Har vi grunn til å tro at det skjer har skjedd en evolusjon fra én art til en annen? Biologiprofessor Trygve Gjedrem forklarer.
Av professor emeritus Trygve Gjedrem
Bergenet lesetid: 15 minutter
Professor Trygve Gjedrem var en av de store personlighetene innen norsk akvakultur, der han var med fra starten. Gjennom denne viktige forskningen ble det grunnlagt en ny og stor primærnæring, noe Gjedrem ble hedret for ved å bli tildelt St. Olavs orden i år 2000. I 2014 ble han Honorary Life Member i World Aquaculture Society. Gjedrem var i mange år medlem av styret for Origo i Norge og var i sine siste år ambassadør for BioCosmos.
Evolusjonsteorien bygger på tre genetiske mekanismer:
- Seleksjon: Det hevdes at naturlig seleksjon eller naturlig utvalg er sentral ved utvikling av nye arter
- Mutasjoner: Det hevdes at mutasjon av gener er sentral for å skape ny genetisk variasjon
- Genetisk drift: Når et lite antall individer blir isolert fra hovedarten over lenger tid, kan de utvikle seg til en ny art.
Variasjon og evolusjon
Seleksjon for en eller flere egenskaper forutsetter at det er variasjon eller forskjeller mellom individer. Videre at en del av denne variasjonen er genetisk bestemt. I naturen er det store variasjoner både mellom arter og også innen arter.
En art defineres som en gruppe individer som ved paring eller befruktning gir fruktbart avkom. Det får man nemlig ikke ved paring mellom individer fra ulike arter. En art er altså omgitt av en reproduksjonsbarriere.
I det følgende velger jeg fortrinnsvis å omtale dyr, men det samme kunne også sies om alle andre skapninger.
Figur 1 viser hvordan variasjonen i for eksempel vekt av en dyregruppe (populasjon) kan illustreres. Det er mange dyr rundt middelvekt mens antallet avtar på begge sider av middelet. Figuren illustrerer også at det kan være noen få individ som befinner seg utenfor den opptrukne kurven, altså noen få ekstremer. Det er viktig å være klar over at årsaken til denne variasjon skyldes i hovedsak to forhold, nemlig at dyrene har ulike gener, og at de er blitt påvirket av forskjellige miljøfaktorer i løpet av livet.
Figur 1. Figuren viser fordeling av vekt hos mange dyr i en gruppe. 𝑋̅ representerer middelvekt. Aksen til venstre angir prosent dyr. p er prosent selekterte, og S er avstanden fra middelet til middelet av selekterte dyr.
For noen egenskaper har genene stor effekt, mens miljøet er av mindre betydning, mens det er motsatt for andre egenskaper.
Seleksjon og evolusjon
I husdyravlen bruker vi de beste dyrene som foreldre til neste generasjon. Figur 1 viser et eksempel der dyrene til høyre for x blir brukt som foreldre for neste generasjon og utgjør p % av populasjonen.
I husdyravlen er det mange eksempler på at det er mulig å forandre en dyregruppe over relativt kort tid dersom vi gjennomfører en streng seleksjon som innebærer at bare de aller beste dyrene (p utgjør en lav %, og S er stor) blir brukt som avlsdyr i flere generasjoner.
Et eksempel er seleksjon for hurtig vekst hos den tropiske fiskearten Tilapia. Etter seleksjon i fem generasjoner økte vekten med 85 %.
Det er også gjennomført seleksjon over mange generasjoner med laboratoriedyr som viser at det er mulig å oppnå store forandringer i en populasjon. Et eksempelen vist i figur 3.
Den amerikanske forskeren Enfild (1979) selekterte for høy puppevekt hos billen tribolium i 120 generasjoner. Det mest imponerende ved dette eksperimentet er at framgangen ikke avtar markant over tid. Hvor dramatisk effekten er for seleksjon av puppevekt gjennom 120 generasjoner, er vist i figur 4. Som figuren illustrerer, er det meget stor avstand mellom utgangspopulasjonen og generasjon 120. Det finnes ingen mellomformer.
Ved et stort antall seleksjonsforsøk med planter og dyr både under praktisk produksjonsforhold og i laboratorier er det vist at det er mulig å forandre populasjoner på en dramatisk måte.
Men jeg har aldri hørt at noen avlsforsker hevder at de har skapt nye arter ved hjelp av seleksjon eller at noen har slike planer.
Figur 2. Genetisk framgang i tilvekst hos Tilapia ved seleksjon for øket tilvekst i fem generasjoner (Gjedrem og Baranski, 2009).
Hvorfor naturlig seleksjon er ineffektiv
Sammenlignet med kunstig seleksjon er naturlig seleksjon ineffektiv.
Dette skyldes særlig to forhold.
- Naturlig seleksjon vil bare gjennomføre en meget svak seleksjon, kanskje 90 % av dyrene vil reprodusere.
- Den genetiske variasjonen utgjør bare utgjøre en liten del av den totale variasjonen. Dette skyldes at i naturen vil det være store forskjeller i de miljøforhold som dyrene lever under. I et avlsarbeid blir miljøforholdene standardisert for å redusere miljøpåvirkningene, og på den måten blir den genetiske variasjonen mer framtredende.
Hva skjer genetisk ved seleksjon?
Hva skjer egentlig genetisk ved seleksjon? Jo, frekvensen av gener blir forandret. Ved kunstig så vel som ved naturlig seleksjon økes frekvensen av gener som er positive for den eller de egenskapene det selekteres for samtidig som frekvensen av negative gener minker. Det er dette som gir oss genetisk framgang og som forandrer en populasjon.
Samtidig er det viktig å fastslå at seleksjon ikke skaper noe nytt.
Det skapes ikke nye gener eller ny informasjon ved seleksjon. Ved seleksjon er det tvert imot en viss fare for at den genetiske variasjonen blir redusert.
Figur 3. Respons for seleksjon av puppevekt hos billearten Tribolium. S1 og S2 er seleksjonsgrupper, mens C2, C2, R1 og R2 er kontrollgrupper som ikke ble selektert.
Figur 4. Figuren viser hvor stor avstanden er blitt i puppevekt hos tribolium fra start av forsøket og etter 120 generasjoner med seleksjon for økt vekt.
Mutasjoner og evolusjon
Mutasjoner skyldes feil som oppstår når celler deler seg.
Det finnes imidlertid system i cellene som reparerer de fleste feilene, men ikke alle mutasjoner blir reparert og disse blir værende i individet. Mest alvorlig er det når mutasjoner skjer i kjønnscellene, for de blir overført til neste generasjon. De aller fleste mutasjoner er skadelige og forårsaker blant annet mange sykdommer.
Mutasjoner skjer sjeldent
Det er faktisk sjelden at det skjer positive mutasjoner.
I følge Sandford (2005) utgjør positive mutasjoner et sted mellom 1 av 1000 til 1 av en million.
I en litteraturstudie fant Bergman (2004) opplysninger om 453 732 mutasjoner, og av disse var 186 karakterisert som “beneficial”, det vil si at det var 1 positiv mutasjon per 2 500 negative eller mutasjoner uten effekt.
Mutasjoners totale effekt er negativ for evolusjon
Mutasjoner kan skape ny genetisk variasjon, men siden frekvensen av gener med negativ effekt er mye høyere enn de med positiv, blir den totale effekten negativ.
I en periode etter andre verdenskrig ble det utført røntgenbestråling i stor skala på planter og dyr for å øke frekvensen av mutasjoner, formålet var å finne noen positive. I følge Sanford (2005) ble millioner på millioner av planter behandlet. Resultatene var nedslående fordi en nesten ikke gjorde positive funn.
I følge Sanford (2005) fører mutasjoner til tap av genetisk informasjon, og den høye mutasjonsfrekvensen hos oss mennesker fører ifølge Crow (1997) til genetisk degenerasjon.
Crow har i Figur 5 vist hvordan fitness vil avta over tid hvis den reduseres med 1 % per generasjon.
Figur 5. Til venstre vises hvordan fittness reduseres over tid når den avtar med 1 % per generasjon (Crow, 1997). Figuren til høyre viser at det har vært redusert levetid fra Nohas dager til vår tid (Hollady og Watt, 2001).
Egenskapen fitness kan defineres som evnen til å overleve og overføre sine gener til neste generasjon. Det er interessant at disse to kurvene i Figur 5 har omtrent samme forløp. Dette indikerer at mutasjoner heller skaper problem i evolusjonen enn at den er en kilde til økning i variasjon.
Makroevolusjon
I følge evolusjonsteorien spiller naturlig seleksjon en sentral rolle i makroevolusjon eller dannelse av nye arter.
Teoretisk er dette vanskelig å forstå siden seleksjon ikke skaper nye gener eller ny informasjon. Videre har hver art sin reproduksjonsbarriere siden paring av individer fra forskjellige arter ikke gir fruktbare avkom. Et eksemplet på dette er at avkom etter hest og esel er sterile.
Det er derfor vanskelig å forstå at det er teoretisk grunnlag for å hevde at naturlige seleksjon spiller en sentral rolle ved artsdannelse.
Les også: Hvilke vitenskapelige problemer finnes for darwinistisk evolusjon?
Mikroevolusjon
Naturlig seleksjon er som allerede nevnt lite effektivt, og derfor skjer forandringer meget langsomt.
Drivkraften bak naturlige seleksjon i ville populasjoner er forandringer i miljøet. Når miljøet forandres vil naturlig seleksjon favorisere de individer som er best tilpasset, eller sagt med andre ord de individer som har best fitness i det nye miljøet. Over tid vil det derfor utvikles forskjellige stammer eller sorter.
Denne prosessen skjer hele tiden i over alt i naturen. Det som skjer genetisk ved naturlig seleksjon, er det samme som skjer ved kunstig seleksjon, nemlig at genfrekvensen i genomet blir forandret.
Laks
Et godt eksempel på dette er alle stammene av atlantisk laks. Etter istiden vandret den inn i elvene, og over tid har den naturlige seleksjon ført til dannelse av mange laksestammer på grunn av at det er ulike miljø i de forskjellige elvene.
Finkene på Galapagos
Et annet eksempel er de berømte stammene av finker på Galapagos. Når en krysser stammer av finker, får en fruktbart avkom siden de hører til samme art. Det samme resultat får en ved kryssing av laksestammer.
Genetisk drift og evolusjon
Det er her tale om at svært små grupper av dyr eller planter blir isolert over tid. Dersom miljøet i tillegg er meget spesielt og ulikt miljøet til hovedpopulasjonen, vil naturlig seleksjon tilpasse denne gruppen til dette ekstreme miljøet.
Resultatet kan bli en stamme som er meget forskjellig fra utgangspunktet, men sannsynligheten for at dette fører til dannelse av en ny art, er meget liten.
Les også: Evolusjonsteoriens myter: Jonathan Wells avslørende bok om evolusjon
Kjernen i evolusjonsteorien
Det sentrale i evolusjonsteorien er at det er kamp for tilværelsen eller for å overleve. Det fører til at den sterke overlever og reproduserer, mens den svake bukker under.
Det skjer således en seleksjon som etter hvert fører til dannelse av stammer og videre til nye arter. Det genetiske grunnlaget for denne utviklingen er seleksjon og mutasjoner.
Siden disse prosessene antas å ta meget lang tid, tillegges tidsfaktoren svært stor betydning i evolusjonsteorien. Derfor hevdes det at det har vært flere milliarder år til disposisjon.
I evolusjonsteorien er det ikke noen framtid eller håp. Livet har ingen mening, og det er heller ikke noe evighetsperspektiv. Det er sterke elementer av rasisme i Darwinismen. Dette kommer klart fram i Darwins bok “The Descent of Man”. Her foreslår han at det er et behov for “superior races”, og at de bør erstatte “inferior races”.
Det genetiske grunnlaget for evolusjonsteorien er som vi har sett meget svakt.
Et tillegg for kristne
Bør evolusjonsteorien kristnes?
Etter hvert er det også mange kristne som hevder at evolusjonsteorien er sann, men at Gud har grepet inn på visse tidspunkt i utviklingen. Et eksempel er at Gud grep inn da mennesket utviklet seg fra apene.
Det blir også hevdet at mennesket har utviklet seg fra et primitivt menneske til slik vi er i dag. Dette betyr at Adam og Eva var primitive individer da de ble fristet av ormen og falt i synd. For meg er dette en uhyrlig tanke.
Det er grunn til å spørre hvor i Bibelen det er antydninger til en slik utvikling av mennesket?
Å forsøke å kristne evolusjonstorien er å ta ære fra Gud. Jeg minner om at i 1. Mosebok 1 står det at Gud skapte alt liv på jorden: Planter, vrimle av liv i vannet, fugler, store sjødyr og alt levende som rører seg, levende vesener, fe, kryp og ville dyr hvert etter sitt slag (I noen bibelutgaver brukes det hvert etter sitt slag mens det i andre står hvert etter sin art).
I 1 Mos. 2,19 står det videre “Og Gud hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen,” og mennesket gav dem navn.
Gud som Skaper
Det står i Bibelen at Jesus oppfyllte alle profetier (hundrevis av år tidligere) om ham i det gamle testamentet (Luk. 24,44). Dette er trostyrkende for at Gud eksisterer.
Videre er Jesus omtalt som skaper flere steder i Bibelen og at han var med som kunstner (Salamons ordspråk 8,30).
For meg står det klart at det er bare Gud som kan ha:
• Skapt livet på jorden
• Lagt all informasjon inn i DNA molekylet (Bare intelligens kan ha skapt informasjon (Gitt 1997))
• Laget naturlovene
Gud har enda makt:
• Alt står ved lag ved ham (Kol. 1,17)
• Han holder alle ting oppe ved sitt mektige ord (Heb. 1,3).
Les også: Hvordan jeg forlot troen på evolusjon og fant en levende tro
Guds budskap
I motsetning til evolusjonsteorien har Gud gitt oss en mening med livet og et evighetsperspektiv. Kjærligheten er av Gud for Gud er kjærlighet (1 Joh. 4,7). Den viste han da han ofret sin egen sønn for å frelse oss.
Vi er alle like verdifulle for han, og han ber oss å elske nesten som oss selv (3 Mos. 19,1). Ja, Jesus ber oss å elske våre fiender (Mat. 5,44).
For meg har det skjedd to store under på jorden nemlig: Skaperverket og frelsesverket.
Oppsummering
Det genetiske grunnlag for evolusjonsteorien er meget svakt:
• Naturlig seleksjon skaper ikke nye gener eller ny genetisk informasjon
• På grunn av reproduksjonsbarrieren mellom arter er det svært vanskelig å tenke seg hvordan nye arter er blitt til ved naturlig seleksjon
• Mutasjoner er stort sett skadelige, og det er langt mellom positive mutasjoner
• Mutasjoner skaper sykdomsproblem i naturen og fører til degenerasjon
• Hvordan informasjonsmengden i DNA molekylet er laget og kommet på plass, er det ingen forklaring på
Gud er skaper av universet og alt liv på jorda
• Han har signert skaperverket sitt ved å legge DNA molekylet og dets informasjon inn i alle levende celler
• Gud skal ha all ære av skaperverket og kan ikke reduseres til en “evolusjonsgud”.
• Gud kan ikke dele æren for skaperverket med andre.
• Vi som tror at Gud er den suverene skaperen og som har gitt oss framtid og håp, må bringe budskapet videre!
Referanser
Bergman, J. 2004. Research on the determination of the genome and Darwinism: why mutations result in degeneration of the genome. Intelligent design Conference, Biola University. April 22-23.
Crow, J.F. 1997. The high spontaneous mutation rate: is it a health risk? PNAS 94: 8380-8386.
Enfild, F.D. 1979. Long term effects of selection: the limits to response. In proceedings of a symposium on “Selection experiments in laboratory and domestic animals”. Commonwelth Agriculture Beureaux, 69-86.
Gitt, W. 1997. In the beginning was information. Literatur-Verbreitung Bielefeld, Germany.
Gjedrem, T. og Baranski, M. 2009. Selective breeding in aquaculture: An introduction. Springer, 221.
Holladay, P.M. og Watt, J.M. 2001. De-generation: an exponential decay curve in old testament genealogies. Evangelical Theological Society Papers. 52nd Natl. Conf., Nashhville, TN November 15-17, 2000. Sanford, J.C. 2005. Genetic entropy. The mystery of the genome. Published by FMS Publications, a division of FMC Foundation, Wareloo, New York, 233pp.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Origo, nr. 151, vinteren 2020.