Hva består virkeligheten av på kvantenivå? Vitner kvantefysikk om intelligent design?
Av Ken Pedersen
Forventet lesetid: 9 minutter
Den bisarre, forbløffende, vakre utformingen av ingenting (og alt)
Forskerne har oppdaget ting om den fysiske virkeligheten i løpet av de siste 100 årene. Ting som er så bissare at vi ikke kan forestille oss, enn si forstå, den magisk merkelige essensen av vår eksistens.
Alt består av bare tre forskjellige kvantefelt: elektronet, opp-kvarken og ned-kvarken. Opp- og ned-kvarkene kombineres for å danne protoner og nøytroner, som igjen kombineres med elektroner for å danne atomer. Atomer blir til molekyler, som igjen blir til alt mulig annet.
Alt du ser, føler, hører, smaker og lukter, inkludert deg selv, er laget av enorme, utrolig intrikate mønstre av disse tre kvantefeltene.
Det er nesten umulig å forstå hvor små kvantefeltene er.
Hvis kvantefeltene var på størrelse med klinkekuler, ville hjernen din være over ti millioner ganger større enn hele solsystemet vårt ut til Pluto. Og det ville være trillioner av trillioner av trillioner av disse kuleformede feltene bare i nevronene i hjernen din.
På en eller annen måte er det informasjonsflyten i det enorme, ufattelig komplekse nettverket som skapes av disse små feltene, som muliggjør bevissthetens fremvekst og virkelighetens mentale dimensjon.
Alle lagene i virkeligheten er satt sammen ved hjelp av bare disse tre kvantefeltene. Og likevel går og snakker og ler og elsker det «øverste laget». Det er en utrolig elegant konstruksjon. Det er et ingeniørmessig mesterverk som er flere størrelsesordener mer sofistikert og komplekst enn noe vi kan forestille oss.
Spøkelsesaktige skyer av «ingenting»
Kvantefelt er altså de mystiske byggesteinene som brukes til å lage alt, men hva er disse små feltene laget av?
Her svikter vår sunne fornuft oss totalt, for kvantefeltene er laget av ingenting. Det vil si at vi ikke har funnet noen fysisk substans. Ikke noe fast stoff i det hele tatt, i sammensetningen av disse bittesmå feltene.
Siden alt er laget av kvantefelt, betyr det da at virkeligheten er laget av ingenting? Vel, både ja og nei.
Det bisarre med alt dette er at kvantefeltene på en eller annen måte er sammensatt av to ikke-materielle enheter: energi og informasjon.
Her begynner virkelighetens essens å høres ut som magi. Vi kan rett og slett ikke forestille oss hvordan disse immaterielle tingene kan være virkelige. Enda mindre hvordan de kan være grunnlaget for hele virkelighetens utforming.
Vi forstår ikke hva dette immaterielle systemet er, hvordan det ble skapt, eller hvordan det opprettholder sin kraft over milliarder av år eller lenger.
Kvantetilstander, felt og informasjonsbehandling
Forskerne har også funnet ut at de tre kvantefeltene i realiteten er digitale databehandlingsenheter. Disse danner grunnlaget for et ekstremt sofistikert informasjonsbehandlingssystem i flere lag.
Hvert av de tre kvantefeltene har et lite sett med egenskaper som definerer dets nåværende tilstand og hva det kan gjøre i neste omgang. Vi kaller disse egenskapene «kvantetilstander», og en kvantetilstand kan bare være én av et svært lite sett med diskrete verdier. For eksempel kan den elektriske tilstanden være +1, 0 eller -1 (positiv, nøytral eller negativ).
Feltene utfører logiske funksjoner som utveksler diskrete bunter av energi og informasjon i nøyaktig lydighet mot spesifikke, tilstandsendrende regler.
De oppfører seg med andre ord som de digitale informasjonsbehandlingskomponentene vi bruker i konstruerte systemer i dag, bortsett fra at det er snakk om bittesmå felt av «ingenting» i stedet for fysiske komponenter.
Det finnes ingen fysiske registre, ingen lagringsenheter, ingen logiske porter. Heller ingen lagrede programmer og ingen sentral prosessor – ingenting vi tenker på som fysisk «virkelig».
- Også av Ken Pedersen: Hvordan forskere blir offer for gruppetenkning
Hele virkeligheten er bygget opp av disse ørsmå energiskyene som utveksler ørsmå diskrete informasjons- og energipakker via et relativt lite sett av tillatte interaksjoner.
For oss fremstår disse feltene som magiske, immaterielle, logiske komponenter. De kan kobles sammen i nettverk til en ekstremt rask, digital informasjonsflyt. Men hvordan disse informasjonsbaserte reglene kodes og utføres, er et komplett mysterium.
Som nobelprisvinneren Richard Feynman sa: «Alt vi kan gjøre, er å modellere trafikkflyten.»
Grunnlaget for virkeligheten
Mysteriet til side, som ingeniør er jeg forundret over elegansen i dette digitale designet.
Hvis du prøver å designe repeterbare mønstre som de vi finner i atomer og molekyler, må du unngå det matematiske kaoset som følger av for mange mulige interaksjoner.
Hvis du har for mange kvantetilstander, eller hvis hver tilstand har for mange mulige diskrete verdier, eller enda verre, har kontinuerlige, ikke-diskrete verdier, vil det garantert oppstå et kaos av interaksjoner. Alt håp om å designe familier av repeterbare mønstre i atomer, aminosyrer og proteiner vil gå tapt.
Men på en eller annen måte springer hele virkeligheten ut av og hviler på denne elegant designede digitale informasjonsbehandlingen som finner sted i kvanteverdenen.
Designet foregriper og støtter perfekt skapelsen av de mer komplekse informasjonsbehandlingsfunksjonene som utgjør vår vidunderlig komplekse, flerlagede virkelighet. Dette blir enda mer forbløffende i og med at det aller øverste, mest komplekse laget i dette designet er det ekstremt sofistikerte, digitale informasjonsbehandlingssystemet i hodet ditt.
Virkeligheten er kanskje ikke båret av skilpadderyggen hele veien ned, men den er båret av lag på lag med digital informasjonsbehandling – helt ned til den elementære behandlingen av bittesmå felt av «ingenting».
Mysteriet med de fire kreftene
La oss nå se på kvantefeltenes forhold til de fire kreftene: elektromagnetisme, den sterke kjernekraften, den svake kjernekraften og tyngdekraften.
Kjernekreftene
Kjernekreftene er tett knyttet til opp- og ned-kvarkene med en svært liten effektiv rekkevidde. Disse kreftene stammer tilsynelatende fra kvarker som utveksler diskrete energibunter.
Mysteriet om hvordan kvantefeltene er relatert til de fire kreftene, er litt som høna-og-egget-problemet. Hva kom først? Skapte den ene den andre? Er de egentlig separate ting? Er det kvarkene som skaper kjernekreftene, eller er det omvendt? Vi vet det rett og slett ikke.
Tyngdekraften
Også tyngdekraften er et unikt mysterium.
Enten du tenker på den som en kraft eller en forvrengning av rommet, ser det ut til at gravitasjon skyldes masse, og masse er en av egenskapene til kvantefelt. På kvantenivå er masse knapt påviselig, men når man setter sammen mange nok kvantefelt, blir gravitasjon en dominerende kraft som former stjerner, planeter, solsystemer og galakser – hele universet.
Så skaper kvantefelt gravitasjon? Det vet vi heller ikke.
Den elektromagnetiske kraften
Den elektromagnetiske kraften får atomer til å dannes og binder dem deretter sammen til molekyler. Elektromagnetismen oversvømmer også universet med strålingsenergi. Denne strålingsenergien beveger seg med lysets hastighet, og energien og informasjonen som finnes i fotonene, gir næring til det informasjonsbaserte samspillet mellom kvantefelt, atomer, molekyler, levende celler og bevisstheter.
De fire kreftene er i praksis ikke-materielle felt. Feltene har regler som styrer oppførselen til kvantefeltene som kommer inn i deres innflytelsesområde.
I det fysikerne kaller standardmodellen for den subatomære verden, utveksler kvantefeltene hele tiden energi- og informasjonspakker i samspill med disse kreftene.
Det er åpenbart at kvantefeltene og de fire kreftene er perfekt designet for å samhandle på den forunderlige og bisarre måten de gjør.
Men den utrolige kompleksiteten i det hele er et komplett mysterium. Å kalle det intelligent design er å gjøre designeren en bjørnetjeneste; dette er et utrolig genialt design.
Bisarr, forbløffende og vakker
Så disse små feltene av «ingenting» skaper ikke bare dette fantastiske, digitale informasjonsbehandlingssystemet i flere lag som resulterer i bevisste levende vesener, men på en eller annen måte er de de eneste deltakerne i energi- og informasjonsdansen som koreograferes av de fire kreftene som former og gir liv til virkeligheten.
Og vi skal ikke engang prøve å diskutere kvantefeltenes mest bisarre egenskaper, som kvantetunneling eller kvantesammenfiltring, eller deres merkelige oppførsel i tospalteeksperimentene og det faktum at deres handlinger ser ut til å manifestere seg probabilistisk, uten et forhold av typen årsak og virkning.
Fysikere forstår ikke kvantefeltene
Disse fantastisk bisarre egenskapene forvirrer våre fornuftsbaserte forventninger ytterligere og slår knuter på tankene våre.
Hvis du tror at det et eller annet sted må finnes minst én genial fysiker som forstår kvantefeltenes vesen og virkemåte, tar du feil.
Tenk på hva tusenvis av fysikere de siste tretti årene har brukt store deler av karrieren sin på. De har brukt karrieren på å utforske den flerdimensjonale matematikken i strengteorien i håp om å oppdage kvantefeltenes sanne natur og virkemåte. Det er en voksende oppfatning at strengteoriens søken har mislyktes.
- Les om anerkjente fysikeren Walter Heiter som avviste darwinisme her!
Til tross for fysikkmiljøets enorme innsats har det ikke skjedd noen fremskritt i vår forståelse av kvantefeltenes vesen.
Å si at vi ikke forstår dem, er en monumentalt grov underdrivelse. Den bisarre, underlige konstruksjonen er så godt som umulig å fatte for våre hjerner.
Kvantefysikk peker på intelligent design
Men det faktum at kvantefeltenes samspill resulterer i denne vakre planeten med bevisste, intelligente sinn som er i stand til å ha fri vilje og følelser, burde få oss til å se en målrettet design i det hele.
Det er toppen av arroganse å se på disse mirakuløse små enhetene og de vakre designene de har skapt, og så forkynne for verden at det hele åpenbart er et tilfeldig uhell.
De som gjør det, later som om de forstår designens mysterium. Men det gjør de ikke. Det er det ingen som gjør. For å sitere Feynman igjen:
«Når det gjelder subatomær fysikk, er vi som trafikkingeniører som overvåker trafikkflyten på et travelt motorveisystem. Vi kan lage detaljerte, forseggjorte matematiske modeller om trafikkatferd uten noen gang å forstå den sanne naturen til kjøretøyene som skaper trafikken.»
Enhver seriøs matematisk analyse av kompleksiteten og presisjonen i den fysiske verdens utforming, så vel som DNA-koden som styrer alle cellene våre og de utrolig velordnede systemene i oss, fører dessuten til den konklusjon at det er umulig at alt dette kan ha oppstått ved en serie heldige uhell som inntraff på nøyaktig de rette tidspunktene og stedene.
Den forenklede troen på at det dreier seg om en massiv, meningsløs serie av tilfeldigheter, er feil på alle punkter.
Bare én konklusjon
De fleste fysikere innrømmer at de ikke forstår alle disse subatomære raritetene. Det finnes ingen vitenskapelig forklaring på noe av det.
Et univers som er skapt av små felt av ingenting, udødelige krefter uten batterier, strålingsenergi som driver alt med lysets hastighet. Og et presist lagdelt sett av mystiske informasjonsbehandlingssystemer som samarbeider perfekt for å produsere informasjonsflyten som gir liv, kjærlighet og latter.
Hvis vi er intellektuelt ærlige og ydmyke overfor det som er blitt oppdaget, kan vi bare konkludere med at Designeren opererer på et nivå som ligger langt over vår evne til å forstå eller forestille oss.
Vi er resultatet av en bisarr, målrettet og genial design som ingen på denne planeten forstår.
Ken Pedersen
Ken Pedersen har en PhD i elektroteknikk og er pensjonert visepresident i Raytheon, med en 45 år lang karriere innen systemteknikk og informasjonsbehandling. Han er forfatter av boken Modern Science Proves Intelligent Design: The Information System Worldview (Archway, 2019) og Jenny’s Universe («O» Publishing, 2002).
Denne teksten ble opprinnelig publisert på Salvo Mag, og er publisert på norsk med tillatelse.