Professor emeritus i matematikk ved University of Oxford, John Lennox, intervjuet av professor Sverre Holm ved Universitetet i Oslo, 7. mars. Tema for intervjuet var kunstig intelligens og vitenskapens grenser. Lennox var også innom transhumanisme.
Jesu oppstandelse besvarer lengslene til transhumanistene
Transhumanisme er en ideologi representert av forskere og andre som ønsker å forbedre oss mennesker og dypest sett gjøre mennesker mer eller mindre udødelige, ved hjelp av teknologi. Mens de fleste ser til fremtiden når temaet er transhumanisme, ser Lennox til fortiden.
«Når folk kommer til meg, som de ofte gjør i disse dager, og de forteller meg om underverkene i hva transhumanismen kommer til å gjøre og kommer til å overvinne den fysiske døden og alt dette og gi oss liv, i hovedsak udødelig liv, sier jeg til dem at dere er for sent ute.
De ser forundret på meg og sier at vi ikke kan være for sent ute, vi har ikke kommet dit ennå.
Dere er for sent ute, dere er alt for sent ute, for det finnes faktisk bevis, og jeg tror det er sterkere enn bevisene for at dere kommer til å nå poenget deres, for at problemet med fysisk død ble løst for 20 århundrer siden, da Jesus Kristus ble vekket opp fra de døde i Jerusalem.
Og ikke bare det, samtidig som budskapet hans var et budskap som besvarer alle de transhumanistiske lengslene dere noensinne kunne ønske dere.»
«Vitenskapen er kraftfull på grunn av dens grenser»
Samtalen med Sverre Holm dreide etter hvert fra kunstig intelligens og transhumanisme til vitenskapens grenser.
Ifølge Lennox finnes det ulike typer forklaringer på samme fenomen. Dersom noen holder et glass med vann, og det faller til gulvet, kan man forklare dette på flere måter. Man kan forklare det med fysikk og loven om tyngdekraft. Men man kan også si at glasset vil falle fordi fordi vedkommende ønsket å slippe glasset.
Forklaringene er forskjellige, men de komplementerer hverandre. Slik trenger vi de ulike disiplinene, og ikke bare naturvitenskap, argumenterte Lennox.
«Vitenskap er kraftfull på grunn av dens grenser», fortsatte Lennox. Han forklarte dette med et bilde hentet fra nobelprisvinneren Arthur Eddington. I dette bildet ble naturvitenskap sammenlignet med et fiskegarn.
Dersom garnet har store hull vil man ikke være i stand til å fange små fisker. Men det ville vært tullete å ut fra dette hevde at det ikke finnes små fisker. Slik kan vi si at naturvitenskapen er beregnet til å besvare noen spørsmål, men ikke alle.
Lennox refererte videre til den britiske biologen og nobelprisvinneren, Sir Peter Medawar, som sa at vitenskapen ikke en gang kunne svare på enkle spørsmål som et barn spør, som «Hvor kommer vi fra?» og «Hva er meningen med alt dette?».
For å besvare slike spørsmål trenger vi filosofi, litteratur og teologi, ifølge Lennox.
Stephen Hawking sin nonsens: Du må velge mellom Gud eller vitenskap
John Lennox har lenge forsvart at vitenskap og kristen tro harmonerer godt sammen. Dette kom han også inn på i intervjuet.
«Det forbløffet meg at avdøde Hawking, som var et geni, og som jeg husker veldig godt fra Cambridge, sa til folk at de måtte velge mellom vitenskap og Gud, fordi han mente, som jeg oppdaget etter å ha jobbet mye med forfatterskapet hans, at for ham var den vitenskapelige forklaringen et alternativ til gudsforklaringen.
Fordi det er samme type forklaring, så den ene utelukker den andre, men det er nonsens, absolutt nonsens. Du kan like gjerne si at Henry Ford konkurrerer med bilteknikk eller fysikk. Så det er hovedbudskapet, og det jeg mener er at vi har gjort en feil på visse områder ved å tro at naturvitenskapen er sammenfallende med rasjonalitet. Det er det ikke.
Historie er en rasjonell disiplin. Det samme er arkeologi. Det samme er lingvistikk, språk og filosofi. De er rasjonelle disipliner, men de er ikke naturvitenskap, og vi trenger hele greia.»
Se også mer om da John Lennox var på Jordan B. Peterson sin podcast og snakket om Gud og vitenskapens grenser: