Hvorfor skriver en biolog med PhD i immunologi en bok om to så tilsynelatende forskjellige ting som Jesus og vårt DNA? Hva har den historiske Jesus med dype biologiske realiteter å gjøre? Vi har snakket med biolog Bjarte Lygren om dette, som i flere saker fremover vil dele om sine oppdagelser.
I første sak skal det handle om analogier (sammenligninger) mellom hva Bibelen sier om kroppen og hva moderne forskning har kommet frem til om kroppen. En analogi er og blir et bilde eller en sammenligning, og er ikke identisk med det som det kan illustrere. Likevel kan det være spennende å se Bibelen gjennom en biologs øyne!
Kan Bibelen forstås bedre ved hjelp av moderne biologi?
Spørsmål: Jesus brukte en del analogier, og det gjør også du når du snakker om livets store spørsmål. Hvorfor bruker du analogier?
Svar: Jeg ble oppmerksom på en gjennomgående parallell fortelling i Bibelen om en «åndelig organisme».
Ved å ta denne analogien helt ut, og sette den i en kontekst med oppdatert vitenskap om kroppen, ble det for meg lettere å forklare visse deler av Evangeliet.
Organismemodellen
Organismemodellen kan sammenliknes med andre analogier der man for eksempel bruker «loven» med et juridisk begrepsapparat. Vi har alle brutt «loven», men Jesus har betalt boten og tatt på seg straffen, slik at vi kan frikjennes. Dersom vi tror på ham og tar imot frelsen. Vi frelses da ikke ved våre gjerninger, men ved nåde. Jesus tok straffen, du og jeg kan gå fri.
Det er en god modell som alle kan relatere seg til. I organismemodellen brukes biologiske begreper og terminologi til å forklare det samme.
Organismemodellen er mer utilgjengelig for de som ikke har satt seg så mye inn i biologi, men den kan til gjengjeld være et alternativ og en øyeåpner for de som ikke lar seg overbevise av lov-analogien av ulike grunner.
Felles for begge er at de tydeliggjør den alvorlige eksistensielle tilstand du og jeg befinner oss i. Det er essensielt at vi innser dette og kan diagnostisere oss selv. Det krever ydmykhet, og at vi utfordrer vår egen selvrettferdighet.
Da skjønner vi at vi trenger å bli frelst ut av denne situasjonen. Hvis ikke vil vi ikke verdsette det som skjedde på korset. Evangeliet er de gode nyhetene om at det faktisk finnes en løsning når alt ser som mørkest ut.
For meg representerer organismemodellen den beste helhetlige forklaringen av Evangeliet. En modell som vi kan forholde oss til i en moderne og høyteknologisk verden.
Organismemodellen forklarer ikke bare hvorfor vi trenger frelse, men den gjør det også mulig å sette hele Bibelen inn i en logisk struktur. Ikke bare de gode og varme Bibelversene om ubetinget kjærlighet fra Gud, nestekjærlighet og tilgivelse, men også de tøffere og kompromissløse delene som er krevende å lese samt de mer gåtefulle partiene.
Noen velkjente kryptiske formuleringer i Bibelen har en mønsterliket med sentrale biologiske livsprosesser. Prosesser, som vitenskapen nå har gitt oss kunnskap om, men som ikke var kjent for menneskeheten da Bibelen ble skrevet.
Disse livsprosessene reflekterer tilbake på sentrale åndelige beskrivelser i Evangeliet. Nærmest som små oppfyllelser eller klargjøringer av profetisk karakter. Selv om tekstene ikke nødvendigvis framstår som profetier, men mer som gåtefulle formuleringer.
Modellen minner meg om at Bibelen er tidløs og universell.
Spørsmål: Du mener det finnes tre livgivende systemer, og du ser disse i lys av Bibelske realiteter. Kan du forklare disse, og hva du mener kan være linken til Bibelen?
Svar: Vår biologiske organisme kan hensiktsmessig forstås og forklares gjennom tre delsystemer.
- GENER OG GENUTTRYKK (herunder EPIGENETIKK)
- Bidraget fra FOTOSYNTESEN
- IMMUNSYSTEMET
Delsystem 1: GENER OG GENUTTRYKK (herunder EPIGENETIKK).
Det første delsystemet er GENENE. De ligger godt beskyttet i cellens kjerne som et presist biokjemisk kodespråk. De utgjør algoritmene og den biokjemiske programvaren vi er utrustet med fra unnfangelsen. Genene ligger på lange oppkveilede DNA-tråder.
Illustrasjonen over er utarbeidet av Bjarte Lygren.
De er den del av DNA som «uttrykkes». Genene har «leserammen» for det som skal uttrykkes. Ordet «leseramme» brukes i fagterminologien for å beskrive at genene faktisk leses av. Som en presis tekst med biokjemiske bokstavkoder eller ORD. Når genene leses av for å uttrykkes lages det først en kopi av DNA-tråden (genet). Denne kopien er en direkte avbildning av DNA. Prosessen kalles transkripsjon. Transkriptet kalles budbringer RNA eller på engelsk, messenger RNA (mRNA).
Dette er en avskrift av det opprinnelige ORDET. Det har samme budskap. Ingenting er lagt til eller trukket fra. Denne avskriften utgår så fra DNA ved at RNA-avbildningen fysisk forlater DNA. DNA-originalen blir værende igjen uforandret. En RNA-kopi kan utgå på nytt og på nytt ved behov.
Illustrasjonen over er utarbeidet av Bjarte Lygren.
RNA forlater så den beskyttede kjernen som er atskilt fra cellens ytre miljø og entrer cellens cytoplasma med et spesifikt budskap. En oppskrift på dannelsen av et protein. Målet er ribosomene som er cellens proteinfabrikker. Cellen har systemer for å frakte RNA til et ribosom.
Hvert gen har en slags 3D-print-oppskrift på et protein. I ribosomene oversettes DNA/RNA – språket (ORDET) til et annet biokjemisk alfabet, nemlig byggesteinene i proteiner som kalles aminosyrer.
«Bokstavene» i DNA/RNA koder for en bestemt aminosyre i en verktøykasse av i alt 20 slike aminosyrer. Dette er forenklet og forklares noe mer i detalj i boken.
Proteinsyntesen
Aminosyrene tres så formelig som perler på en snor i en prosess som kalles translasjon. Altså oversetting fra ett biokjemisk alfabet til et annet. Proteinene folder seg etter aminosyrenes størrelse, ladning, polaritet og evne til å løse seg i vannfasen eller fettfasen og inntar sin endelige fasong.
Bildet over: Utarbeidet av Bjarte Lygren.
De ulike proteinene omfatter strukturelle proteiner for mekanisk støtte, enzymer som katalyserer alle de ulike biokjemiske reaksjoner i kroppen, en del hormoner, signalstoffer, transportproteiner, lagringsproteiner og viktige proteiner i immunsystemet som for eksempel antistoffmolekyler.
Alle disse ulike proteinene som kroppen til enhver tid produserer på cellenivå, fra ORDENE og instruksene på gen-nivå, er samlet sett det som kroppen trenger for å holde livsfunksjonene i gang fra unnfangelse til død.
Dette skjer kontinuerlig og med stor elastisitet og tilpasning ved at RNA kopieres og forlater DNA og skaper og opprettholder liv i cellene våre. Dette skjer i bakgrunnen skjult for vår bevissthet som en slags magisk helligdom.
Det som trengs i tillegg til gen-ORDENE for å ivareta liv, er byggesteiner og næring som vi får fra maten vi spiser. Når vi spiser proteiner i kosten vår brytes de ned til aminosyrer i tarmen og tas opp som byggesteiner.
Genene instruerer så til enhver tid cellemaskineriet om å skape de proteiner som trengs der de trengs. Noen av disse aminosyrene er essensielle, dvs. at vi må få disse tilført for at dette skal fungere. De andre kan kroppen lage selv.
Vi lever altså ikke bare av ORDENE på genene, men også av maten vi spiser i en kombinasjon. Leser vi dette baklengs så minnes vi om det sentrale Bibelverset (Mat 4:4): «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ORD som utgår fra Guds munn». Det var Jesus som sa dette da han ble fristet i ørkenen.
Det kan være en åndelig utvidelse av det som foregår sentralt i cellene og kroppene våre rent organisk. ORDENE på genene våre som en organisk forlengelse i skaperverket av ORD som utgår fra Guds munn i det åndelige.
Utdrag fra boken
Her følger noen utdrag fra manuset for å forklare mer om linken til Bibelen.
……
I begynnelsen var Ordet
Johannesevangeliet starter slik: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud.» Jesus beskrives i Bibelen som et bilde på Gud.
Han sa selv gjentatte ganger at han var utgått fra Faderen og at han ikke brakte til torgs annet enn det Faderen har lagt i ham å si. Han la ikke noe til og trakk ikke noe fra.
Skapelsen av alle livsprosesser i kroppen skjer altså ved at Ord (gener) på DNA kopieres til RNA som så utgår fra DNA og forlater DNA.
Som en interessant analogi kan vi derfor si at RNA forholder seg til DNA i mange henseender slik som Sønnen forholder seg til Faderen.
«The DNA of everything»
Gud Faderen er da å sammenlikne med et overordnet, altomfattende og allestedsnærværende åndelig genom. «The DNA of everything». Alfa og Omega.
Hvert Ord som går ut av Guds munn er det samlede sett av åndelige instrukser, prinsipper og skaperkraft. Gjennomsyret av ubetinget kjærlighet.
Dette er en konseptuell analogi. Gud er ikke bokstavelig talt en molekylær DNA-tråd. Gud er ånd. Som en mektig brusende vind. Som en elv som flommer over. En kraft som omslutter oss og som gjennomsyrer oss. Med varme og trygghet. Som opplyser oss innenfra. Som vil oss vel.
Noe vi ikke kan forstå og fatte.
…..
Jesus og RNA
Johannesevangeliet forklarer at ingen har sett Faderen, men den som har sett Sønnen har likevel sett Faderen.
Det passer inn i analogien dersom en tenker at den beskyttede kjernen i cellen representerer himmelen, og cellens miljø utenfor representerer verden.
RNA utgår fra DNA, forlater kjernen (himmelen) og entrer verden der det skapes liv. DNA er alltid usynlig for cellens ytre miljø, men RNA blir synlig med «hele Guds fylde».
Kjenner man bokstavsekvensen i RNA kjenner man bokstavsekvensen i DNA. De deler Ordet. Har du sett RNA så har du i prinsippet sett DNA, selv om du ikke har sett det bokstavelig talt.
Jesus sa til disiplene at der han skulle gå, der kunne de ikke følge ham. På samme måte som DNA inne i kjernen (himmelen) er beskyttet fra cellens ugjestmilde miljø. Men RNA som entrer dette cellemiljøet (verden) viser Guds sanne ansikt.
Dette visste åpenbart Jesus da han som menneske vandret rundt med denne kraften i seg. Da han ble konfrontert av skriftlærde. Det kommer fram i måten han uttrykte seg på. I hvert fall slik jeg forstår det.
Jeg har utgått fra Faderen. Ingen har sett Faderen. Den som har sett meg har sett Faderen. Jeg sier bare det Faderen har lagt i meg å si osv.
Han lar ting henge i luften, uforklart som deler av et mysterium.
På den tiden visste verden ingenting om DNA og RNA, men det gjør vi nå.
Selve indrefileten i livsmysteriet. Livets molekyler. Derfor i høyeste grad relevante når vi studerer skaperverket. Ikke bare i en vitenskapelig kontekst, men også når vi tar Gud med i likningen.
Med en logisk organisering som altså matcher det Jesus snakket om på en så fascinerende måte.
…
Bare Faderen vet timen
Selv om Jesus rommer hele Guds fylde og i praksis var Gud som steg ned til oss, presiserte han også slik det framkommer i Johannesevangeliet at Faderen er større enn ham selv. Han sa blant annet at bare Faderen vet timen for hans gjenkomst.
Så selv om de er ett, og Sønnen rommer hele Guds fylde i form av Ordet, så rommer Faderen noe mer. En slags overordnet kontroll med timing.
Det passer godt inn i denne analogien med DNA/RNA som en operativ enhet. DNA har store områder, i tillegg til selve leserammene (Ordet), som kanskje har betydning blant annet for nettopp kontroll og timing.
Engler
I denne analogien vil hvert enkelt gen kunne representere enkeltbudskap fra Gud. Hvert gen har sitt korresponderende budbringende RNA-transkript som i biologien kalles «messenger RNA» (mRNA).
Et slikt mRNA-budskap kan derfor representere en engel med et enkeltbudskap fra Gud Faderen til jorden. Slik Bibelen har mange eksempler på. Messenger er jo også finurlig nok det engelske ordet som ofte brukes om en engel i Bibelen.
Mens Jesus, Guds enbårne sønn, da kan representere hele Guds fylde og Ordet i sin helhet. Guds samlede verker altså (summen av alle leserammer), koordinert av kilden selv, Gud Faderen.
La oss skape dem i vår liknelse
Bibelen forteller oss at alt som er skapt er skapt av Gud gjennom Jesus. Ingenting er skapt som ikke er skapt gjennom/av Jesus. (Joh 1:3)
Vi kan tenke oss dette som at designet (masterplanen) ligger hos Faderen (DNA) og at det effektueres gjennom Sønnen (RNA). Akkurat som livsprosesser skapes i våre celler fra sekund til sekund etter en liknende modell.
En tretrinnsmodell for liv. Først et livsmanus i form av Ordet som er Gud og hos Gud (DNA). Deretter kopiering av Ordet som utgår fra Faderen i form av Jesus (RNA). Til slutt, 3D-printing av komponenter som sørger for livsfunksjoner, slik at Ordet blir kjød (proteiner).
Den kjente Bibelske setningen «La oss skape dem i vår liknelse» får da en interessant tilleggsbetydning. Nemlig at dette også handler om selve operativsystemet vårt.
Ja, vi er skapt i Guds bilde ved at vi kan ha omsorg, kjærlighet, sorg, kreativitet, samvittighet osv., men i tillegg kan det peke på hvordan livsprosessene i våre legemer er organisert. Hvordan DNA og RNA har en samme type «utveksling» som mellom Faderen og Sønnen i det åndelige.
Våre kropper har altså mye til felles med et åndelig overordnet legeme som beskrives i Bibelen.
Som om vi er projisert fra en åndelig dimensjon inn i en 3-dimensjonal organisk og materiell virkelighet, der mange av de samme prinsipper og lovmessigheter ser ut til å gjelde.
Dette bildet er vakkert og mektig, synes jeg.
Dette begrenser ikke Gud, snarere tvert imot. Det sprenger alle tenkbare skalaer slik jeg ser det.
Økt forståelse
DNA/RNA – analogien gjør det lettere for meg å trenge dypere inn i noen Bibelvers som tidligere har framstått som veldig kryptiske og tilsynelatende motstridende.
Hvordan kunne for eksempel Ordet være både hos Gud og være Gud samtidig?
Nå kan jeg se det for meg. Ved at Faderen og Sønnen deler Ordet mellom seg. Slik DNA og RNA deler Ordet (genmanuset) mellom seg i et legeme.
Jeg kan også se for meg at Jesus (Ordet) utgår fra Faderen med et budskap. Slik som RNA utgår fra DNA med et budskap. Slik det i cellen skapes liv og kjød.
Nå er han ifølge Bibelen igjen ved Faderens side. I posisjon til å kunne rykke ut og effektuere siste del av gjenopprettelsen når tiden er kommet.
Tiden som bare Faderen kjenner. Slik RNA til enhver tid kan utgå på nytt fra kilden (DNA) i cellekjernen (himmelen) med et spesifikt manus (genuttrykk/Ord) til cellens ytre miljø (verden).
Grunnlaget for dette er imidlertid allerede fullbrakt ved at Jesus døde på korset for deg og meg. Implementert som algoritmer i det åndelige himmelrikelegemets «genmanus» som fremtidige hendelser som vil skje før eller siden, når tiden er inne.
DNA/RNA – analogien representerer en uventet logikk, der mange ting faller på plass. Om det ikke er akkurat nøyaktig slik, bør det i hvert fall minne oss om at det rundt neste sving kan åpne seg overraskende strukturelle landskap og åpenbaringer som vi ikke så eller visste om tidligere.
…
Et annet bilde som ikke er nevnt i boken: Jakob (Isaks sønn) så i en drøm en stige som var reist på jorden som nådde til himmelen. Han så Guds engler stige opp og ned på den. Gud stod over den. Det kan minne om mRNA enkeltbudskap (parallell til engler) som utgår fra DNA i kjernen (himmelen) og inn i cellemiljøet (jorden). Der det totale Ordet i sin helhet (hele Guds fylde) samsvarer med et bilde på Jesus.
Delsystem 2: FOTOSYNTESEN
Det er FOTOSYNTESEN som sørger for at vi har tilgang til næring og oksygen (livsånde).
Vann og lys er viktige bestanddeler. Lyset fra solen fanges i et kjemisk antennesystem (klorofyll) og omformes til kjemisk energi (grunnlaget for all ernæring og føde) samt at fotosynteseprosessen gir livsånde i form av oksygen.
I Bibelen snakkes det mye om åndelig vann som er mer enn vann og om åndelig lys som er mer enn lys slik vi kjenner disse størrelsene fra naturvitenskapen.
Det snakkes såpass mye om vann og lys i en åndelig sammenheng at vi bør ta det på alvor.
Fotosyntesen kan være et bilde på frelsesprosessen der vi må være en aktiv reaktant. Det kreves en gjensidighet. Det er ingen tvang.
Illustrasjon over: Utarbeidet av Bjarte Lygren.
Gud tilbyr alle ingredienser som skal til for frelse. Men vi må ta imot Jesu utstrakte hånd og gå inn i dette med vår egen «aktiveringsenergi». Med hele vårt hjerte og all vår kraft.
Gud gir oss da LIVETS VANN og det åndelige LYS kan trenge inn, vi vil få evig livsånde representert ved oksygen i fotosynteselikningen og vi kan bære frukt.
Fotosynteselikningen: KARBONDIOKSID (representert ved deg og meg og det vi utånder) + VANN og LYS = OKSYGEN (evig livsånde) og GLUKOSE (FRUKT/NÆRING).
Gud blåste liv i oss ved skapelsen av mennesket. Vår utånding vender i dette bildet tilbake til Gud som i et kretsløp, og vi lander trygt i løftene om liv ved at døden minster sin makt over oss.
Vi kan tenke at det foregår en slags «åndelig fotosynte» når vi blir frelst. Jesus snakker om at om vi drikker livets vann så skal vi aldri igjen tørste. I Johannesevangeliet er det sentralt at lyset kom til verden, men at verden (mørket) ikke tok imot lyset. Lys og vann er altså sentrale ingredienser for bærekraftig liv på det åndelige plan akkurat som for våre organiske kropper.
Dette er ikke noe vi trenger å tenke på for å bli frelst. Det gjør vi best som et lite barn. Det trengs ingen intrikate modeller, bare en intuitiv barnetro.
Illustrasjon over: Utarbeidet av Bjarte Lygren.
Men det kan være fint å tenke på at sentrale biologiske systemer kanskje springer ut av liknende åndelige lover og mekanismer projisert fra Himmelriket inn i skapelsen. I denne sammenheng ved at åndelig LYS og VANN nevnes spesifikt så mange ganger.
Det er i hvert fall noe man kan filosofere over.
Når vi blir frelst og kanskje da gjennomgår en slags åndelig fotosyntese forteller Bibelen oss at Den Hellig Ånd (DHÅ) setter et segl i pannen vår. Guds segl. Dette er en markør som står i motsetning til det å ha «dyrets merke» i pannen.
Foto: Bjarte Lygren.
Det er bare planter som har fotosyntese. Ingen arter i dyreriket har fotosyntese.
Det kan symbolisere at vi når vi blir frelst og født på ny så beveger vi oss fra et åndelig «dyrerike» til et åndelig «planterike». Fra å være «konsumenter» og «predatorer» til å bli «produsenter». Der lyset kan trenge inn og finne et mottaksapparat, og vi kan bære frukt.
Når vi blir frelst og født på ny så skjer dermed også en aktivering av det vi kan tenke på som åndelige klorofyllreseptorer for Guds LYS i sinnet vårt. Reseptorer som ellers er «epigenetisk» avstengt når vi befinner oss i mørket etter syndefallet.
Delsystem 3: IMMUNSYSTEMET
Det er hensiktsmessig å skille ut immunsystemet som et eget maskineri selv om alle disse tre delsystemene vikles inn i hverandre.
Immunsystemets oppgaver
Det skiller mellom eget og fremmed vev, og det skiller mellom eget infisert vev og eget uinfisert vev. Dette handler om vevsforlikelighet og er umåtelig viktig for å unngå å rette immunologiske inflammatorisk renselsesprosesser mot eget friskt vev.
På den ene siden trenger vi disse kraftfulle immunologiske prosessene for beskyttelse. På den andre siden må vi beskyttes mot dem siden de er så kraftfulle. Dette er nøye regulert.
Tydelige markører eller flagg på cellene er da essensielt.
Ytre barrierer utgjør førstelinjeforsvaret og skal stenge ute potensielt skadelige bakterier, virus og andre smittestoffer.
Om førstelinjeforsvaret brister så er identifisering av det som immunsystemet skal aksjonere mot neste steg i en inflammasjonsprosess og immunrespons.
Hvite blodceller (leukocytter) som sirkulerer i blod og lymfe er helt sentrale her. Leukocytter som makrofager, dendrittiske celler og nøytrofile granulocytter er viktige i startfasen. Dette for å starte tidlige responser og for å presentere (avsløre) molekylære fragmenter av fremmedstoffene for det spesifikke immunsystemet.
Her spiller lymfocyttene en viktig rolle (B-celler og T-celler). Det er B-cellene som produserer og skiller ut spesifikke antistoffer som blant annet kan binde seg til fremmedstoffer, og klumpe disse sammen i strukturer som andre effektorceller i immunsystemet kan bearbeide videre og få under kontroll.
Nøkkelproteiner i immunsystemet som antistoffer, reseptorer på T-celler og vevsforlikelighetsproteiner (MHC) har en egen organisering på gennivå som skiller dem fra andre proteiner. Det skjer en ekstra enzymatisk oppkutting på områder som kalles hypervariable områder.
Dette er helt essensielt for at immunforsvaret skal kunne molekylært matche (som hånd i hanske) og binde seg til bortimot enhver tenkelig molekylær trussel utenfra, som for eksempel et mylder av ulike virus, både som individ og art. Skulle det ha vært ett spesifikt gen for hver av disse nærmest uendelig antall proteinvarianter så ville det ikke vært plass på genomet.
Et system for å beskytte liv gir mening i lys av skapelsen
Fra et skapelsesperspektiv gir det mening at det finnes et sofistikert, fleksibelt og kraftfullt system for beskyttelse av liv.
Vi kan beskrive en immunrespons som en hærskare av mange ulike typer hvite blodceller og proteiner som virker sammen. Målet er tidlig identifisering av faren som har oppstått. Deretter en kraftig mobilisering og forflytting av tropper. Mobiliseringen innebærer også masseproduksjon av enkelte celler og proteiner. En kraftig oppskalering.
Så følger en fase med selve slaget om å beskytte kroppen. Kampen mot inntrengeren. Til slutt en nedregulering som er like viktig for at vevet skal hele seg og inflammasjonen i vevet skal avta.
Sentralt i starten er B-celler som bli «valgt ut» hvis de har en egnet antistoffvariant (klonseleksjon) til å dele seg hurtig med mange cellekopier som resultat (celleproliferering). Dette for å kunne produsere og skille ut store mengder antistoff med den rette spesifisitet.
Selve oppgjøret går hardt for seg og vi har selv sett hvor varmt, hovent og inflammatorisk en betennelse i fingeren for eksempel kan bli.
Hevelsen er for at alle immuncellene og proteinene skal kunne sive inn mot slagmarken og bidra til beskyttelsen av legemet. Å ha en infeksjon er potensielt livstruende, så dette er et superviktig system for alle levende organismer for bærekraftig liv.
Bibelen beskriver også et smittepress og oppgjør
Vi kan da tenke oss et tilsvarende system i Jesu Legeme (Guds Rike / Himmelriket). Enhver tenkelig kreftsvulst eller infeksjon er en trussel mot en optimal tilstand av harmoni og homeostase og må håndteres deretter.
Det er flere steder i Bibelen vi kan forstå dynamikken i det som beskrives gjennom å tenke på et immunsystem. Der Himmelens hvite hærskare (Guds englehær) kan sammenliknes med hvite blodlegemer og de mørke kreftene som ble kastet ut av Himmelriket kan sammenliknes med en slags åndelig virus. De kan da også infisere oss og få tilgang til sinnene våre.
Allerede i starten av Det Gamle Testamentet like etter syndefallet så får vi første indikasjon på dette smittepresset. Abel gir den fineste gaven han kan tenke seg tilbake til Gud, mens Kain legger mindre lidenskap i sin gave. Gud er nå i en fase der han må kalibrere skaperverket til den nye nedregulerte virkeligheten. Han forklarer til Kain at man ikke må gi etter for synd for da står det krefter på lur som skraper på døren og vil ta kontroll over oss.
Etter menneskehetens fall befinner vi oss altså i dette smittepresset. Det er bare ett trygt sted å oppholde seg og det er under Guds vinger.
Bare om vi tar imot hånden til Jesus, som har tatt på seg skylden for all illojalitet og synd, kan vi stille oss bak ham og fremstå rene og uinfiserte.
Skjema over: Utarbeidet av Bjarte Lygren.
Det endelige oppgjøret mellom Gud og denne patologien beskrives i Johannes Åpenbaring. Store deler av denne svært kompliserte boken kan gi mening dersom man tenker at vi ser inn i et slags infisert vev der det foregår en inflammasjon og immunologisk opprensing.
Hele dette sykdomskomplekset skal til slutt kastes i ildsjøen (inflammasjon) og synd og lidelse skal tilintetgjøres og opphøre å eksistere. Inflammasjonen avtar og nedreguleres og sorgen slukkes. Muligens noe som vil skje i bakgrunnen slik som når Jesus steg ned i dødsriket og slik som immunsystemet opererer i våre organismer. Men uansett med avgjørende betydning for våre skjebner ifølge Bibelen.
Vi kan derfor tenke to hovednivåer av immunsystem. Ett i våre organiske kropper og ett overordnet i Himmelriket (Jesu Legeme). Vårt kroppslige immunsystem springer i så fall ut fra et universelt system for beskyttelse av liv og opprensing av infisert liv gjennom inflammasjon på et høyere nivå.
Terminologi i Bibelen der det brukes ord som ild og flammer kan da være henvisninger til dette åndelige immunsystemet.
…
Organismemodellen kan illustrere Bibelens budskap
I organismemodellen kan disse tre delsystemene samlet sett hjelpe oss til å forstå Evangeliet og Bibelen i sin helhet.
Utgangspunktet for modellen er at Bibelen beskriver et overordnet legeme som et bilde på Himmelriket / Guds rike. Det er Jesu Legeme.
Målet er at vi skal kunne bli bestanddeler i dette legeme. En parallell til celler som er bestanddeler i våre legemer.
Som bestanddeler i Jesu Legeme kan vi sies å ha en mental «kjerne» der Gud møter oss i det innerste rommet om vi slipper ham til.
Illustrasjon over: Bjarte Lygren.
Om vi tar imot Jesu utstrakte hånd og frivillig melder oss som en reaktant i den åndelige fotosyntese. Ved å drikke livets vann og la det åndelige lyset trenge inn og reaktivere våre avstengte mottakssentre for dette. Våre åndelige klorofyllreseptorer.
Da vil vi bli født på ny inn i Jesu Legeme med et helbredet og nytt sinn. DHÅ setter Guds segl i pannen vår. Vi får vevsforlikelighet i Jesu Legeme, evig livsånde og vi kan bære frukt.
Tabernakelet som beskrives i GT minner i struktur om en celle med kjerne (minste enhet for liv). Gud kunne bare møtes i den innerste kjernedelen, mens Guds tilstedeværelse (ånd) var også beskrevet som en sky som fulgte samfunnet fra dag til dag.
Den minste enheten for liv kan sammenliknes med et mini-tabernakel der Gud kan slippe til eller ei. Slipper han til vil han møte oss i kjernen og fininnstille og kalibrere oss fra dag til dag.
Dette var første sak med Bjarte Lygren om sammenhenger mellom biologi og Bibelen. I tiden fremover vil vi publisere flere saker med Bjarte Lygren, basert på hans bok, Transplantert inn i Jesu legeme.
Om Bjarte Lygren
Bjarte Lygren er utdannet biolog med PhD i immunologi fra Universitetet i Bergen. Til daglig jobber han med vaksiner for dyr.