Hva er positivisme? Og hvorfor begynte flere og flere tenkere å miste troen på positivisme på 1900-tallet?
Dette er andre artikkel i artikkelserien om Ernst Ferdinand Lochmann. Du kan lese første artikkel her.
Av Rolf Kenneth Myhre
1874-91: Metafysikk og vitenskapsfilosofi
Den 2. september 1874 holdt Lochmann sin immatrikuleringstale ved universitetet i Christiania. Han advarte mot at universitetet tok for gitt og legitimerte gjennom undervisningen den naturalistiske rammen og vinklingen som er knyttet til Auguste Comtes positivisme og Darwins evolusjonsteori.
Men hva er egentlig positivisme?
Comtes positivisme
Positivismen er en vitenskapsfilosofisk retning, grunnlagt av den franske filosofen Auguste Comte (1798-1857). Den går ut på at bare det som kan erkjennes empirisk og som kan kvantifiseres, har erkjennelsesmessig og vitenskapelig verdi (Wiki: Positivism).
Det franske ordet positivisme, i dets filosofiske betydning, kan oversettes med erfaringsbasert. Comte regnes som den første vitenskapsfilosof i ordets moderne betydning. Han lanserte ordene altruisme og sosiologi.
Sosial evolusjon
Comte utviklet en teori om sosial evolusjon; denne evolusjonen skal ha foregått i tre stadier fra dogmatisk religion til kritisk filosofi/metafysikk til empirisk vitenskap.
August Comte inndelte alle vitenskapsgrener i et hierarkisk system etter deres grad av kvantifiserbarhet og presisjonsnivå. Øverst i systemet kom matematikk; deretter i synkende rekkefølge astronomi, fysikk, kjemi, biologi og sosiologi.
Ifølge Comtes grandiose visjon skulle sosiologi bli den altomfavnende vitenskapen, som skulle inkludere og integrere funnene fra de øvrige vitenskapene på en helhetlig og sammenhengende måte.
Metodologisk naturalisme
Comtes positivisme tar ikke direkte stilling til metafysisk naturalisme versus metafysisk idealisme, men er nærmest synonym med metodologisk naturalisme. Denne termen ble myntet i 1983 av den amerikanske, kristne filosofiprofessoren Paul de Vries.
Metodologisk naturalisme går ut på at naturvitenskapelige metoder er den eneste autoritative standarden for studiet av virkeligheten. Det bør her innvendes at akademia på ingen måte har etablert et grunnlag for å kunne innta metafysisk naturalisme som sitt grunnsyn; akademia bør derfor være åpen og tolerant for forskning og evidens som har metafysisk idealisme som grunnsyn.
Det er rimelig å anta at det store flertall av dem som aktivt fremmer metodologisk naturalisme, har metafysisk naturalisme som sitt grunnsyn.
Hvordan positivismen mistet sin appell
På 1900-tallet mistet positivismen mye av sin appell takket være kritikk relatert til scientisme, reduksjonisme, overgeneraliseringer og metodologiske begrensninger.
I 1925 ble den moderne kvantemekanikken født, som erstattet den klassiske fysikk. Kvantemekanikken utfordret det materialistiske verdensbildets tro på at elementærpartiklene er 100 % materielle partikler som utgjør bunnen i mikrokosmos.
Kvantemekanikken fastslår at elementærpartiklene, og i prinsipp alle materielle objekter, har en bølge/partikkel-dualitet.
På 1980-tallet ble nonlokalitet bekreftet, en dimensjon som overskrider vårt fysiske energiplan og som noen tenker at tillater hastigheter høyere enn lysets.
Et av hovedpoengene til fysikeren Fritjof Capra i hans bestselger The Tao of Physics: An Exploration of the Parallels Between Modern Physics and Eastern Mysticism (1975) er at kvantefysikken har avlivet reduksjonismen, fordi partikkelfenomenene bare kan forstås i en holistisk kontekst.
Oppdagelser i Lochmanns ettertid skulle altså bekrefte hans skepsis mot positivisme og naturalisme.
Dette var andre artikkel i artikkelserien om Ernst Ferdinand Lochmann. Forrige artikkel handlet om hvem Lochmann var som person, og hans bidrag innen medisinen. I neste artikkel kan du lese mer om Charles Darwin sin evolusjonsteori, og hvordan Lochmann forholdt seg til denne.