Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur, og ble regnet som en av verdens fremste forfatterne og filosofer på 1900-tallet. Han hadde utvilsomt et stort navn, men stort sett ikke av gode grunner.
Jean-Paul Sartre hyllet kommunister som Fidel Castro og Che Gueverra, og forsvarte til og med Sovjets dikator, Josef Stalin, for en tid. Hans filosofi inspirerte flere av lederne i Pol Pot-regimet i Kombodsja, som drev med et massivt folkemord. Han forsvarte pedofili offentlig, og hans ateisme overbeviste mange om at Gud ikke fantes.
«Helvete er andre mennesker»
Jean-Paul Sartre
Sartre både skrev og levde ut en livsfilosofi som fikk store konsekvenser. Men var den levbar?
På vei til Gud
Sartres eksistensialistiske ateisme hadde gitt ham frihet til å leve livet han ønsket, uten en Gud å stå ansvarlig for. Mange ville kanskje trodd at denne friheten var en kilde til et lykkelig liv. Men for Sartre var friheten ikke frigjørende. I sin selvbiografi fra 1960-tallet skrev han, «Ateisme er en lang, hard og grusom business».
Selv om hans ateisme ga løfte om frihet, førte den ikke til optimisme for Sartre. For ham var ateisme dypest sett desperasjon. Uten Gud fantes det heller ikke objektiv mening eller objektiv moral. Menensket hadde bare en frihet som var en fordømt frihet, og denne skapte mer angst og ensomhet enn varig lykke.
Revuderte sitt syn
På mange måter handlet livet til Jean-Paul Sartre om å forsøke å tenke og leve uten Gud. Men på 1970-tallet skjedde det noe. Han var da godt opp i årene, og i samtaler med sin personlige sekretær begynte han å revurdere sitt syn på Gud og meningen med livet.
Noen tenker at de som får en omvendelse på slutten av livet bare er preget av sterk frykt for å dø. Denne frykten forkludrer tenkningen deres, slik at de ender opp i et slags illusorisk håp. Men det kan være helt motsatt. Når man nærmer seg døden, kan dette gjøre tanken skarpere.
Sammenlign dette med hvis du har et skoleprosjekt med «uendelig av tid» på deg til å bli ferdig. Sannsynligvis lar du deg distrahere av en rekke uviktige ting. Men har du bare noen minutter igjen, da får du virkelig farten på deg! På samme måte kan det faktum at man har liten tid igjen her på jorden få fart på ens egen eksistensielle tenkning.
Skjerpet
Kanskje ble en drevet bort av mange distraksjoner tidligere i livet. Kanskje var det mye som ikke var så viktig, som også kunne bli en unnskyldning for å ikke tro på Gud. I boken The Making of an Atheist. How Imorality Leads to Unbelief, skriver filosofen James Spiegel om hvordan en en rekke kjente ateister brukte sin ateisme for å rettferdiggjøre livet de levde.
Jean Jacques Rousseau, Karl Marx, Bertrand Russell, og ja, Jean-Paul Sartre var blant disse. For flere har ønsket om å frihet til å leve som man vil, uten konsekvenser, lede til at man fornekter Gud.
For flere har ønsket om å frihet til å leve som man vil, uten konsekvenser, lede til at man fornekter Gud.
Slik hadde også Sartre levd det meste av livet sitt, men i samtaler med sin assistent ble det vanskeligere å gå imot det han innerst inne kjente var realiteten. Mot slutten av livet endte han dermed opp med følgende konklusjon:
Ikke en tilfeldighet
«Jeg føler ikke at jeg er produktet av tilfeldighet, et støvkorn i universet, men en som var forventet, forberedt, forut tenkt. Kort sagt, et vesen som kunne være her bare takket være en Skaper. Og denne ideen om en Skaper refererer til Gud».
Hvem føler vel at de bare er et produkt av tilfeldighet? Enten vi ser på jordens finjustering, biologiens spesifikke kompleksitet, eller allmennmenneskelige intuisjoner som at det må finnes moral og mening, så lukter det design.
Men det er mulig å fornekte denne intuisjonen og rettferdiggjøre livet man ønsker å leve med en filosofi om at alt er tilfeldig, og at det ikke finnes objektiv moral eller mening. Sartre hadde gjort dette det meste av sitt liv, men mot slutten av livet ble det tydeligere for ham at dette ikke var en holdbar livsforståelse.
Ifølge presten John S. Dunne endte ikke Sartre bare opp med en intellektuell tro om at Gud fantes. På dødssengen ba han om at en prest måtte komme, og han fikk bekjent syndenes sine og tro på Gud.
Teksten ble opprinnelig publisert på JesusPeople.
Kilder: Is Atheism Dead? av Eric Metaxas.