Har du lurt på om det er mulig å kombinere evolusjon og design? I artikkelen under kan du lese mer om en kritikk av et slikt forsøk.
Av Casey Luskin, geolog og advokat med PhD i paleontologi. Opprinnelig publisert på Evolution News.
Vi er glade for å kunngjøre publiseringen av en fagfellevurdert artikkel med åpen tilgang skrevet av ansatte ved CSC (Discovery Institute). Artikkelen er forfattet av Stephen Dilley, Brian Miller, Emily Reeves og meg selv. Den er publisert i tidsskriftet Religions og har tittelen «Om forholdet mellom design og evolusjon». Artikkelen undersøker og vurderer en faglitterær bok med tittelen «The Compatibility of Evolution and Design» (Palgrave Macmillan / 2021). Boken er anerkjent som den beste behandlingen av forholdet mellom evolusjon og intelligent design fra et evolusjonært synspunkt.
Boken er skrevet av E. V. Rope Kojonen, en teolog ved Universitetet i Helsinki. Boken gir en sterk argumentasjon for at hovedstrømningen innen evolusjonsbiologi er fullt ut kompatibel med et solid biologisk designargument. Ifølge hans synspunkt viser for eksempel kolibriens vinger tegn på design, samtidig som de er resultatet av naturlig utvalg, tilfeldige mutasjoner og andre prosesser – alt dette uten behov for direkte veiledning, guddommelig inngripen eller intelligent overvåking som sådan.
Vi anser Kojonens modell som nyansert, lærerik og rettferdig i sine beskrivelser. Det er et eksempel av høy kvalitet og fortjener seriøs oppmerksomhet. Likevel argumenterer vi for at Kojonens konsept av design er feil, på samme måte som hans forsøk på å harmonisere design med evolusjon. Vi støtter våre påstander med både vitenskapelige og filosofiske argumenter. Vitenskapelig sett gir vi kanskje den mest omfattende forsvaret av Douglas Axes forskning til dags dato, samt en oppdatert analyse av det bakterielle flagellumet. Filosofisk sett argumenterer vi for at Kojonens modell undergraver seg selv. Den gir en beskrivelse av «designdeteksjon» som faktisk strider mot Kojonens eget designargument.
Et spørsmål om kompabilitet
Sammendraget av artikkelen er som følger:
«Et langvarig spørsmål innen vitenskap og religion er om standard evolusjonsmodeller er kompatible med påstanden om at verden ble designet. I boken «The Compatibility of Evolution and Design» konstruerer teologen E. V. Rope Kojonen et kraftfullt argument som ikke bare hevder at evolusjon og design er kompatible, men at evolusjonsprosesser (og biologiske data) sterkt peker mot design. Likevel møter Kojonens modell flere utfordringer, hver av dem hindrer hans forståelse av hvordan evolusjon og design kan harmoniseres. For det første er hans argument for design (og dets kompatibilitet med evolusjon) avhengig av en bestemt oppfatning av naturen der «fitness-landskaper» er «fininnstilt» for å tillate proteiner å utvikle seg fra en form til en annen gjennom mutasjon og seleksjon. Men biologiske data motsier denne påstanden, noe som skaper et problem for Kojonens designargument (og dermed hans forsøk på å harmonisere design med evolusjon). For det andre bruker Kojonen det bakterielle flagellet som et bevis for design, men typen design i flagellet er uforenlig med hovedstrømningen innen evolusjonsteorien, noe som igjen skader hans forlikelse mellom design med evolusjon. For det tredje betrakter Kojonen konvergent evolusjon som bemerkelsesverdig positivt bevis til fordel for hans modell (inkludert hans versjon av design), men konvergent evolusjon skader faktisk begrunnelsen for felles opphav, som Kojonen også aksepterer. Dette skader også hans forlikelse mellom design og evolusjon. Til slutt undergraver Kojonens modell epistemologien som underbygger hans eget designargument, samt designintuisjonene til hverdagslige «teister på gata», som han forsøker å forsvare. Dermed, til tross for den bemerkelsesverdige dybden, nyansene og lærdommen i Kojonens fremstilling, tilbyr den ikke en overbevisende forlikelsen mellom «design» og «evolusjon».»
En mangelfull beskrivelse av design
Vi vil si mer om denne modellen i de kommende ukene, men for nå er det verdt å se på noen av hovedpunktene fra konklusjonen i vår artikkel:
«I denne artikkelen argumenterte vi for at Kojonens beskrivelse av design er mangelfull. Den krever fininnstilte forutsetninger (og jevne fitness-landskap) slik at evolusjonen kan søke og skape levedyktige biologiske former. Likevel viser empirisk bevis at slike forutsetninger eller fitness-landskap ikke eksisterer. Akkurat der vi forventet å finne bevis for Kojonens «design», finner vi ingenting av det slaget. Derfor er hans syn på design i strid med bevisene selv. Som sådan er det dårlig egnet til å gi forklarende verdi til evolusjon.
Vi argumenterte også for at Kojonens sammensmelting av «design» og «evolusjon» er intern splittet. Husk at Kojonen tror at kompleksiteten i det bakterielle flagellumet styrker hans tilfelle for å kombinere «design» og «evolusjon». Men Behe’s argument om ikke-reduserbar kompleksitet viser at typen design som manifesterer seg i det bakterielle flagellumet er i strid med hovedstrømningen i evolusjonsteorien. Dermed undergraver det systemet som gir sterke bevis på design også evolusjon. Dette skaper en splittelse mellom de to. Kojonens sammenføyning av «design og evolusjon» er i konflikt med seg selv.
Vi fremhevet også den indre spenningen i Kojonens forsøk på å kombinere «design» og «evolusjon» når det gjelder konvergent evolusjon. Kojonen bruker konvergens som et viktig argument for «formenes lover», som er en viktig del av fininnstilte forutsetninger og dermed hans tilfelle for design. Men konvergent evolusjon er i strid med Kojonens bruk av co-option og tilnærming til proteinutvikling. Det er også i konflikt med den generelle begrunnelsen for felles opphav. Derfor skaper denne delen av Kojonens argumentasjon for design uoverensstemmelser med hans egen resonnement og hovedstrømmen innen evolusjonsteorien. Intern konflikt kommer til syne igjen.
I hver av disse kritikkene har vi ikke rettet kritikken mot evolusjonsteorien i seg selv. Selv om vi mener at den vitenskapelige evidensen vi har presentert motsier hovedstrømningen i evolusjon, har vi satt denne bekymringen til side i denne artikkelen. I stedet er våre kritikker rettet mot Kojonens konsept av design. Vi har argumentert for at han ikke gir tilstrekkelig empirisk støtte for det – og dermed gir det lite forklarende verdi til «evolusjon» – og at noe av beviset han faktisk presenterer, strider mot hans forpliktelse til evolusjon og skaper uklarhet i hans modell. (Vi bør imidlertid merke oss at på grunn av måten Kojonen fremstiller saken, har våre kritikker av hans syn på design negative implikasjoner for gjennomførbarheten til evolusjonsteorien slik han forstår den. Men dette er en konsekvens av vårt argument basert på hans egen fremstilling. Det er ikke fokus for vårt argument i seg selv. Vi vil komme tilbake til dette poenget om et øyeblikk.)
Til slutt reiste vi epistemologiske bekymringer knyttet til Kojonens forståelse av deteksjon av design. Hvis våre bekymringer er riktige, så går de dypt imot Kojonens designargument. Det går også mot hans forsvar for den vanlige troende på gaten. Kort sagt, vår bekymring er at en person som tar Kojonens modell seriøst – eller som lever i et slikt univers – enten ville ha motargumenter for sin biologibaserte designtro, eller kanskje ikke ville ha de kognitive disposisjonene og forståelsene som (etter vår erfaring) er fundamentale for dannelsen av slike tanker i utgangspunktet. Kojonens avhengighet av evolusjon (og ikke-agentbaserte årsaker) underminerer kort sagt grunnlaget for deteksjon av design.
Til slutt er det viktig å gjenta igjen de mange styrkene i Kojonens fremstilling. Den omfattende gjennomgangen vi har gitt her er en anerkjennelse av en bok av bemerkelsesverdig sofistikasjon, presisjon og lærdom. Kun en ærverdig festning er verdig en lang beleiring. «The Compatibility of Evolution and Design» er den beste i sin klasse.»
Ødeleggende implikasjoner for evolusjon
Men det er ett poeng til som er verdt å fremheve om Kojonens modell. Han innrømmer effektivt at evolusjon ikke vil fungere for å produsere biologisk kompleksitet med mindre det er en spesiell «fininnstilling» av «forutsetningene» for evolusjon (som selv oppstår fra designet naturlovene). Vi kan være enige i denne framstillingen, men vi har vist at denne fininnstillingen ikke synes å eksistere. Derfor er ikke bare hans argument for å kombinere design og evolusjon feilaktig, men hvis det ikke er slike forutsetninger, er evolusjonen selv maktesløs. Her er hvordan vi formulerer dette i den siste avsnittet:
Likevel avslutter vi denne artikkelen med et gripende notat:
«Kojonens modell kan ha ødeleggende implikasjoner for hovedstrømningen innen evolusjonsteori. Husk at kjernen i hans forslag er at evolusjon trenger design (i form av fininnstilte forutsetninger). Evolusjon alene er utilstrekkelig for å produsere flora og fauna. Men hvis vi har rett i at Kojonens konsept og begrunnelse for design er feilaktige, følger det – i henhold til hans egne perspektiver – at evolusjon er maktesløs til å forklare biologisk kompleksitet. Kojonens egen fremstilling av evolusjonens effektivitet avhenger av suksessen til hans argument for design. Men hvis sistnevnte svikter, så gjør også førstnevnte. På en overraskende måte har Kojonen lagt grunnlaget for avvisning av evolusjon. Hvis han ikke har klart å argumentere for design, har han gitt leserne sterke grunner til å forlate hovedstrømningen i evolusjonsteori. De fulle implikasjonene av dette slående resultatet krever ytterligere utforsking.»
Til tross for vår kritikk av Kojonens modell, finner vi den stimulerende og gjennomtenkt. Vi inviterer interesserte lesere av Evolution News til å lese vår artikkel og også «The Compatibility of Evolution and Design».
Om forfatteren
Casey Luskin er en geolog og advokat med høyere grader innen både vitenskap og jus, noe som gir ham ekspertise innen både de vitenskapelige og juridiske aspektene av debatten om evolusjon. Han har doktorgrad i geologi fra Universitetet i Johannesburg, og bachelor- og mastergrader i jordvitenskap fra Universitetet i California, San Diego. Der studerte han evolusjon grundig både på høyere og lavere nivåer. Hans juridiske grad er fra Universitetet i San Diego, hvor han spesialiserte seg innen førstegradsrett, utdanningsrett og miljørett.