En ny science-fiction bok for unge, Slangens brorskap, kom nylig ut på Hermon forlag. Hvorfor skriver en forskningsleder science-fiction på fritiden?
Vil få flere unge sulten på universet og livet
– Jeg har vel hatt en sult for å forstå sammenhenger.
Det sier Øyvind Albert, biolog og forskningsleder. I år kom han ut med Slangens brorskap, en science-fiction-bok for unge.
– Jeg har alltid vært interessert i å forstå verden rundt meg. Da jeg var liten var jeg ofte på biblioteket og lånte mange bøker, med fokus på vitenskap. Det var jo for å lære av universet og livet.
Voie er fortsatt sulten etter å forstå mer. – Det som går meg og mer opp for meg er at universet er et mystisk sted. Når du går inn en dør er det ti nye dører på den andre siden, reflekterer han.
Illustrasjon: Hermon Forlag. I boken Slangens brorskap møter vi tenåringen Aksel, som blir dratt inn i et større mysterium.
Nå ønsker han å inspirere flere, og spesielt unge, til å bli mer sulten på universet og livet. Det var en viktig grunn til at han begynte å skrive science-fiction.
– Vi ser et fall i unge mennesker som er interessert i vitenskap for tiden.
Voie håper derfor at boken kan være med på å inspirere unge til å interessere seg for vitenskap. En rekke vitenskapelige oppdagelser og teorier er vevd inn i science-fiction-fortellingen. Bakerst i boken har han også inkludert et tillegg der disse oppdagelsene og teoriene blir forklart.
– Alle bør kjenne til vitenskap
Mens mange kan tenke at vitenskap bare er for de spesielt interesserte, tenker Voie at det er lurt for alle å ha kjennskap til vitenskap.
– Vi beveger oss mot et stadig mer høyteknologisk samfunn. Hvis det samfunnet for mange bare er en svart boks man ikke har noen innsikt i, kan også andre få innflytelse over en, uten at man kan stille kritiske spørsmål og være uenig. Derfor bør alle kjenne til vitenskap.
Illustrasjon: Hermon forlag.
Nettopp evnen til kritisk tenkning ser Voie som avgjørende for unge.
– Jeg synes det er viktig at de tilegner seg kritisk tenkning. Det er alltid andre som vil fortelle oss hvordan ting henger sammen. Hvis vi bare lener oss på autoriteter er det ikke sikkert at det de sier er sant. Derfor vil jeg at unge skal kunne se, tenke og finne ut av ting selv.
Er det ekstra utfordrende å tenke selv i dag?
– Ja, spesielt i dag, vi bombarderes med informasjon hele tiden. Det er også aktører i verden som er ute etter å få makt og innflytelse, som misbruker informasjon for å forføre og påvirke folks holdninger.
Inspirert av C.S. Lewis
En av de mest kjente forfatterne innen fantasty og science-fiction er C.S. Lewis. Lewis var også kjent for å oppmuntre til kritisk tenkning. Her har Voie selv blitt inspirert.
– Jeg vil si at C.S. Lewis er en av de forfatterne jeg har satt mest pris på. Jeg var veldig glad i Narnia-serien da jeg var ung. Så har jeg lest mye av Lewis som ikke bare er skjønnlitterært, der han har et mer kritisk blikk på vitenskapen.
Foto: Wikimedia Commons. C.S. Lewis, Oxford-professor og forfatter av en rekke bøker, blant annet Narnia-bøkene.
Lewis var blant annet kritisk til scientismen, som mente at vitenskapen skulle forklare alt, og denne kritikken deler Voie.
– Noen har en idé om at man kan bruke vitenskapen til å ‘se’ gjennom alt. Men Lewis sa det slik at en fullstendig transparent verden er en usynlig verden. ‘Å se’ igjennom alt er det samme som å ikke se noe i det hele tatt. Verdier og moral er selvfølgelig også gjennomskuet, og hva sitter man igjen med annet enn sin egen natur og impulser?
Kritisk til et overoptimistisk syn på vitenskap og teknologi
I “Slangens brorskap” møter vi noen som er oppslukt av mulighetene vitenskap og teknologi gir for å forbedre mennesker. I dag snakker mange om transhumanisme. Tenker du at det finnes noen grunner til å stille spørsmål ved om all slik fremskritt, og anvendelsen av den, er god?
– Jeg tror man må være veldig forsiktig. Vi må ha dialoger om konsekvenser og etiske perspektiver.
Voie nevner en livsfilsofi flere ser ut til å ha i dag. – Enkelte tenker, “Vi lever i et farefullt univers, så vi bør jo bare prøve å forbedre vår situasjon i dette farefulle universet. Gjøre oss selv sterkere, bedre og vakrere. Gjøre menneskeheten robust mot alle mulige trusler.”
Selv om dette kan høres forlokkende ut, mener Voie at en slik måte å tenke på møter flere utfordringer.
– Det kan hende at vi kommer til et samfunn som ender opp som kanskje ikke var så rosenrødt som vi skulle ønske oss. Mer makt og innflytelse synes ofte å gå på bekostning av varme og nestekjærlighet. Samtidig kan teknologien alltid utnyttes til det som er galt og ødeleggende.
Konkret i dag ser Voie utfordringer ved unges bruk av sosiale medier, og at mange gjør seg avhengig av å få positiv feedback der. Teknologien kan fort legge opp til et sterkt ytre fokus, som utseende og det å være sterk og flink. – Det gjør noe med verdisystemet til folk, reflekterer Voie.
Hvor ligger vår verdi?
Hva skjer med vår verdi som mennesker når fokuset ligger på ytre kvaliteter?
– Jeg snakket en gang med en ung mann. Verdien for ham som menneske lå i hvor mye han tjente, det som verden var villig til å betale for ham. Hva med mennesker som ikke tjener så mye, er de mindre verdt? Kunne de bare takke seg selv for at de ikke lyktes?
I boken forteller du om de Forbedrede – de som har brukt teknologi for å forbedre sine egenskaper, og de som må klare seg uten denne teknologien. Du forteller også om teknologi som får mennesket til å leve lenger.
– I boken drar jeg det jo litt lenger da. Men man finner faktisk en mengde vitenskapelige artikler i litteraturen hvor målet synes å være å få folk til å leve lenger, og kanskje i sin ytterste konsekvens løse dødens gåte.
Boken er i salg hos Hermon Forlag.