknologiene som i dag blir brukt på private laboratorier, forskningslaboratorier og sykehus.
Derfor bør myndighetene etablere et fagråd med et spesifikt og effektivt mandat for å gi råd om hvordan Norge kan etablere en effektiv beredskap med tilgang til de mest optimale teknologiene og de beste hjemmetestene som trengs for å beskytte befolkningen.
Denne teksten er tidligere publisert i Teknisk Ukeblad.