Michael J. Behe: et sammendrag av hans fire bøker

30/06/2025

Michael J. Behe er en av de aller mest kjente representantene for intelligent design. Her får du en oversikt over Behe og hans forfatterskap.

Av Rolf Kenneth Myhre

Introduksjon

Michael J. Behe (f. 1952) vokste opp i Harrisburg, Pennsylvania. I 1978 tok han PhD i biokjemi ved University of Pennsylvania. Temaet for hans doktorgradsavhandling var sigdcellesykdom, en kronisk og arvelig blodsykdom der de røde blodcellene, som normalt er runde, blir sigdformet.

I årene 1978-82 utførte han postdoc-forskningsarbeid på DNA-strukturen ved National Institutes of Health. Fra 1982 til 1985 var han amanuensis ved Queens College i New York City. I 1985 flyttet han til Lehigh University, der hans første stilling var som førsteamanuensis i kjemi.

I 1995 flyttet han over til universitetets biologiske fakultet, der han siden 1997 har hatt stillingen som professor i biologiske vitenskaper. Han er gift med Celeste Behe, begge er katolske. De har ni barn, som ble undervist hjemme.

Starten på Darwinisme-kritikk

Da Behe i 1987 leste Michael Dentons bok Evolution: A Theory in Crisis (1985) erkjente han at nydarwinismen langt fra står så fjellstøtt som akademia og media liker å gi inntrykk av.

Hans skepsis ble ytterligere styrket da han i 1991 leste Phillip E. Johnsons ferske bok Darwin on Trial (1991). Behe skrev et brev til Science der han forsvarte Johnson og boken. Brevet ble til hans overraskelse publisert, og resulterte i at Johnson kontaktet Behe.

Da Johnson i juni 1993 samlet sin krets av darwinisme-skeptikere til noen dagers diskusjon og rådslagning ved Pajaro Dunes i California, var Behe en av deltakerne. Denne sammenkomsten regnes som Intelligent Design(ID)-bevegelsens fødsel.

En oversikt over Michael Behe sine bøker

Behe ble i 1996 tilknyttet Intelligent Design(ID)-hovedkvarteret i USA, Center for Science and Culture ved Discovery Institute. Han har siden vært en av de ledende ID-forfatterne. Per 2025 har han utgitt fire bøker:

(1996): Darwin’s Black Box: The Biochemical Challenge to Evolution.

(2007): The Edge of Evolution: The Search for the Limits of Darwinism.

(2019): Darwin Devolves: The New Science About DNA That Challenges Evolution.

– Norsk utg.: Darwin på retur: Den nye DNA-forskningen som utfordrer evolusjonsteorien (Ventura, 2019).

(2020): A Mousetrap for Darwin: Michael J. Behe Answers His Critics.

Hver av de tre første bøkene har inneholdt nye, originale innsikter som har bidratt til å styrke ID-teorien og til å avsløre svakhetene ved nydarwinismen. I denne sammendragsartikkelen presenteres Behes innsikter med utgangspunkt i nydarwinismens fire hovedpunkter.

En oversikt over Michael J. Behe sitt syn på darwinisme og evolusjonsteorien

Nedenfor kommer en oversikt over hvordan Behe tenker rundt darwinisme, mens senere artikler vil gå i dybden på disse.

Darwinismens fire hovedpunkter	Behes respons
Alle arters felles opphav	Ja, ikke noe problem!
Tilfeldige mutasjoner	Ytterst få mutasjoner gir en umiddelbar funksjonsfordel. Disse mutasjoner innebærer nesten alltid et genetisk informasjonstap, der proteinfunksjonen svekkes.
Naturlig seleksjon («survival of the fittest»)	Naturlig seleksjon bevarer de mutasjoner som gir en umiddelbar funksjonsfordel, men dette forhindrer dannelsen av noe mer komplekst.
Darwinistisk gradualisme	Gradualisme kan ikke forklare opphavet til de molekylære maskiner som har «ikke-reduserbar kompleksitet». Dermed er darwinismen som evolusjonsteori utspilt.