Charles Darwin blir av mange sett på som mannen som med vitenskap viste at Gud ikke finnes, eller i det minste at det er lite sannsynlig eller rasjonelt å tro på Gud. Den kjente ateisten Richard Dawkins har sagt: “Darwin gjorde det mulig å bli en intellektuelt tilfreds ateist.”
Men hva trodde Charles Darwin egentlig om Gud? I denne artikkelen vil du finne all informasjonen du trenger om hva Charles Darwin tenkte om tro, religion og livssyn.
Av
Asbjørn Berland, lektor, teolog og daglig leder i BioCosmos
Steinar Thorvaldsen, professor ved universitet i Tromsø, samt styreleder i BioCosmos
Denne artikkelen gir relativt fyldig informasjon om hva Charles Darwin tenkte om Gud. Er du interessert i et raskt svar, se oppsummering nederst i artikkelen.
Innhold
Charles Darwins tidlige tanker om Gud
Hva trodde familien til Darwin på?
Charles Darwin er mannen som er mest kjent for evolusjonsteorien, selv om også flere før ham hadde presentert ulike evolusjonsteorier. Darwin vokste opp i en familie der farssiden og morssiden hadde noe ulike tanker om religion. Faren til Charles Darwin var trolig ateist , mens moren trodde på Gud, og tok med barna til en unitariansk kirke.
Charles Darwin sine tanker før Om artenes opprinnelse
Etter å ha avbrutt medisinstudier i Edinburgh studerte Charles Darwin ved Cambridge University fra 1828 for å bli prest. Ting kan tyde på at Darwin først holdt til en viss tro på Gud. Han opplevde det derimot krevende å måtte bekjenne seg til alle læresetningene til den anglikanske kirken og avbrøt sine teologistudier.
Etter sine avbrutte teologistudier ble Darwin med på jordomseiling med seilskuten H.M.S. Beagle fra 1831–1836, der han ønsket å studere naturen på ulike steder. I sin selvbiografi beskriver Darwin seg selv som “helt ortodoks” i sin tro på denne turen. Han bekjente seg derfor til ordinær kristen tro på dette tidspunktet.
Dersom Charles Darwins egne beskrivelser stemmer med virkeligheten, må noe ha skjedd i etterkant av turen. For i 1838, i forkant av at han skulle gifte seg med sin kusine, Emma Wedgwood, erkjente han for henne at han ikke lenger trodde. Emma trodde derimot på Gud gjennom hele livet sitt. Hun var en unitarianer som senere kom til å ta med seg barna til den lokale anglikanske kirken, der de bevisst ikke fremsa troen på den treenige Gud da den nikenske trosbekjennelsen ble fremsagt. Emma trodde at Gud ikke var treenig, men bare én, uten flere personer i guddommen.
Evolusjonsteorien utfordret troen på Gud for Darwin
Lenge før Darwin publiserte sin bok om evolusjonsteorien, trodde han på evolusjonsteorien. Dette er ikke så overraskende, gitt at hans bestefar, Erasmus Darwin, allerede i 1794, i boken Zoomina, hadde foreslått en slags evolusjonsteori. Charles Darwin innså at evolusjonsteorien impliserte at store mengder lidelser hadde frembrakt dagens høyere arter.
I 1842 skrev han blant annet, “Fra død, hungersnød, voldtekt og naturens skjulte krig kan vi se at det høyeste gode vi kan forestille oss, skapelsen av de høyere dyrene, er kommet direkte.” At Gud skulle ha brukt en slik prosess for å skape det gode, ble vanskelig for Darwin å tro. Spesielt i lys av lidelse han selv møtte i nær familie, da blant annet hans førstefødte datter, Annie, døde i 1851.
Ga opp sin kristne tro
Darwin sa, ifølge sin sønn Francis, at han ga opp den kristne troen da han var rundt 40 år. Dette er altså i tiden rundt datterens død. Spørsmålet er om Darwin på dette tidspunktet likevel kan ha hatt en oppriktig tro på Gud, eller om referansene til Gud bare var av retorisk art, eller av sedvane. Som vi skal se, kan hans bekjennelser mot slutten av livet tyde på at han i det minste var åpen for Guds eksistens.
Hva sa Darwin om Gud i Om artenes opprinnelse?
Darwin er mest kjent for sin bok, Om artenes opprinnelse, som kom ut i etterkant av at Darwin offentliggjorde sin evolusjonsteori, i 1859. I Om artenes opprinnelse nevner Darwin Gud flere ganger. Når Gud eller Skaperen blir nevnt, blir det antatt at Gud eksisterer. Ifølge en av Norges fremste Darwin-kjennere, Jostein Andreassen, brukte Charles Darwin betegnelsen “Gud” (“God” én gang og “Skaperen” (“the Creator”) sju ganger i den første utgaven av Om artenes opprinnelse.
At Darwin skriver om Gud flere ganger, og ikke benekter Guds eksistens, men heller antar Guds eksistens, kan tolkes forskjellig. Noen forstår Darwin som en som kun uttrykte seg slik fordi det var vanlig talemåte i datidens England, eller fordi han ved å anta og nevne Gud unngikk kritikk fra mye av datidens kultur, som i stor grad trodde på Gud. Andre vil hevde at Darwins skriving om Gud må forstås som en oppriktig tro på Gud.
Om artenes opprinnelse kom ut i en rekke nye utgaver i løpet av Darwins liv, og betegnelsene “Gud” og “Skaperen” fortsatte å være til stede i disse utgavene.
Helt i slutten av Om artenes opprinnelse skrev Darwin dette som en viktig oppsummering: «Det er en storhet i dette synet på livet, med all sin mangfoldige prakt, som opprinnelig ble pustet inn av Skaperen i noen få former eller i én.” Her ser Darwin også ut til å uttrykke en tro på at det stod noen bak de opprinnelige artene, som “pustet inn”. Dette ble stående som Darwins offisielle syn på livets tilblivelse.
I tillegg til å nevne “Gud” og “Skaperen” i Om artenes opprinnelse siterte Charles Darwin den kristne forskeren William Whewell i forordet, kanskje for å vise at hans verk var i harmoni med naturlig teologi (kunnskap om Gud basert på andre kilder enn hellige skrifter):
«Men når det gjelder den materielle verden, kan vi i det minste gå så langt som til dette: Vi kan innse at begivenhetene ikke er forårsaket av isolerte guddommelige inngripener i hvert enkelt tilfelle, men av generelle lover.»
Whewell er kjent for å være den første som kom med ord som “scientist” og “intelligent design”.
Charles Darwin – åpen for intelligent design under tvil
I dialog med Harvard-biolog Asa Gray
Korrespondansen mellom Charles Darwin og den kristne Harvard-biologen Asa Gray avslører mer av hva Darwin tenkte om Gud rundt 1860, kort tid etter at Om artenes opprinnelse ble publisert. Gray mente at Darwins teori kunne harmoniseres med troen på Gud. Darwin var derimot usikker, og sier at han verken kan tro fullt bestemt på Gud, eller bestemt avvise Gud, når han observerer naturen:
“Med hensyn til det teologiske syn på spørsmålet; dette er alltid smertefullt for meg. – Jeg er forvirret. – Jeg hadde ingen intensjon om å skrive ateistisk. Men jeg innrømmer at jeg ikke kan se, så klart som andre gjør, og som jeg skulle ønske å gjøre, bevis for design og velgjørenhet på alle sider av oss. Jeg kan ikke overbevise meg selv om at en velgjørende og allmektig Gud med hensikt ville ha skapt Ichneumonidæ [en insektfamilie] med den uttrykkelige intensjon at de skulle spise i de levende kroppene til larver, eller at en katt skulle leke med mus. Når jeg ikke tror på dette, ser jeg ingen nødvendighet i å tro at øyet ble uttrykkelig designet.
På den annen side kan jeg ikke nøye meg med å se på dette vidunderlige universet og spesielt menneskets natur, og konkludere med at alt er et resultat av blind kraft. Jeg er tilbøyelig til å se på alt som et resultat av designede lover, mens detaljene, enten de er gode eller dårlige, er overlatt til det vi kan kalle tilfeldighetene. Ikke at denne oppfatningen i det hele tatt tilfredsstiller meg. Jeg føler dypt at hele emnet er for dyptgående for det menneskelige intellekt.”
Darwin opplevde altså at naturen fremstod designet, samtidig som detaljer i naturen for ham ikke fremstod som gudvillet. Dette gjorde ham forvirret, og Darwin fremstår som en intellektuelt utilfreds agnostiker.
I dialog med forskeren John Herschel
Darwin uttrykte også en lignende usikkerhet i spørsmålet om Gud og intelligent design, da han skrev til den kristne forskeren John Herschel:
“Det punktet du tar opp om intelligent design, har forvirret meg overmåte (…). Jeg er fullstendig forvirret på dette punktet. Man kan ikke se på dette universet med alle levende skapninger og mennesket uten å tro at alt er intelligent designet; men når jeg ser på hver enkelt organisme, kan jeg ikke se noe bevis for dette.
For jeg er ikke villig til å innrømme at Gud har designet fjærene i halen til klippduen til å variere på en høyst særegen måte for at mennesket skal kunne velge slike variasjoner og lage en viftehale; og hvis dette ikke innrømmes (jeg vet at det ville bli innrømmet av mange personer), så kan jeg ikke se design i variasjonene i strukturen hos dyr i en naturtilstand, – de variasjonene som var nyttige for dyret som ble bevart, og de som er ubrukelige eller skadelige blir ødelagt.”
På den ene siden mente Charles Darwin at universet som helhet må ha vært et resultat av intelligent design. På den andre siden klarer han ikke å se hvordan mange av detaljene i naturen kan ha vært designet.
Charles Darwin kalte seg for “teist”
I Charles Darwins egen selvbiografi, skrevet noen få år før sin død, kaller Darwin seg for en teist. Darwin viser til at det virker “ekstremt vanskelig” eller “umulig” å forstå “det enorme og forunderlige universet, inkludert mennesket med sin evne til å se bakover og langt inn i fremtiden, som et resultat av blind tilfeldighet eller nødvendighet.” Darwin konkluderer:
“Når jeg reflekterer på denne måten, føler jeg meg tvunget til å se på en første årsak som har et intelligent sinn i en viss grad analogt med menneskets; og jeg fortjener å bli kalt teist.”
Charles Darwin – en bekjennende agnostiker
Mot slutten av livet sitt sier Darwin mer om hva han tror og ikke tror. Ifølge sønnen Francis tenkte Charles Darwin at grunnen til at han ikke hadde sagt så mye om hva han tenkte om Gud, var at han ikke hadde hatt tid til å tenke på teologiske spørsmål, siden han har vært så opptatt med naturvitenskapelige spørsmål.
Darwin trodde ikke på tilfeldigheter
I ett av sine siste brev skrev Charles Darwin til forfatteren William Graham: “Du har uttrykt min indre overbevisning om at universet ikke er et resultat av tilfeldigheter.” Dette ble, som nevnt, skrevet kort tid før hans død. Darwin trodde altså ikke at alt bare var tilfeldig, men hva trodde han da? Mest sannsynlig var han til sin død usikker, og ikke dogmatisk, på hva mer som var mellom himmel og jord.
Darwin: – Aldri kalt meg ateist
Mens mange av dagens ateister ofte refererer til Charles Darwin for å begrunne sin ateisme, benekter han selv at han noen gang har vært ateist. I et brev til John Fordyce i 1879 skriver Darwin at han aldri har vært ateist, og at han selv regner seg som agnostiker.
Charles Darwin snakket også med mennesker som kalte seg for ateister. Det er nyttig å her kjenne til at betegnelsen ateist av enkelte ble brukt slik de fleste i dag bruker betegnelsen agnostiker. E.B. Aveling, en av de som besøkte Darwin de siste årene av hans liv, kalte seg ateist, men mente med dette ikke en som benektet at Gud fantes, men en som ikke bekreftet at Gud finnes.
Ifølge Aveling, sa Darwin i samtale med ham og noen andre likesinnede, “Jeg er med dere i tanken, men jeg foretrekker ordet agnostisk fremfor ordet ateist.” Om Aveling sitt referat stemmer, var Darwin på slutten av livet sitt det vi vil kalle en agnostiker, altså en som var usikker på Guds eksistens.
Noen har hevdet at Darwin gjennomgikk en omvendelse på sin dødsseng, men dette er trolig en myte, og kan ikke dokumenteres.
Charles Darwin var positiv til kristen misjon
Æresmedlem i en kristen misjonsorganisasjon
Noe som overrasker mange, er at Charles Darwin var svært positiv til kristne misjonærer. I 1870 skrev Darwin til en leder i en misjonsorganisasjon,
“Jeg vil føle meg stolt dersom komiteen mener det er å passende å utnevne meg til æresmedlem av organisasjonen din.”
Og æresmedlem ble han. Hvorfor var Charles Darwin, en mann som ofte er brukt som grunn av ateister for å ikke tro på Gud, æresmedlem i en kristen misjonsorganisasjon?
Hvorfor var Charles Darwin så positiv til kristen misjon?
Svaret er først og fremst at Charles Darwin så hvilken endring misjon kunne gjøre blant folk. Ved sin reise på The Beagle ble han kjent med flere misjonærer, og han observerte både misjonærenes oppriktige liv, og hvilken forandring de skapte hos folkene de møtte.
I sin dagbok skrev Darwin om folket på Tahiti, “For omtrent to år siden var det mye drukkenskap her.”. Noen dager senere: “… jeg har ikke sett noe umoral, heller ikke noe annet som hindrer meg i å anta at de er like gode som i mange siviliserte land.”
Hva sjømenn bør være takknemlig for
Charles Darwin sine positive holdninger til de kristne misjonærene blir tydelig i en rekke sitat fra hans dagbok fra hans reise med seilskipet The Beagle:
“Blir en ikke takknemlig når en ser at selv i dette ville landet blir misjonærene etterspurt og opptrer som leger og fredsskapere?”
“I det hele tatt er det min mening at standarden mht. moral og religion på Tahiti er svært rosverdig. Kanskje glemmer de som angriper misjonærene og resultatene av deres arbeid, å sammenligne dagens situasjon med slik det var for tyve år siden og heller ikke med forholdene i Europa i dag. (…)
Misjonærene får visst ikke lov til å få ros for hva som har blitt oppnådd. Det ser ut til å bli glemt av de som kritiserer dem, at menneskeofringer, blodige kriger, dreping av foreldre og barn – forvoldt av overtroiske medisinmenn – og et system av umoral uten parallell i verdenshistorien har blitt avskaffet – og at uærlighet, tøylesløshet og drukkenskap har blitt veldig redusert ved at kristendommen har kommet dit.
Hos en sjømann er det ren utakknemlighet å glemme disse ting. Når han lider skipbudd, hvor inderlig vil han da ikke håpe at misjonærenes budskap har ankommet til den stranden der han driver i land!”
I et dagbok-notat fra 22. desember 1835 forteller han om at mange på New Zealand var hedninger, og at det her tidligere hadde vært mye umoral.
Charles Darwin så at kristen misjon forandret samfunn til det positive
Charles Darwin var altså svært positiv til kristen misjon, fordi han så at de folkeslagene som tok i mot det kristne budskapet, levde mye mer moralsk, mens de som ikke hadde hørt budskapet, eller hadde hørt det, men avvist det, var mer umoralske. Derfor ga også Darwin jevnlig penger til misjonsorganisasjonen South American Missionary Society, også lenge etter sin jordomseiling.
Ble Charles Darwin motarbeidet av kristne?
Noen snakker som om alle forskere umiddelbart sa seg enige i Charles Darwin sin teori, mens det var kristne som i lang tid stod imot. Dette er en myte, av minst tre grunner.
Darwin innrømmet svakheter ved evolusjonsteorien
For det første innrømmet Darwin selv at det fantes alvorlige vitenskapelige innvendinger mot hans teori, innvendinger som bare er blitt mer alvorlige i dag, som blant annet vitenskapsfilosof Stephen C. Meyer skriver om i boken Darwin’s Doubt. Charles Darwin skrev i Om artenes opprinnelse (1859):
“Alle de problemene vi har drøftet her, nemlig at vi i de suksessive formasjonene ikke finner uendelig tallrike overgangsledd mellom de mange artene som eksisterer nå eller har eksistert, den plutselige måten hele grupper av arter opptrer på i våre europeiske formasjoner, samt det nærmest totale fraværet – etter hva vi nå kjenner til – av fossilførende formasjoner under silurlagene, er alle utvilsomt særdeles alvorlige.”
Mange samtidige forskere var kritiske til Darwins evolusjonsteori
For det andre var det en rekke forskere, uavhengig av livssyn, som var svært kritiske til Charles Darwin sin teori – på vitenskapelig grunnlag. Charles Darwin nevner selv en rekke kritikere, som han også hyller som “disse fremtredende autoriteter som vi blant annet skylder all vår viten.”
Blant disse nevner han Cuvier, Owen, Agassiz, Lyell, Sedgwick og flere. Dette var store vitenskapelige autoriteter på Darwins tid. I Norge var professor Ernst Lochmann en sterk kritiker. Også da Darwin senere, i 1871, skrev The Descent of Man erkjenner Darwin at det fortsatt var mange forskere som var uenige i hans teori: “Av naturvitenskapens eldre og høyt aktede stormenn er det uheldigvis ennå stadig mange som motsetter seg evolusjon i hvilken som helst form.”
Flere kristne var positive til Darwins evolusjonsteori
For det tredje var det flere kristne som raskt var positive til Charles Darwin sin teori. Eksempler på dette er presten Charles Kingsley, den kristne Harvard-biologen Asa Gray og den kjente teologen B.B. Warfield.
Helt fra Darwin publiserte sin teori, har også kristne kritisert teorien, men å hevde at det bare var kristne som kritiserte Darwin, og at disse bare gjorde det av teologiske grunner, er feil.
Over 2000 forskere er i dag kritiske til Darwins evolusjonsteori
I dag fortsetter mange, både kristne og ikke-kristne å kritisere Darwins teori. Over 2000 forskere har uttalt offentlig at de er skeptiske til at livets kompleksitet kan forklares ved naturlig seleksjon og tilfeldige mutasjoner. Kristne som er kritiske til evolusjonsteorien, gjør dette av vitenskapelige, filosofiske og teologiske grunner.
Oppsummering
Charles Darwin er brukt av flere ateister, deriblant Richard Dawkins, som begrunnelse for deres ateisme. Darwin regnet seg derimot aldri som ateist. Dawkins sine tanker om Gud og religion varierte gjennom livet, og han forlot kristen tro da han var rundt 40 år. Likevel var han gjennomgående åpen for Guds eksistens.
Darwin beskrev seg selv som agnostiker, var åpen for intelligent design, og trodde ikke at universet var et resultat av tilfeldigheter. Darwins offisielle mening om opprinnelsen til det første liv var at dette ble “innblåst av Skaperen i noen få former eller i én”. Hans største problem med å se på resten av biologien som et resultat av design, hadde å gjøre med det ondes problem.
Det meste tyder på at Darwin døde uten å tydelig bekrefte eller avkrefte Guds eksistens. På et tidspunkt kalte Darwin seg for teist. I de fleste av sine utsagn etter Om artenes opprinnelse (1859), og frem til sin død i 1882, fremstår han mer usikker på hva han tror.
Kilder
I tillegg til kilder som fremkommer i hyperlinker, er følgende kilder brukt:
Andreassen, Jostein. Darwinboken. – Hva du ikke visste om Charles Darwin. Forlaget Origo, 2009
Aveling, E. B. 1883. The Religious Views of Charles Darwin. London: Freethought Publishing Company.
Darwin, Francis. Life of Charles Darwin. London John Murray, 1892.
Hessen, Dag og Lie, Thore. Mennesket i nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge. 2002
Spencer, Nick. Darwin`s Religious Beliefs. The Faraday Institute
Thorvaldsen, Steinar og Øhrstrøm, Peter. Darwin’s perplexing paradox: intelligent design in nature. Perspectives in Biology and Medicine, John Hopkins University Press, 2013
Wiker, Benjamin. What Were Darwin`s Religious Views? Discovery Institute