Hva er grunnen til at noen blir ateister, og andre kristne? Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Sennep.net, og er skrevet av Asbjørn Berland.
Mange sekulære hevder ofte at grunnen til at de ikke tror på Gud, er fornuften. For eksempel bruker Human-Etisk Forbund (en organisasjon som ikke fremmer gudstro) personer som hevder at “Human-Etisk Forbund står for rasjonell og kritisk tankegang som er viktigere enn noen gang.” Er det slik at de som ikke tror på Gud gjør det fordi de er fornuftige, mens de som tror på Gud har sagt farvel til fornuften?
Ateister tror de ble ateister på grunn av fornuften, men gjorde de det?
Psykologen Will Gervais og hans kollegaer har utført store undersøkelser om hvorfor mennesker blir ateister. Gervais sier,
“Når jeg har gjort forskning og også snakket med ateistiske grupper blir jeg alltid slått av disharmonien mellom folks narrativer om deres ateisme og forskningen…
Mange mennesker virker overbevist om at de er ateister fordi de er superrasjonelle og vitenskapelig tenkende. Men store kvantitative studier viser aldri at dette er en viktig faktor for ateisme.”
Will Gervais
Sosialpsykologien har vist at våre omgivelser preger våre valg og holdninger mer enn vi er klar over. Dette gjelder også ateisters tro på at Gud ikke eksisterer. Så hvorfor blir da noen ateister?
Hvorfor blir mennesker ateister?
Ifølge Will Gervais er grunnen til at folk blir ateister kulturell læring:
“Vår beste forståelse er at ateisme koker mest ned til kulturell læring – spesifikke hint vi blir eksponert for når vi vokser opp, om hvor oppriktig de rundt oss tror på Gud.
Når vi har tatt hensyn til det kulturelle kan individuelle forskjeller i mer analytisk, kognitiv relfkesjon forutsi litt variasjon i overflaten, men det er en liten bit av det store bildet.”
Gervais påpeker noe viktig, som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Når folk forlater sin religion handler dette ofte om at man har negative erfaringer. Kanskje opplever man de som tror som hyklere.
For eksempel blir kristen tro fremstilt som det sanne og gode, men religionen oppleves i praksis ikke som god, og ofte kan representanter også virke mer opptatt å fremme egen gruppe enn å fremme sannheten. Når kristne avviser oppriktige innvendinger opplever mange at det ikke er rom for dem.
Når folk forlater sin religion handler dette ofte om at man har negative erfaringer.
Tror ateister bare på det som kan bevises?
Ifølge Tim Keller, forfatter av boken Making Sense of God: Finding God in the Modern World, blir vi alle påvirket av en rekke faktorer som avgjør hva vi tror:
“De som tror på Gud og de som ikke tror på Gud ender opp i sin posisjon gjennom en kombinasjon av erfaringer, tro, refleksjon og intuisjon.”
Timothy Keller
Når sekulære sier, “Jeg tror bare på det som kan bevises!”, kan man virke svært fornuftig. Men påstanden har minst to problemer ved seg: For det første er ikke det man kaller bevis entydige. Veldig ofte er det ulike oppfatninger om noe er bevist eller ikke. Dette viser seg ofte i vitenskapelige diskusjoner, der konkurrerende teorier ofte eksisterer, på tross av at noen tenker at noe allerede er bevist.
Tenk for eksempel på om det er bevist hvem som drepte en annen. I drapssaker vil noen eksperter si at det er bevist hvem som er drapsmannen, mens andre eksperter er uenige. Dette viser oss at hva som regnes som bevis i stor grad kommer an på hvordan man tolker noe.
Vitenskapen er viktig, men kan ikke gi svar på de største spørsmålene vi stiller helt fra vi er barn.
For det andre tror alle på mange ting som ingen har bevist. Så godt som alle i verden tror at rasisme og voldtekt er galt, men hvordan kan man bevise det? Dette viser oss at vitenskapen har sine klare begrensninger. Vitenskapen er viktig, men kan ikke gi svar på de største spørsmålene vi stiller helt fra vi er barn.
Foreldre er viktigere enn vi tror
Ifølge Will Gervais er altså omgivelsene rundt en en viktigere grunn til at noen blir ateist. Tim Keller minner oss på at selv ateister tror på mye som strengt tatt ikke kan bevises. Så hvilke omgivelser rundt oss, som ikke har med klare bevis å gjøre, påvirker noen til å bli en ateist? Og hva påvirker oss som er kristne til å tro det vi tror?
Gud blir i Bibelen omtalt som “Far”. En tidligere ateistisk psykolog, Paul Vitz, har vist at nettopp mangelen på en god farsfigur i oppveksten øker sjansen betydelig for å ende opp som ateist. Selv om det naturlig nok finnes unntak, viser empiriske studier at tro på Gud er mindre sannsynlig dersom man har mistet sin far tidlig og/eller har en dårlig relasjon med sin far.
De fleste av de mest kjente ateistene opplevde også dette, som David Hume, Friedrich Nietzsche, Sigmund Freud, Albert Camus og Voltaire. Til og med Sigmund Freud erkjente at når et barn eller en ungdom er skuffet over og mister respekten for faren sin, blir det nesten umulig for ham å tro på en god himmelsk far.
Mangelen på en god farsfigur i oppveksten øker sjansen betydelig for å ende opp som ateist
Observasjonene til både Gervais og Vitz blir bekreftet av en av verdens fremste religionssosiologer, Christian Smith. Smith skriver om foreldres påvirkning for at barna skal tro:
“De gode nyhetene er at blant alle mulige påvirkninger, har foreldre den største påvirkningen på barnas religiøse tro. Sagt annerledes: De dårlige nyhetene er at nesten alt menneskelig ansvar for barnas religiøsitet kan legges på foreldrenes skuldre.
De empiriske bevisene er klare. I nesten alle tilfeller er ingen institusjon eller program i nærheten av å forme unges religiøsitet som foreldrene…”
Christian Smith
Smith fortsetter med å nevne at enten det er snakk om menigheter, søndagsskoler, ungdomsklubber, ungdomsledere, kristne skoler, skolelag eller noe annet, har de ikke på langt nær samme innflytelse på barnas tro som foreldre. En kristen ungdomsklubb eller kristen skole kan for enkelte være helt avgjørende, men generelt sett er det foreldrenes tro og liv som påvirker klart mest.
Nei, vi er ikke nøytrale
Mangelen på gode foreldre, og spesielt en god og tilstedeværende far, øker altså sjansen for å bli ateist. Men kan det ikke da bare være at disse ateistene som har stått mer fritt fra sine foreldre har vært mer frie til å bruke fornuften sin og dermed lande på konklusjonen om at Gud ikke eksisterer?
Noen av dagens ledende ateister, som Steve Pinker og Richard Dawkins, ser ut til å tenke at hvis folk bare brukte fornuften, så ville de unngått å tro på Gud. Som om fornuften var nøytral og upåvirket av våre følelser, vår kultur og andre faktorer. Ideen om en nøytral fornuft stemmer dårlig med for eksempel hva forskning sier om hvordan følelser påvirker hva vi tror. Forskere som Jonathan Haidt har vist hvordan følelsene våre preger oss i mye større grad enn vi tror.
Det finnes svært mange eksempler på ateister som har landet på ateisme som sin konklusjon fordi de ønsker at det skal være det rette.
Vi har lett for å tenke at argumentene vi kommer med for hvorfor vi tror noe, kommer først. Deretter kommer følelsene. Med andre ord tenker vi at vi lander på de rette argumentene og den rette konklusjonen uavhengig av hva vi føler. Som Haidt viser, er ting ofte motsatt. Vi ønsker at noe skal være på en viss måte. Derfor leter vi etter begrunnelse for hvorfor det vi føler er rett, faktisk er rett. Uavhengig av om det er rett.
Ble ateister fordi de vil at ateisme skal være sant
Det finnes svært mange eksempler på ateister som har landet på ateisme som sin konklusjon fordi de ønsker at det skal være det rette. Er vi bare et resultat av tilfeldig utvikling, er vi bare et mer utviklet dyr som ikke står ansvarlig overfor noen. Uten en lovgiver blir det naturlige en pragmatisk etikk der alt er lov, i alle fall hvis det er nyttig.
Filosofen James Spiegel viser i boken The Making of an Atheist. How Immorality Leads to Unbelief hvordan ønsket om å rettferdiggjøre at man kan leve som man vil har preget filosofien til mange av de mest kjente tenkerne i moderne tid. Jean Jacques Rousseau, Karl Marx, Bertrand Russell og Jean-Paul Sartre er bare noen av mange som åpenbart brukte filosofien til å rettferdiggjøre livet de allerede ville leve.
Ofte handlet det om sex. Andre ganger også om makt, status og penger. Alle ateister er ikke umoralske. Enda færre vil innrømme at de fornekter Gud fordi de ikke ønsker å tro på Gud. Noen er likevel overraskende ærlige, som den verdenskjente filosofen Thomas Nagel, som sa:
“Jeg vil at ateisme skal være sant og jeg er ubekvem med at mange av de mest intelligente og velinformerte folkene jeg kjenner er religiøse troende.
Det er ikke det at jeg ikke tror på Gud og naturlig håper at jeg har rett. Det er slik at jeg håper det ikke er noen Gud! Jeg vil ikke at det skal være en Gud. Jeg vil ikke at universet skal være slik.”
Filosof Thomas Nagel
Utfordringen for oss alle, kristen og ikke-kristen, er å søke sannheten uavhengig av hva vi selv ønsker skal være sant.
Hykleri og dårlige eksempler gir folk avsmak for det vi tror på.
Hvorfor noen blir ateister – og hva vi kan gjøre med det
Det er ofte bare et lite mindretall av dem som forlater sin tro som ender opp i ateisme. Og de som ender opp med å kalle seg ateister, erkjenner overraskende nok at de i perioder tror på Gud! Det er også mye som tyder på at antall ateister trolig vil gå ned i prosent i fremtiden. Likevel finnes det en del ateister, og blant dem som kaller seg ateist kan vi konkludere med at veldig ofte er én eller flere av tilfellene under en realitet. Ateister har ofte hatt:
- Negative erfaringer med representanter for religion
- Manglende relasjon til ens far: Ens far kan ha dødd tidlig eller man kan ha hatt en fraværende eller og/eller far som har opplevdes som negativ
- Tro på at religion står i konflikt med det man ellers vet er sant, som vitenskap
- Opplevelse av at religion står i veien for livet man selv ønsker å leve
Hva dette kan utfordre oss til
Ønsker vi som kristne at flere skal tro på Gud forteller dette oss noe om hva vi bør fokusere på:
- Leve det vi lærer. Hykleri og dårlige eksempler gir folk avsmak for det vi tror på.
- Være gode foreldre. Karriere, hobbyer og andre ting er ikke viktigere enn familien din. Ved å være en god ektefelle og en god forelder, vil du vise både barna dine og andre at det du tror på er troverdig og godt.
- Vise at tro og vitenskap harmonerer. De siste tiårene har mange kristne forskere, filosofer og apologeter vist hvordan kristen tro er troverdig, også i møte med moderne vitenskap.
- Vise hvordan kristen tro promoterer det gode liv. Mange tenker at regler trykker oss ned, men mer og mer forskning viser hvordan Guds design for ekteskap, sex og samliv, kjønn m.m. er godt.
Vi kjenner ikke hjertene til dem som ikke tror. Og det er mye som kan påvirke menneskers tro og handlinger. Forskning sier likevel at det å vise at kristen tro er troverdig gjennom både ord og gjerning er viktig for at andre skal tro. Slik blir det dobbelte kjærlighetsbudet også viktig for at andre skal komme til tro.