Nylig ble det kjent at medgrunnlegger av Wikipedia, filosofen Larry Sanger, ble kristen. Her kan du lese hans begrunnelse for hvorfor han ble kristen, og hvilken rolle argumenter for Guds eksistens har hatt for hans reise. Teksten er opprinnelig publisert på Evolution News, og blir publisert lett revidert på norsk med tillatelse.
Kommentar fra redaktøren ved Evolution News.: Vi er glade for å kunne ønske Wikipedias medgrunnlegger Larry Sanger velkommen som ny bidragsyter. Det følgende er et utdrag fra hans essay «How a Skeptical Philosopher Becomes a Christian» på LarrySanger.org. Se også: «Wikipedias medgrunnlegger kritiserer Wikipedias ‘forferdelig partiske’ artikkel om intelligent design».
Et nytt blikk på argumenter for Guds eksistens
Da jeg vendte tilbake til de gamle argumentene for Guds eksistens, slo jeg ikke meg selv i pannen og sa: «Å! Det viser seg at dette er et godt argument! Jeg tror visst på Gud likevel!» Selv i dag benekter jeg at de tradisjonelle argumentene for Guds eksistens hver for seg er spesielt overbevisende. Men jeg begynte å undersøke dem i nye versjoner.
Det kosmologiske kalam-argumentet
Jeg ble imponert over et foredrag av vitenskapsfilosofen og den kjente apologeten Stephen Meyer, som presenterte versjoner av det kosmologiske argumentet og finjusteringsargumentet. Vitenskapen sier at Big Bang var universets begynnelse. Men alt som hadde en begynnelse, må ha hatt en forklaring. Siden dette er selve materiens begynnelse, kan det ikke ha en materiell årsak; dermed må det ha en immateriell årsak (hva nå enn denne måtte være).
Argumentet for finjustering
På samme måte er det visse egenskaper ved universet som er helt nødvendige for å forklare hvordan grunnleggende naturlover fungerer, nemlig fysiske konstanter. Fysikerne forteller oss at hvis verdiene til disse konstantene hadde vært annerledes, kunne ulike ting ikke ha skjedd; for eksempel kunne ikke atomer ha blitt dannet, eller stjerner kunne ikke ha antent og avgitt lys og varme. Men forskerne har aldri kommet med noen forklaring på disse konstantene.
Jeg fikk fornyet forståelse for disse argumentene, men det var likevel noe som plaget meg. Filosofer som Meyer og William Lane Craig syntes å basere seg på det skeptikerne kaller «the God of the gaps» («Hullenes Gud»: argumentenes kraft avhenger av at det ikke finnes noen annen forklaring enn at Gud har designet dem.
- Les også: Tror vi bare på «Hullenes Gud»?
Det rutinemessige svaret på dette er: Kanskje noen etter hvert vil komme opp med forklaringer på disse tingene. Å la slutningen om at Gud eksisterer avhenge av vår uvitenhet ser ut som et argument fra uvitenhet (en feilslutning): «Vi kan ikke forstå hvordan dette kan være tilfelle, og derfor har Gud tilsiktet det, og han gjorde det slik.» Det følger bare ikke logisk.
Orden → Hensikt → Designer
Men ved nærmere ettertanke virket det som om kraften i det sistnevnte svaret, som skeptikere er vant til, forduftet. Tenk på dette (tenkte jeg for meg selv): Det finnes selvsagt et uendelig antall verdier for de universelle konstantene, og siden det er ganske mange slike konstanter, er det uendelig mange kombinasjoner. Det kan godt hende at det finnes en forklaring, men selv om vi hadde en forklaring, ville det ikke fjerne vår følelse av ærefrykt og undring når vi undersøker resultatet.
«Det kan godt hende at det finnes en forklaring, men selv om vi hadde en forklaring, ville det ikke fjerne vår følelse av ærefrykt og undring når vi undersøker resultatet.»
Likevel kan vi få den samme ærefrykten ved å inspisere et hvilket som helst av Guds påståtte verk. Jeg oppfordrer deg til å følge dette, for det var det som gjorde hele forskjellen for meg.
Fra galaksenes struktur til planetenes baner, fra bølgenes bevegelser til fjellenes skjebne, fra livets opprinnelse til menneskets kompleksitet – det kan godt være at det finnes en forklaring på disse tingene. Det virker utilfredsstillende å si at «Gud kastet en mynt» eller «Gud valgte et tall» eller «Gud bare bestemte at det skulle være slik». Men selvfølgelig er det utilfredsstillende. Det er neppe det som er poenget.
Her er det virkelige poenget: Selv om vi hadde en perfekt vitenskapelig forklaring på hver enkelt av disse tingene, ser det ut til at sammenhengen mellom faktaene i forklaringene våre er drevet av et formål. Hvis vi ikke kunne si hva disse formålene var, ville dette bare være en overtroisk, forutinntatt, religiøst drevet påstand.
Men formålene er klare: De universelle konstantene muliggjør eksistensen av romtid og sammensmeltingen av materie, deretter stjerner og planeter; visse usannsynlige kjemiske fakta er helt nødvendige for at liv skal kunne eksistere; visse utrolige sprang ser ut til å være utformet for å føre livet på jorden stadig videre mot større bevissthet og kunnskap, som kulminerer i mennesket.
Hvis selve fremveksten av orden ser ut til å ha et mål eller en hensikt, kan vi anta at det finnes en designer.
En slik designer ville ikke arbeide mot eller innenfor universets orden. Det er ikke poenget i det hele tatt. Snarere ville en slik designer skape universets orden. Med unntak av mirakler finnes det ingen feil i denne skapte matrisen, feil som på en eller annen måte gjør det mer sannsynlig at designeren eksisterer. Det er det fremvoksende stillaset av orden i universet som er mirakelet.
Ut fra dette synet vil tilstedeværelsen av mystiske «hull» i årsaksmatrisen, som bare kan forstås ut fra vilkårlige, i seg selv uforklarlige, menneskelige «valg», svekke vår forestilling om hvordan en designer er. Som Einstein sa, Gud kaster ikke terning, men alle de fysiske lovene og konstantene, så vel som de opprinnelige forholdene for materie og energi, ble valgt med det formål å skape det utrolig rasjonelle universet vi ser foran oss.
Designeren er kilden til universets rasjonelle orden. Hvis dette vesenet kan sies å ha en «vilje», er denne viljen ikke i stedet for rasjonelle fysiske forklaringer; snarere har han villet alle de fysiske forklaringene, og de er rasjonelle fordi de er et verk av universets logos.
Fire tegn som peker på Gud
Det er ikke mindre enn fire aspekter ved både vitenskapelige konstanter og naturlover som tyder på at hvis de i det hele tatt har en årsak, så må årsaken være åndelig eller åndsliknende.
For det første er både konstanter og lover så å si ideer eller ting som er gjenstand for rasjonalitet. Vi har bare erfaring med sinn som produserer ideer. For det andre, hvis vi skal anta at konstanter og lover har årsaker, vil disse årsakene igjen ikke ta form av hendelser, men snarere av bærende (tidløse eller evige) tilstander som forklarer dem. Men det antyder at deres skaper ville være tidløs eller evig av samme slag – igjen, slik ideer kan sies å være tidløse. For det tredje vil det som forårsaket de dekkende lovene og konstantene, også ha forårsaket eksistensen av materie. Nå har vi altså en evig skaper, utenfor tid og rom, med en ide-lignende ratiokinasjon av det universet han skaper.
For det fjerde finnes det analogiske argumenter i form av de tilsynelatende formålene som et sinn kan ha med å produsere disse tingene. Vi sier det slik:
Hvis vi allerede antar at det finnes en vagt (ukjennelig) bevissthetslignende entitet som kan forklare materiens opprinnelse og de lover og konstanter den opererer under, så virker det mer sannsynlig at denne entiteten kan ha hensikter, og det ser ut til at den har designet ikke bare et eksisterende univers, men også vakre og utviklende biologiske systemer som virker spesielt godt egnet til å gi oss mennesker et blomstrende liv, hvis vi lever klokt.
Det antyder et femte argument. Man kan godt tilskrive velvilje til dette planleggende, evige, men ukjennelige (dvs. fundamentalt mystiske) guddommelige sinnet, med tanke på at livet på jorden kan være ganske flott hvis det leves godt.
Dette er et svært kortfattet sammendrag; jeg har utviklet disse ideene mye mer i dybden.
Men utover slike detaljer er det jeg har dvelt mest ved, det faktum at argumentene samlet sett er langt mer overbevisende enn jeg hadde forstått. Hver for seg kan argumentene virke relativt svake.
Som sagt viser kontingensargumentet bare at det finnes et nødvendig vesen. Kausalitetsargumentet viser bare at universet har en årsak utenfor seg selv. Argumentet fra design viser bare at universet har en eller annen form for designer. Et argument fra moral kan legge til at designeren er velvillig, til en viss grad, på en eller annen måte, men ikke engang nødvendigvis personlig.
Men hva skjer når vi kombinerer alle disse argumentene til et samlet argument for Guds eksistens? Jeg er ikke sikker på at tanken noen gang har slått meg, i hvert fall ikke med den klarheten den har i dag. Samlet sett peker argumentene mot et nødvendig vesen som eksisterer uavhengig av rom, tid og materie. Dette er selve årsaken til universet, som ble designet i henhold til ordnede, abstrakte lover.
Stadig mer komplekse egenskaper vokser frem, den ene etter den andre, med stor skjønnhet og rasjonalitet – en rasjonalitet som utviser ulike sinnlignende trekk. Denne ordenen kan til og med beskrives som god, ja, et kosmos, fordi livet og dets bevaring synes å være en del av planen, og livet er selve målestokken for verdi.
Argument mot den beste forklaringen
Dette var argumentene jeg vurderte. Og hva om disse argumentene kunne utvikles med en viss stringens? spurte jeg meg selv. Resultatet ville bli et argument for den beste forklaringen: Betrakt alle premissene i alle disse argumentene som data som skal forklares. Kan «Gud eksisterer» være den beste forklaringen? Det kunne det være, innrømmet jeg.
Omtrent samtidig som jeg begynte å vurdere disse ideene for alvor, la jeg ut et annet essay på denne bloggen: «Hvorfor Gud kan eksistere: En dialog om unaturlig religion». Det konkluderer på denne måten: «Hvis verdensbyggende teknologi kan eksistere en dag, kan Gud eksistere i dag. Og ærlig talt gir denne avvisningen av mitt tidligere humeanske argument meg enda større grunn til å revurdere andre argumenter om Gud.»
Om Larry Sanger
Larry Sanger er en amerikansk filosof, internettgründer og medgrunnlegger av Wikipedia. Han studerte filosofi ved Reed College og tok en doktorgrad ved Ohio State University. I 2001 var han med på å opprette Wikipedia.
Larry Sanger fant på Wikipedias navn og utarbeidet mange av de første standardene, blant annet det den gang grunnleggende prinsippet om «nøytralt synspunkt». Sanger har siden bidratt til en rekke leksikonprosjekter, og hans nåværende arbeid med den desentraliserte Encyclosphere, som er søkbar på Encyclosearch, er et høydepunkt. Som president for Knowledge Standards Foundation leder Sanger et arbeid med å utvikle standarder og verktøy for å sette sammen en ny type leksikon med oppføringer som er hentet og kontrollert fra hele nettet.