Om vinteren er det lite mat for fugler i et forfrossent og snødekt Norge. Hvordan klarer fugler å overleve? Og kan dette si oss noe om fugler er designet?
Det er som kjent flere fugler som reiser sørover før vinteren. Det er klima bedre, og det er enklere å finne mat. Det har alltid forundret oss hvordan disse finner veien tilbake igjen.
Men det finnes også fugler som er hele året i Norge. Forskere har nå gjort interessante funn om en type meis som i Nord-Amerika blir kalt for chickadee. Den klarer å gjemme bort mye mat om sommeren, som den finner igjen om vinteren.
Ifølge ung.forskning.no, har forskerne funnet ut at denne fuglen kan gjemme unna utrolige 5000 matbiter hver eneste dag.
Hvordan klarer fugler å finne igjen maten?
Dersom en fugl kan gjemme bort 5000 matbiter hver dag, og gjøre dette i mange dager før vinteren – hvordan finner fuglen igjen alle disse matbitene?
Forskere har funnet ut at det dukker opp et spesielt mønster på hjernebilder av fuglene når de plasserer ut mat. For hver gang de plasserer ut mat på forskjellige steder, er dette hjernebildet ulikt.
Men når fuglene skal finne igjen maten, er mønsteret på hjernebildene likt med hvordan mønsteret var da de plasserte ut matbiten på samme sted.
Dette mønsteret kan sammenlignes med en strekkode for ulike varer i en butikk. Hver vare har en unik strekkode, og når denne blir scannet i kassen, får man rett pris.
På samme måte kan fugler ha samme mønster i hjernen når de legger ut matbiter ett sted, som når de finner det igjen samme sted.
Er fugler et resultat av naturlig utvalg og tilfeldige mutasjoner – eller er de designet?
Oppdagelser av utrolig ordnet kompleksitet i naturen reiser dypere spørsmål. Er fugler, inkludert deres imponerende evne til å gjemme og finne igjen store mengder matbiter, et resultat av darwinistiske prosesser? Eller er de et resultat av design?
Oppdagelsen av at fugler har mønster i hjernen for utplassering og gjenfinning av matbiter impliserer at fugler både består av, og prosesserer store mengder spesifisert kompleksitet. Fuglers gjenfinning av enorme mengder matbiter er et eksempel på at de håndterer store mengder informasjon ut fra et uavhengig mønster.
Hjernen til fugler håndterer altså store mengder informasjon på en ordnet måte. Dette gjør det mulig å overleve i et vanskelig klima.
Det er vanskelig å se for seg at slike funksjoner bare skal ha utviklet seg fra ikke-styrte prosesser.
Bak informasjon står det alltid intelligens. Dermed gir det mening at fugler, inkludert deres imponerende evner til å utplassere og gjenfinne mat, er et resultat av design.
På samme måte som funksjonelle datakoder er blitt til av intelligens, må også fuglers kodelignende hjernestruktur være et resultat av design.
Naturen gir inntrykk av design – fordi den er designet
Inntrykket av design fra naturen er så overveldende at kjente biologer som Richard Dawkins og Francis Crick erkjenner at naturen gir inntrykk av å være designet.
På samme måte som vi kan gjenkjenne design i alle slags andre ting, som veier, bosteder og kunst, kan vi gjenkjenne design i naturen. Og vi slipper å gå imot vår naturlige intuisjon om design. Vi kan med fordel tro at det som fremstår som designet faktisk er designet.
Det finnes mange eksempler på underverker i naturen som impliserer design
I videoen under kan du se flere eksempler på naturens underverker, som impliserer design, også fra fugleverden. I videoen forteller professor Steinar Thorvaldsen, som også er styreleder i BioCosmos, om interessante funn fra naturen:
Det har også blitt publisert fagfellevurdert forskning som konkluderer med at fugler er designet. Se her for et eksempel.