Darwinistisk evolusjonsteori impliserer at menneskesinnet bare er materie, utviklet gjennom millioner av år. Stemmer det?
For over 150 år siden førte striden om menneskesinnet til at Alfred Russel Wallace ble utestengt fra den vitenskapelige eliten som hadde samlet seg rundt hans medteoretiker Charles Darwin. Wallace var ikke villig til å innrømme at menneskesinnet bare er et organ som har utviklet seg som alle andre.
Som historikeren Neil Thomas fra University of Durham forklarer: «Etter moden refleksjon var det ikke lenger mulig for Wallace å gå fra ape til menneske, og han kunne ikke lenger godta den ontologiske likheten mellom mennesker og ikke-menneskelige dyr som Darwin hadde foreslått.» Dermed ble Wallace i stor grad glemt, og Darwin ble evolusjonens kulturelle ikon.
Likevel var Wallace sin skepsis velbegrunnet. Vi har ingen bevis for påstanden om at menneskesinnet har utviklet seg over tid gjennom naturlige prosesser.
Masser av spekulasjoner om menneskesinnets utvikling
Men det spiller ingen rolle at det mangler bevis. Populærvitenskapelige medier elsker naturlige historier om hjernen. De publiserer mengder av dem. Talsmenn har foreslått psykisk sykdom, sjimpanser som kaster ekskrementer, seksuell seleksjon, bæreseler, matlaging og en rekke andre fenomener som den tilfeldige gnisten som gjorde den avgjørende forskjellen i å bygge bro over kløften.
Ingen av dem fremstår som plausible, for i alle spekulasjoner om sinnets evolusjonære historie blir vi bedt om å akseptere at en materiell ting kan skape en immateriell ting ved et uhell, helt av seg selv.
Det har selvsagt vært verre tidligere. En annen tilnærming var mindre smakfull: å rettferdiggjøre Darwin ved å utpeke visse mennesker som ikke helt menneskelige nok. Jeg tenker på Ota Benga, den afrikanske pygméen som ble plassert i en dyrehage tidlig på 1900-tallet.1
Senere paleontologer valgte en mindre skadelig tilnærming: De forsøkte å finne de ikke helt menneskelige menneskene blant for lengst avdøde grupper som neandertalerne og Flores-mennesket. Men ingen av disse gruppene har vist seg å være så uklare som jakten på det manglende leddet (missing link) krever. Det har neandertalerkunstens «bombe» sørget for.2
Viser antikken gjenstander at menneskesinnet har utviklet seg?
Problemet er at ingen ser ut til å kvalifisere som det «mindre utviklede» menneske som ikke helt er menneske. En lite påaktet trend er at de historiske bevisene for kompleks menneskelig tenkning stadig blir skjøvet mange tusen år tilbake i tid etter hvert som det dukker opp flere gjenstander fra en svært gammel fortid. «Tidligere enn antatt» har blitt en klisjé i vitenskapsmediene på dette området.
I mai 2023 fikk vi vite at den kontrollerte bruken av ild ble forskjøvet til 250 000 år tilbake i tid3, og i juni hørte vi om steinredskaper fra 700 000 år tilbake i tid, «sannsynligvis brukt til å slakte dyr og bearbeide tre eller annet plantemateriale».4
Og så har vi bevisene for at mennesker har reist over hav. Selve farkostene har ikke overlevd, men det har derimot redskaper fra rundt 130 000 år siden, funnet på avsidesliggende øyer som Kreta. «Jeg ble helt paff», sier Curtis Runnels, arkeolog og ekspert på steinredskaper ved Boston University, til media. «Tanken på å finne verktøy fra en så tidlig periode på Kreta var omtrent like troverdig som å finne en iPod i King Tuts grav.» Etter hvert som vi finner flere og flere gjenstander som vitner om kompleks tankevirksomhet, forsvinner spørsmålet om sinnets opprinnelse inn i en fjernere, kanskje uopprettelig fortid.
Kan språk, kunst og religion forklare menneskesinnets utvikling?
Når vi leter etter historiske bevis på menneskesinnet, er det naturlig å spørre om våre fjerne forfedre hadde språk. Men bortsett fra skrift, vaskes språk bort i tidens strøm, og den tidligste skriften er fra rundt 5500 år siden. Vi kan slutte at hvis våre forfedre forsto visuell kunst, kunne de også snakke om den. Men det vet vi egentlig ikke.
Hadde de filosofi eller religion? I arkeologien har vi bare gjenstander å gå ut fra. Et interessant bevis er måten forhistoriske mennesker behandlet sine døde på. Husket de for eksempel de dødes historie eller forestilte seg en fremtid for dem? I en hule har arkeologene funnet menneskebein og tenner sammen med redskaper, elfenbensornamenter og dyrerester.
De 32 000 år gamle fossilene har skjærespor som tyder på at de avdøde ble rituelt avskjært etter døden.5 Det høres grusomt ut, men kanskje gjorde det gruppen i stand til å reise med forfedrenes bein. Noen neandertalere penslet også knoklene med rødt pigment.6 En gryende religion kan godt se slik ut, men det er alt vi vet.
Her er utfordringen for dem som postulerer en evolusjonær historie for sinnet: Hvis mennesket biologisk sett er et dyr, men kognitivt sett er så demonstrativt ulikt et dyr, er den åpenbare implikasjonen at et eller annet aspekt ved menneskesinnet ikke er biologisk. Denne tanken er, sammen med Wallace, fortsatt bannlyst fra akademia. Men en endring er kanskje i ferd med å skje. Det blir stadig vanskeligere å konstruere en historie om menneskeheten som går «tilbake til tiden da hjernen var gjørme», som den viktorianske poeten George Meredith uttrykte det.
Viser teknologien at menneskesinnet har utviklet seg?
Så la oss snu på spørsmålet: Hvorfor skulle vi forvente at menneskesinnet har en evolusjonshistorie som kan spores? Må immaterielle ting ha en evolusjonær historie? Kanskje noen av dem har det, men det er absolutt ikke et krav. Men da er det også rimelig å spørre: Hvis våre forfedre hadde et ekte menneskesinn, hvorfor utviklet ikke teknologien seg raskere? Hvorfor tok det hundretusener av år å gå fra å beherske ilden til å smi, og deretter tusenvis av år å gå fra det til forbrenningsmotoren? Godt spørsmål! Hvorfor tok det hundrevis av år å gå fra Blaise Pascals datamaskin til din bærbare PC?
Disse forsinkelsene er ikke så mye et faktum om menneskesinnet som et faktum om teknologien. Teknologier bygger på hverandre. Flere av dem må være på rett sted til rett tid før de store sprangene kan skje. Ellers blomstrer kreativiteten kun som en øvelse for fantasien.
Neandertalerne produserte for eksempel noen ting, som steinredskaper og bjørketjære, for lenge siden. Men de fleste fremskrittene innen produksjon ventet på utviklingen av gruvedrift og metallurgi – mye, mye senere. Forsinkelser er ikke bare et forhistorisk problem. Det tidlige 1800-tallets leger var ofte briljante og prinsippfaste, men det var mange ting de ikke kunne gjøre i mangel av anestesi, sterilisering, antibiotika og moderne avbildningsutstyr som kom mange tiår frem i tid.
En annen ting med de tidlige menneskene er at de var relativt få og spredt over store områder. De som ivrer for befolkningskontroll, vil ikke høre dette, men den stadige veksten og den økende befolkningstettheten har ført til at flere mennesker har samarbeidet om å løse problemer og utvikle og spre løsninger raskere. Det har vært rotete, men alt i alt har det ført til stadig raskere innovasjon uten at det har vært nødvendig med en tilsvarende økning i menneskelig intelligens.
Den eldre og bedre tilnærmingen til menneskesinnet
Når det gjelder menneskesinnets opprinnelse, kaster tradisjonelle religiøse forklaringer mer lys enn en vitenskapsbasert tilnærming basert på materialistiske antagelser. De tradisjonelle forklaringene begynner med en erkjennelse av at mennesket ikke bare er et dyr, og gir en forklaring på dette. Det blir stadig tydeligere at denne eldre tilnærmingen stemmer overens med bevisene.
Fotnoter
- Human Zoos, 2019 ↩︎
- Leder, D., Hermann, R., Hüls, M. et al. «A 51,000-year-old engraved bone reveals Neanderthals’ capacity for symbolic behaviour», Nature Ecology & Evolution 5, 1273-1282 (2021); Justin Jackson, «Study finds Neanderthals manufactured synthetic material with underground distillation», Phys.org, 30. mai 2023. ↩︎
- Clayton Magill, «Ancient Humans in Europe Started Controlling Fire Far, Far Earlier Than We Thought», ScienceAlert, 20. mai 2023. ↩︎
- Nicholas Paphitis, «Newly discovered stone tools drag dawn of Greek archaeology back by a quarter-million years,» Phys.org, 2. juni 2023. ↩︎
- Nicholas Paphitis, «Newly discovered stone tools drag dawn of Greek archaeology back by a quarter-million years,» Phys.org, 2. juni 2023. ↩︎
- Barbara Soper, «The World of Neanderthal People», Old World Archaeologist, juli 2007. ↩︎
Om forfatteren
Denyse O’Leary er en kanadisk journalist, forfatter og blogger. Hun blogger på Blazing Cat Fur, Evolution News & Views, MercatorNet, Salvo og Uncommon Descent.
Teksten ble opprinnelig publisert på Salvo Mag, og er publisert på norsk etter avtale med redaksjonen i Salvo Mag.