Jørn Dyerberg er en prisvinnende, biolog, lege og forsker. I et intervju for få år siden ble det avslørt at han av vitenskapelige grunner gikk fra å tro på nydarwinisme til intelligent design.
Les en kortere versjon av saken her: Dansk biolog støtter ID
Av Svend Løbner, frilansjournalist
Intelligent design er vitenskap
«Intelligent design er en vitenskapelig disiplin. Ny-darwinisme er noe man velger å tro på.»
Så skarpt og provoserende formulerer professor Jørn Dyerberg resultatet av over 40 års forskning og refleksjoner om livets opprinnelse og funksjoner.
Intelligent design forstås som teorien om at det står en intelligens bak alt liv i universet. Neodarwinisme er en videreutvikling og presisering av Darwins evolusjonsteori.
Jørn Dyerberg ble ferdig utdannet lege i 1964 og har siden 1970-tallet undret seg over funksjonen til sitronsyresyklusen, det vil si den prosessen i cellen som er nødvendig for å produsere energi.
Faktum er at et betydelig antall enzymer og koenzymer må være til stede i samme celle samtidig for at denne energiproduksjonen kan finne sted. Hvis dette ikke er tilfelle, kommer det ingen energi ut av prosessen.
Og da er det ikke noe liv!
Nydarwinisme er usannsynlig
Dette sammentreffet utelukker den neodarwinistiske teorien om tilfeldig evolusjon, sier han. De forskjellige ulike elementene må alle være på plass samtidig, ellers fungerer ikke sitronsyresyklusen. Et lite antall enzymer og koenzymer er ikke nok. Derfor er gradvis evolusjon en umulighet.
I min forskning gikk det langsomt opp for meg at tro og kunnskap ikke er religiøs tro versus kunnskap i form av darwinisme eller neodarwinisme. Det er tro i form av nydarwinisme mot den kunnskapen vi andre har om umuligheten av nydarwinisme, sier Jørn Dyerberg.
Senere begynte han å studere begrepet «irreduserbar kompleksitet» som bevis for Intelligent Design. Med andre ord en kompleksitet som ikke kan reduseres til de delene den består av, og som hver for seg ikke har noen funksjon. Noen biologiske systemer er for komplekse til å ha oppstått gjennom darwinistisk evolusjon fra mindre komplekse forgjengere.
Jørn Dyerberg forklarer:
«En musefelle og en flagell kan bare fungere når alle komponentene er til stede samtidig. De kan ikke fungere hver for seg og dermed utvikle seg til et komplekst system. Komponentene kan ikke eksistere, uten at alle delene er på plass samtidig. Delene kan ikke sitte og vente på at den neste skal på plass»
Uten energi – ikke noe liv
Det er ikke hvem som helst som kommer med disse provoserende uttalelsene til mainstream-vitenskapen.
Jørn Dyerberg er professor emeritus ved Københavns Universitet og ble i 2014 hedret som en «levende legende» av
International Union of Nutritional Sciences (IUNS) i 2014.
Utmerkelsen var en anerkjennelse av Jørn Dyerbergs banebrytende forskning innen ernæringsvitenskap og hans oppdagelse av omega-3-fettsyrenes betydning for helse.
Nå løfter den 83 år gamle biokjemiske forskeren sløret for tankeprosessen som gjennom 40 år har ført til erkjennelsen av Intelligent design og det såkalte irreduserbare kompleksitetsprinsippet.
I løpet av medisin- og biokjemistudiene satt jeg en dag og og grublet over sitronsyresyklusen, som er et kjemisk resultat av
cellemetabolismen. Den sitter i cellen i noe som kalles mitokondrier. Selv encellede bakterier, som ikke engang har en cellekjerne, har
sitronsyresyklus.
Cellene i kroppen vår bruker sitronsyresyklusen til én enkel, men svært viktig ting: Utviklingen av energi. Uten utvikling av energi kan du ikke leve. Det er fysisk umulig.
Og det er ikke bare energi utvunnet fra sitronsyre og karbohydrater. Det er også energi fra fett og protein, de tre viktigste energikildene i
dyreriket. Alle celler er avhengige av å kunne omsette organiske stoffer stoffer og utvinne energi fra dem. Det er så enkelt som noe kan
være. Og den siste måten å høste energien på er sitronsyresyklusen.
Mutasjon er fysisk umulig
Som ung lege satt Jørn Dyerberg en dag og så på denne syklusen. Den er veldig nøye beskrevet,
helt ned til det minste molekyl, forklarer han:
«Den krever 10-12 enzymer pluss 3-6 koenzymer. Dette er komplekse proteiner med hundrevis, ja tusenvis av aminosyrer i hvert av dem. Dette er svært komplekse prosesser som styrer stoffskiftet i alt vi gjør, vi har med å gjøre. Og disse mange enzymene og koenzymene er alle uhyre kompliserte. Og alt kontrolleres av DNA-genomet. Alle må være der. Hvis bare ett av dem ikke er der, fungerer ikke sitronsyresyklusen.
Så satt jeg og tenkte: Hva pokker! Nå er jeg vant til den neo-darwinistiske tankegangen om at alt utvikler seg i grader av tilfeldige mutasjoner, og så overlever den sterkeste. «Survival of the fittest!» Men å ha to av enzymene gjør deg ikke «best egnet» i det hele tatt. Du er elendig «egnet» fordi fordi du ikke kan forbrenne noe!
Og for at en mutasjon skal oppstå, må for eksempel 10 enzymer og 5 koenzymer forekomme i samme celle! Det hjelper ikke
noe hvis de havner i separate celler. Og du er heldig hvis det skjer en slik mutasjon hvert 10 000. år. Men det er ikke mulig. Det er en fysisk umulighet. Det kan ikke skje ved tilfeldig evolusjon. Det er en statistisk og matematisk umulighet.»
Det gjelder grunnlaget for alt liv
Jørn Dyerberg begynte å diskutere saken med kolleger – og innså raskt at det nok ikke var den smarteste ideen. Da kollegene bare avfeide det med at «det er noe mellom himmel og jord», valgte han å valgte han langsomt å avvise det samtaleemnet. Men tankene fortsatte:
«Langsomt gikk det opp for meg at tro og kunnskap ikke er religiøs tro versus kunnskap i form av darwinisme.
Det er tro i form av nydarwinisme versus den kunnskapen vi andre setter sammen som viser
som viser at nydarwinistisk evolusjon er umulig, selv med en svært høy grad av sannsynlighet.
Det er hele livsgrunnlaget vi snakker om.»
«Det handler om å utnytte energien i forbrenningsprosessen. Det er der vi virkelig kan snakke om irreduserbar
kompleksitet! Intelligent design er den vitenskapelige siden. Neodarwinismen er bare noe man tror på.
Du kan ikke bevise noe av det. Ingen har noen gang skapt kunstig liv, og etter min mening kommer heller aldri til å gjøre det.
En sannsynlig intelligent designer
Derimot er det større sannsynlighet for at det står en intelligent designer bak alt liv, mener professoren og
og innrømmer det rett ut:
«Jeg tilslutter meg Intelligent Design. Vi begrunner vår mistenksomhet mot nydarwinismen og tillit til et intellekt som designer. Vi gjør det ut fra statistiske betraktninger. Muligheten for å lage bare ett bakterie-DNA er 10-350, og antall atomer i universet er over 1080 , dvs. i alt mer enn 300 milliarder galakser.
Alt over 1019 er utenfor rekkevidden av menneskelig forståelse! Du har ingen anelse om hvor store slike tall er. Og sannsynligheten for at et DNA-molekyl dannes i den mest primitive bakterie, det vil si en bakterie med noen tusen DNA-er, er 10-150.
Dette er tall som ikke gir noen mening i det hele tatt. Det er vitenskapen for meg,»
Det sier Jørn Dyerberg og legger til:
«At det finnes et trossystem, et deistisk aspekt ved det, er en helt annen sak. Intelligent Design var min vei inn i et deistisk syn på
tilværelsen.
Les om NTNU-biolog og Norges fremste amfibieforsker, Dag Dolmen, som også tror på en høyere intelligens, her.
Vitenskap støtter troen på Gud
Så vitenskapen støtter en deistisk begynnelse på universet?
«Ja, absolutt. Det er ikke noe annet alternativ for meg å se. Det finnes ingen forklaring på begynnelsen av verdens begynnelse. Vi har noen fantastiske fysiske forklaringer på skapelsen av hydrogenatomer (hydrogenatomer) og videre ned til millisekundene etter Bing bang. Men det finnes ingen fysisk forklaring på Big bang. Alle forklaringer stopper opp. Det er utenfor fysikkens og vitenskapens rekkevidde.
Det er nesten på samme måte som opprinnelsen til DNA-molekylet. Det er også utenfor rekkevidde. Vi kan ikke
kan ikke forklare det heller. For det finnes ingen forklaring. Du kommer nærmere og nærmere veggen der forklaringen er en umulighet.
Det er høyere makter som står bak.»
Så neodarwinismen er basert på tro, mens ID har et element av tro, men er basert på statistisk
sannsynlighet…
«Ja, den er basert på deisme, ideen om skaperen av alt. Deisme er ikke begrenset til religioner som har oppstått
historien, men snarere en erkjennelse av at det finnes høyere makter bak den utrolig store og komplekse
komplekse verden vi lever i på den lille støvflekken i universet vi kaller jorden.»
Les om Trygve Gjedrem, en annen prisbelønt forsker som støttet ID her.
Vitenskap starter også med tro
Men vitenskapen starter også med tro i den forstand at man begynner med antakelser, som man så testes med vitenskapelige metoder…
«Du har noen meninger, noen ideer, men det er ikke tro som sådan. Det er mer enn å lure på: Kan dette være sant? Og så kan du kanskje sannsynliggjøre det og kanskje til slutt bevise det.
Men jeg tror ikke at den troen eller ideen hører hjemme i samme dimensjon som troen på et skapende intellekt. Det er mer en mening, en idé, en tanke. Ofte en forvillet tanke som viser seg å ikke være riktig.
Som vitenskapsmenn har vi knapt nok forholdt oss til noe annet enn å ta feil. Og så en gang i blant har man rett.«
Hvordan vil du beskrive den deistiske troen?
«Jeg må akseptere at det finnes et konsept som ligger bak dannelsen av livet og har skapt verden. Da kan jeg lene meg inn i den kristne troen som god formidling, men det er ikke noe i Det gamle testamentet som beviser noe vitenskapelig. Det er kunnskap innbakt i tradisjoner som inneholder noe av essensen av mange ting i dette livet.»
Les også: Fra ateist til kriten: Günther Bechly sin historie
Tilfeldig evolusjon gir ingen mening
På den annen side, kan vi si at med ideen om tilfeldig evolusjon vil mennesket mangle noe, for eksempel en slags mening med tilværelsen? Uten en hensikt med universet er det ingen mening med tilværelsen…
«Ja, det finnes ingen mening i nydarwinismens tilfeldigheter. Det finnes ikke noe godt eller ondt.
Ingen mening med noe som helst. Hvis du som menneske er et resultat av tilfeldige biokjemiske prosesser, da faller hele konseptet om mening i livet fullstendig fra hverandre.
For da er vi et produkt av tilfeldigheter, et resultat av at noen molekyler kommer sammen i den berømte suppeboksen i et lunkent hav. Det er et eventyr og noe mystisk: «Så kom livet!»
Og dermed er livets opprinnelse tilsynelatende «bevist». Nå er det slutt på det. Neste skritt!
Neste skritt er at vi ble mennesker. Ikke mer av den historien! Etter min mening er dette noe naivt tullprat! I et nøtteskall. Det faktum at det kan pyntes med en masse vitenskap om hvordan livet fungerer; det er ikke det samme som hvorfor vi eksisterer.»
Det var siste replikk i det oppsiktsvekkende intervjuet. Om ideer og meninger som blir til et eventyr om en tilfeldig utvikling. Og om undring og statistiske betraktninger som gjør at eksistensen av en intelligent eksistensen av en intelligent skaper og kontrollør av alt liv.
Dette intervjuet ble først publisert i Origo, nr. 152.