Hva kan koder fortelle oss om intelligent design? Kan koder og evnen til å lese av koder bli til av materielle prosesser, om de bare får nok tid?
Av Richard W. Stevens
Sammendrag
Å skape en kode og å lese av en kode er ikke noe ren materie eller materialistiske mekanismer kan gjøre. Vi ser aldri at en formålsløs, ikke-styrt mekanisme kan skape eller lese kode. Å skape kode krever også at man forutsetter at noen kan lese av koden, og materie kan ikke forutse.
Liv, bestående av blant annet DNA -og RNA-systemer, inneholder kode og muligheten for å lese av kode. Liv kan derfor ikke ha blitt til ved formålsløse og ikke-styrte mekanismer. De nydarwinistiske mekanismene med ikke-styrt mutasjoner og naturlig seleksjon kan ikke forutse noe, og evner ikke å skape kode eller noe som kan lese av kode. En intelligens er nødvendig, slik vi vet fra all vår erfaring med koder og avlesning av koder.
Hva bleeping-koder sier om intelligent design
Første gang jeg så Gandalf var i 1974.
Nei, ikke trollmannen i Ringenes Herre, men den fargerike boksen som var festet til en PDP 11-40-datamaskin, med lysene som blinket nesten rytmisk i et virvar av ledninger på det litt støvete laboratoriekontoret . Den hadde en etikett med det finurlige merkenavnet i gammeldagse engelske bokstaver.
Hva var dette apparatet som het Gandalf?
Det var et modem, en elektronisk maskin som oversetter informasjon fra en symbolsk form til en annen. Et modemer en enhet som modulerer (koder) og demodulerer (dekoder). Modemer gjør det mulig for datamaskiner å kommunisere med hverandre via telefonlinjer, kabelforbindelser eller trådløse koblinger.
- Les også: Peker livets DNA på intelligent design?
Gandalf-modemet fra 1974 konverterte digitale data til toner som ble sendt over en telefonlinje, og konverterte også tonekoder som kom inn via linjen, tilbake til digitale data. Hvis datamaskinen eller e-telefonen din kobles til via WiFi, er det to modemer involvert for å formidle data over den forbindelsen.
Kort sagt er et modem en koder-dekoder-enhet. Med et blink til J. R. R. Tolkien kan vi kalle en hvilken som helst enhet som mottar informasjon, koder den i symboler, og som kan motta samme type symboler og konvertere dem til informasjon, for et Gandalf-system.
Og la oss tenke over dette: Eksistensen av et Gandalf-system er et sterkt bevis på intelligent design.
«Houston, noen andre kom hit først»
Forestill deg at astronauter har landet på Mars og oppdaget en glatt, betonglignende pyramide med bokstaver inngravert i to kolonner på overflaten. Den venstre kolonnen viste bokstaver fra det romerske alfabetet, og den høyre kolonnen viste de tilsvarende bokstavene fra det greske alfabetet.
En slik oppdagelse ville helt sikkert ha satt astronautene i ekstase, og de ville straks ha rapportert tilbake til jorden den spennende nyheten om at de hadde funnet klare bevis på intelligent liv på Mars. Og la oss si at de også hadde funnet en dekoder. Da ville astronautene rapportere den enda mer forbløffende nyheten om at noen hadde hadde besøkt den røde planeten før dem.
Uansett om astronautene fant et romersk-gresk bokstavkonverteringskart eller en hemmelig dekoderring på Mars, ville instinktene deres rope: «Etterretning funnet!» Faktisk ville hele verden utbasunere beviset på at det fantes intelligent liv på Mars hvis man fant et Gandalf-system der.
Hvordan kan funnet av ett Gandalf-system føre til en slik urokkelig konklusjon?
Svaret synes åpenbart: Det finnes ingen ustyrte materielle krefter som kan
(1) skape en kode, og
(2) skape de tilhørende koder- og dekoderanordningene.
Med all den vitenskapelige kunnskapen vi har, kan vi ikke forestille oss en formålsløs, ustyrt mekanisme som kan utforme en kode og sette sammen kodeinnretningene. Gandalf-systemer forekommer rett og slett ikke naturlig blant universets ikke-levende, ikke-intelligente elementer.
Trollmenn ser fremtiden
Hvis gandalf-systemer ikke oppstår fra ikke-styrte, ikke-levende krefter, hvordan oppstår de da? Vel, for det første må du kjenne koden for å kunne lage et Gandalf-system. Det betyr at du som et minimum må vite
– Symbolene som representerer den innkommende informasjonen;
– De utgående symbolene som korresponderer med de innkommende symbolene; og
– teknikkene for å motta og sende symbolene (f.eks. trykte bokstaver, lyd, lysglimt, radiosignaler).
Å kunne koden betyr å forstå at ett symbol tilsvarer et annet.
For å avkode en kodet melding må du kjenne koden på forhånd. Før du kan forstå en morsekode, må du kjenne koden for bokstavene som blir brukt.
Kunnskap om koden ligger til grunn for Gandalf-systemets magi: å forutse fremtiden. Når man bygger et Gandalf-system, forventer designeren implisitt to realiteter:
1. At enheten faktisk vil motta informasjon som skal kodes, og
2. At en annen enhet et eller annet sted vil vente på å motta den kodede meldingen som Gandalf-systemet sender ut.
Hvert Gandalf-system er satt opp til å utføre sine funksjoner så snart visse forutsette hendelser inntreffer.
Gandalf #1 står klar til å motta en melding i et forhåndsdefinert format fra vertsdatamaskinen, og når den gjør det, vil den kode meldingen for overføring til Gandalf #2.
Når Gandalf #1 sender sin melding, bruker den en bestemt utgående kode bare fordi dens designer forutså en fremtidig virkelighet der Gandalf #2 ville motta og dekode symbolene.
Gandalf kontra Darwin
Forkledd som nydarwinisme, sekulær humanisme eller gjenoppstått ateisme, er materialismen (også kjent som naturalisme) den «vitenskapelige» utfordreren i verdensbildekrigen. Materialismen hevder at hele universet utelukkende fungerer etter fysiske lover for energi og materie. Hvis det i det hele tatt finnes intelligens, er den et resultat av en kombinasjon av rent upersonlige, ustyrte og formålsløse materielle krefter.
Tenk over implikasjonene av dette. Hvis en tankeløs ting er upersonlig, ustyrt og formålsløs, så vet ikke tingen noe om eller bryr seg om fremtidige hendelser.
Derfor kan ikke den tankeløse tingen planlegge for fremtidige forhold, og gjør det heller ikke. Den forutser ikke sin egen fremtid, og heller ikke fremtiden eller eksistensen til noen annen ting.
En slik tankeløs ting kan ikke og vil ikke skape en kode, enn si en koder-dekoder-enhet. Hvorfor ikke? Fordi det å kode et budskap nå forutsetter at man tror at budskapet kan dekodes senere – i fremtiden. På samme måte forutsetter det å bygge en dekoder i dag at man tror at et kodet budskap vil ankomme i fremtiden. Men en Tankeløs Ting kan ikke forestille seg og forestiller seg ikke noen fremtidig hendelse.
Ingen tankeløs ting – ingen upersonlig, ustyrt, formålsløs materiell kraft – kan skape et Gandalf-system.
Ny-darwinismens mekanismer, ustyrt mutasjon og naturlig seleksjon, er tankeløse ting.
Derfor kan ikke neodarwinismens mekanismer skape et Gandalf-system.
Ingen Gandalf, ingen celle
Det rådende, vitenskapsbaserte verdensbildet sier at nydarwinistiske mekanismer har skapt alt liv på jorden. På jorden ser vi at dyr og planter består av celler. Cellene deres opererer med DNA- og RNA-systemer som både koder og avkoder informasjon om hvordan proteiner skal bygges. Koding-dekoding-systemer i cellene – det er Gandalf-systemer.
Men neodarwinistiske mekanismer kan ikke være kilden til cellenes Gandalf-systemer fordi:
1. Ingen kjente , ikke-retningsbestemte materielle krefter kan produsere koder med tilhørende koder-dekoder-enheter; og
2. Ustyrte materielle krefter er logisk sett ikke i stand til å skape koder og kodingsenheter.
Kjemi og fysikk mangler verktøyene som skal til for å skape Gandalf-systemer.
Som Dr. Hubert Yockey skrev i en artikkel i Journal of Theoretical Biology i 1981: «Det finnes ingenting i den fysiokjemiske verden som bare vagt ligner en kode.»
Kan celler sammenlignes med datamaskiner?
Gjelder denne Gandalf-systemanalogien også for andre systemer enn datamaskiner?
Selv om denne artikkelen ikke kan ta for seg hele dette temaet, kan det være verdt å nevne den beskjedne fysiske Church-Turing-tesen, en tese som er utbredt blant vitenskapsfilosofer. (Hva ville den hett hvis den ikke var så beskjeden?)
Gualtiero Piccinini gir en grundig diskusjon av denne tesen i en artikkel fra juli 2010 i Stanford Encyclopedia of Philosophy (online), men forenklet sagt sier den at hvis du kan spesifisere en brukbar oversettelsesprosess (en funksjon) med et definert sett av regler for konvertering fra ett sett av symboler til et annet, så kan du utføre denne oversettelsen ved hjelp av en Turing-maskin.
Hvorfor er «Turing-maskin» viktig her?
Fordi en Turing-maskin er definert som en ekstremt enkel datamaskin som selv bruker et Gandalf-system (koder-dekoder) for å fungere. Den universelle modellen for databehandling, Turing-maskinen, krever et Gandalf-system.
Turing-maskinens konseptuelle modell er teoretisk sett i stand til å modellere enhver trinnvis fysisk prosess eller prosedyre – det vil si enhver algoritme– i universet. Forskere innser i økende grad at biologiske systemer i bunn og grunn er maskiner som utfører algoritmer. For å utføre en algoritme, som med Turing-maskinen, kreves det et Gandalf-system for koding og avkoding av informasjon.
Informatikeren Corrado Priami beskriver i en artikkel fra 2009, «Algorithmic Systems Biology», den logiske sammenhengen mellom biologiske systemer (som cellen) og datalignende funksjoner: «Den underliggende metaforen er en metafor som (1) representerer biologiske enheter som programmer som kjøres samtidig, og som (2) representerer samspillet mellom to enheter gjennom utveksling av meldinger mellom programmene.»
Priami observerte «behovet for en dypere involvering av informatikk i biologi og behovet for en algoritmisk beskrivelse av livet». Når Priami trekker forbindelsen mellom biologi og algoritmer, anerkjenner han de nødvendige koder-dekoder-prosessene som er involvert i begge deler.
I boken Signature in the Cell skriver vitenskapsfilosof Dr. Stephen C. Meyer at «cellens informasjonsbehandlingssystem» fungerer ved hjelp av de samme nøkkelelementene som databaserte informasjonsbehandlingssystemer, inkludert mekanismer for digital lagring, koding, dekoding og utføring av instruksjoner for drift.
- Les også: Intervju med Stephen C. Meyer
I en artikkel i tidsskriftet Computers and Chemistry i 2000 bekreftet Dr. Yockey dette: «Den genetiske koden er konstruert for å møte og løse kommunikasjons- og registreringsproblemene etter de samme prinsippene som vi finner … i moderne kommunikasjons- og datakoder.»
Ingen ville behandle funnet av et Gandalf-system på Mars som en bagatell. En slik oppdagelse ville være et tegn på at det finnes et intelligent vesen på planeten som har bygget enkoder-dekoder-enheten og spesifisert kodene.
Billioner av biologiske celler på jorden, som opererer med koder og kodingsenheter som etterligner datavitenskapens ekvivalenter, er også bevis på intelligent design.
Nå kommer den virkelige utfordringen: å finne denne designeren. –
Konsulterte kilder
– Stephen C. Meyer, Signature in the Cell: DNA and the Evidence for Intelligent Design, s. 367-368 (Harper Collins, 2009).
–Gualtiero Piccinini , Computation in Physical Systems, The Stanford Encyclopedia of Philosophy (juli 2010), http://plato.stanford.edu/entries/computation-physicalsystems/.
– Corrado Priami, «Algorithmic Systems Biology», Communications of the ACM, 52:5, s. 80-88 (mai 2009).
–Hubert P. Yockey, «Origin of Life on Earth and Shannon’s Theory of Communication», Computers and Chemistry 24:105-123 (2000).
–Hubert P. Yockey, «Self Organization Origin of Life Scenarios and Information Theory », Journal of Theoretical Biology 91:13-31 (1981).
Denne teksten ble opprinnelig publisert i Salvo Magazine, og er publisert på norsk med tillatelse fra redaksjonen.
Om forfatteren
Richard W. Stevens, som er advokat og ankejurist, er utdannet både innen informatikk og juss, og har skrevet fem bøker og en rekke artikler om ulike emner, blant annet juridiske emner, Bill of Rights og intelligent design.