Viser fossilene menneskets avstamning? NTNU-professor svarer

Viser fossilfunnene menneskets avstamning? Professor i geologi ved NTNU, George Allan Krill blir intervjuet om dette i Origo, publisert på www.biocosmos.no.

Viser fossilene menneskets avstamning? Professor i geologi ved NTNU, Allan George Krill, har blitt intervjuet av biolog og styremedlem i BioCosmos, Asgeir Sæbø.

Teksten ble først publisert i tidsskriftet Origo.

Av Asgeir Sæbø

Cand.Scient og daglig leder Innolipid AS, Ålesund

Geolog med interesse for menneskets avstamning

Professor i geologi ved NTNU i Trondheim, Allan George Krill, har lenge interessert seg for menneskets avstamning. Da han kom over hypotesen om «The Aquatic ape» som blant annet David Attenborough er talsmann for, mente han at den var en mer sannsynlig modell for menneskets utvikling enn den som foreleses for dagens studenter.

Allan Krill som ikke er redd for å gå sine egne veier, utviklet sin egen variant av «vannape» hypotesen. Den handlet om hvordan mennesket kunne ha utviklet seg på en øy utenfor Afrikas kyst. Dette arbeidet medførte at han måtte sette seg grundig inn i de data som er publisert på menneskets fossiler.

Vi besøkte Allan på hans institutt for å høre hva hans konklusjon ble på denne granskingen av fossiler fra tidlige mennesker.

Ateist som vil ha frie tøyler når han forsker

Allan legger, som ateist, til grunn for sin forskning at det ikke er noen Gud som har skapt mennesket. Han viser oss inn på sitt kontor og hyllene er fulle av litteratur om geologi, fossiler og klassikere om menneskets avstamning. Allan virker ikke særlig opptatt av å bli akseptert i fagmiljøer.

På spørsmål om han er bekymret for å gå glipp av forskningsmidler ved å ikke følge opplest og vedtatt vitenskap er svaret et klart nei. Hans forskning er i stor grad dekket av hans professorlønn.

Ære og berømmelse kan han godt være foruten, i hvert fall så lenge han lever. Han vil gå ditt sporene leder han uten å bli forstyrret av oppstyr i medier eller press fra forskningsmiljøer.

Og han er ikke redd for å spissformulere sitt budskap etter å ha satt seg grundig inn i litteraturen om menneskelige fossiler. Den over hundre år gamle historien om menneskets utvikling på savannene i Afrika er en historisk roman-fiksjon.

Mange av detaljene er diktet opp for å gjøre historien opplysende, interessant og troverdig for leserne, og som en motvekt mot uvitenskapelig kreasjonisme.

Viser fossilene menneskets avstamning?

Lucy

I tur og orden tar Allan for seg de klassiske funnene av humane fossiler fra Øst-Afrika. Det er der det må letes, fordi klimaet i Vest-Afrika er for fuktig til at skjeletter kan bli bevart. Fossiler etter sjimpanser og gorillaer finnes ikke.

Men den som leter han finner tydeligvis. Og dette skjer gjerne kort tid før hele ekspedisjonen går mot slutten og bevilgningene er oppbrukt.

Slik var det i hvert fall med «Lucy» funnet av Prof. Donald C. Johanson ved Hadar i Afrika på tampen av 1974 sesongen. Også året før ble det gjort et funn rett før sesongen var i ferd med å ende som fiasko.

Geologen Jon Kalb som var i leieren til Prof. Johanson og hans assistent Tom Gray den dagen funnet ble gjort, har i sine memoarer uttrykt at han fikk en fornemmelse av at noe muffens forgikk den dagen. Funnet som var et overflate-funn (i seg selv nokså ulogisk for et angivelig svært gammelt skjelett) tyder på at assistenten Gray hadde plassert ut delene kort tid før de ble funnet.

Hele historien bringer tankene inn på Piltdownmannen. Dette var en «missing link» som ble funnet i England i 1912 og som 40 år senere ble bevist å være et fabrikkert falskneri som amatørarkeologen Charles Dawson stod bak. (Java-mannen fra 1891 og Pekingmannen fra 1930-årene er to andre tvilsomme missing link som det ikke snakkes høyt om lenger.)

Det var fluor-datering som til slutt felte Piltdownmannen etter 40 «gode» år og flere hundre vitenskapelige artikler.

Man skulle tro at fluor-datering, C-14 datering eller søk etter DNA-spor ble innført etter slike skandaler. Men slike initiativ mangler, angivelig fordi det krever at små biter av fossilene må ofres for analyser.

Fotavtrykk i Tanzania og fossiler fra Kenya

Fra Lucy går vår «fossilreise» sammen med professor Krill videre til fotavtrykkene som ble funnet ved Lateoli i Tanzania i 1978. Sporene skulle angivelig være 3.2 millioner år gamle og funnet ble først publisert av Mary Leakey og prof. Richard Hay i Nature i 1979.

Allerede før uavhengige forskere fikk tilgang til funnet ble de dekket av jord og en steinrøys for at de skulle bli godt bevart. Prof. Krill mener, etter en grundig studie av artiklene om funnet, at dateringen ikke holder mål.

Det neste av «de fire store» som menneskets fossilrekke bygges på er «Turkana Boy» fra Kenya som ble funnet i 1984 og klassifisert som «Homo Erectus».

Heller ikke dette funnet mangler sine merkelige sider. Funnet ble gjort av Kamoya Kimeu, assistenten til Leakey, og beviselig dyktig til å gjøre sensasjonelle funn av fossiler.

Han sa selv ved flere anledninger at fossilene talte til han på et mystisk språk. Fossilene kunne ikke dateres med fluor-testing eller C-14 eller DNA fordi de ble behandlet med et forsterkende plastmateriale (vinyl acetatløsning).

Little foot

Til slutt må vi også innom «Little-Foot» fra kalksteinhulen Sterkfountain Cave i Sør-Afrika. Denne hulen benevnt «menneskets vugge», er en attraksjon som besøkes av mange grupper med turister daglig året rundt.

Kalksteinhulene i området har blitt til ved at vann har vasket ut huler i bakken. Gjennom åpninger på toppen har dyr og kanskje mennesker falt nedi, omkommet og blitt preservert med dryppende kalkvæske.

I 1920-årene ble noen av områdene sprengt ut, og beinrester som ble liggende strødd i området ble etter hvert interessante som suvenirer for besøkende. En del beinmateriale ble samlet til Wits universitetet i 1970-årene.

I 1994 fant paleoantropologen Ronal J. Clarke noen bein som lignet bein fra en menneskefot. Tre år senere fant han mer av samme typen. Vanligvis er ankelbein fra menneskelige fossiler manglende og Clarke innså at med disse beina som utgangspunkt kunne et mer komplett Australopithecus skjelett en noen gang før legges fram.

Så de fortsatte iherdig til de fikk satt sammen et nokså komplett skjelett. Beskrivelsen av arbeidet og bildematerialet Clarke har lagt fram (kan finnes på Youtube) virker ikke særlig troverdige for en fagmann.

Skepsis er ikke akseptert

Vanligvis innen vitenskapelige forskning vil data og funn bli gjort tilgjengelig for gransking og nye tester av uavhengige forskere. Men slik praksis ser ut til å være fraværende innen paleoantropologien.

Faktisk er det ansett uprofesjonelt og uhøflig om en paleoantropolog antyder at et funn kan være falskneri.

I dag har vi DNA som verktøy når antropologer studerer menneskets evolusjon. Det er på tide med en ny gjennomgang av disse renommerte fossilene som ble satt sammen for å vise menneskets avstamning, som en motvekt mot en uvitenskapelig kreasjonisme.

Den som er interessert å gå mer i dybden på dette stoffet kan lese Allans artikkel fra 2020: «The story of human evolution is based on fictional fossil evidence

Asgeir Sæbø sammen med Allan George Krill.

Dette intervjuet ble først publisert i Origo nr. 157, vinter 2023.