Tror mennesker på Gud i 2023? Hvilken vei går utviklingen?
Den nye ateismen hadde stor innflytelse for 10-30 år siden. Ateister som Richard Dawkins, Sam Harris, Daniel Dennett og Christopher Hitchens skrev da sine bestselgere. Denne formen for ateisme ble ofte sett på som “aggressiv” eller “militant”. Dette kommer til uttrykk i et kjent sitat av Richard Dawkins:
“… tro er en av verdens store onder, sammenlignbart med koppervirus, men vanskeligere å uttrydde.”
Hitchens skrev bok om hvordan religion “forgifter alt” og de nye ateistene hevdet at religion stod i veien for vitenskap. Flere ting tyder på at de nye ateistene har mistet mye av innflytelsen sin. Så hvilken retning går menneskers livssyn i dag?
Christianity Today dokumenterte nylig i en lengre artikkel endringer i menneskers holdning til Gud og religion. La oss se på noen av de mest overraskende og interessante funnene.
Færre er sterkt kritiske til religion
Da de nye ateistene var på sin høyde i 2006 var 42 % av briter enige med Dawkins sine uttalelser over om at religion var en av de store ondene i verden.
15 år senere, i 2020, var bare 20 % enige i uttalelsen:
Flere er “ikke-religiøse”
I England og Wales identifiserer færre enn halvparten seg som kristne. De som krysser av for “ingen religion”, også kalt “nones”, utgjør rundt en tredjedel. Her kan merkelapper lett lure oss. At noen ikke vil identifisere seg med en religion betyr ikke at de ikke tror på Gud. Faktisk er det bare rundt halvparten av de som regner seg som ikke-religiøse som ikke tror på Gud. Nesten halvparten av disse tror at det finnes noe overnaturlig.
Som flere andre har skrevet om, deriblant den kristne statistikeren George Barna, virker det som om mange i dag distanserer seg fra organisert religion, uten å dermed distansere seg fra Gud. Ofte handler dette om at man har dårlige erfaringer med organisert religion, ikke kjenner tilhørighet eller ikke stoler på lederskapet.
Undersøkelser kan komme til litt forskjellige tall, spesielt avhengig av land. Ifølge en nyere rapport fra Theos kan ikke-religiøse i Storbritannia deles opp i tre, omtrent like store grupper. Den ene gruppen passer godt inn i den nye ateismen og er sterkt kritiske til religion. Den andre gruppen er ateistiske, men mer tolerant imøte med religion. Den siste gruppen er agnostiske, men åndelig åpen.
I USA er det derimot bare 7 % som uttaler at de ikke tror på Gud. I Norge har andelen som sier de tror på Gud falt fra 53 % i 1985 til 30 % i 2020. 21 % sier de er usikre.
Selv ateister og agnostikere sier de noen ganger tror på Gud
Å forstå dagens livssynsituasjon er krevende. Tidligere kunne man i større grad sette merkelapper på folk og plassere dem i grupper. I dag kommer statistikk frem til funn som i utgangspunktet kan virke helt paradoksale: Selv ateister og agnostikere kan si at de noen ganger tror på Gud!
Ifølge sosiologen Ryan Burge sier 10 % av de som identifiserer seg som ateister at de tror på Gud, i det minste noen ganger. 34 % av de som kaller seg agnostikere sier at de tror på Gud, i det minste noen ganger. Til en viss grad kan kanskje slike statistikker avsløre en begrepsforvirring hos de som responderer. Samtidig virker de også å peke på en oppriktig ambivalens mange føler på. Hva man tenker man tror kan variere fra en tid til en annen.
Ateister er ikke én gruppe
Det er lett å kategorisere noen i én gruppe og dermed tenke at disse stort sett er enige når det kommer til det gruppen er kjent for. Ateister er de som ikke tror Gud finnes. Agnostikere er de som er usikker på om Gud finnes. Eller de som er skeptiske til om det er mulig å vite om Gud finnes. Men som statistikken over hinter til, finnes det flere nyanser. Mens ateister ofte var mer intolerante mot religion før, finnes det nå en større gruppe ateister som er mer åpne.
En annen viktig forskjell er at mange av dagens ateister ikke er så sterkt preget av “scientisme”. De nye ateistene avviste gjerne tro på Gud på grunn av vitenskap. De mente at vitenskapen kunne forklare alt, eller i alle fall det meste som var verdt å vite. Mange av dagens ateister tar gjerne heller i bruk innsikter fra mykere vitenskapsdisipliner som sosiologi og psykologi for å konstruere et verdensbilde. Christianity Today siterer her Jim Stump om denne nye tendensen hos flere av dagens ateister:
“De erkjenner at det er verdiforskjeller og at dette er ting vi dypest sett ikke kommer til å løse gjennom vitenskapelige argumenter.”
Kristne som forlater troen tror fortsatt på Gud
De siste årene har det stått frem flere “exvangelicals”. Dette er mennesker som tidligere var evangeliske kristne, men som nå har forlatt sin kristne tro. Ifølge Ryan Burge er det kun 5,5 % av disse som ikke tror på Gud. De fleste tror altså fortsatt på Gud eller noe overnaturlig. De tar derimot avstand fra organisert religion eller elementer av troen de tidligere tilhørte.
Mange tror fortsatt at det eksisterer en konflikt mellom religion og vitenskap
En av mytene den nye ateistene brukte mest energi på å opprettholde var at det eksisterer en konflikt mellom religion og vitenskap. Denne påstanden er i stor grad historieløs, og ble ofte illustrert gjennom en misforstått forståelse av Galileo Galilei.
Nyere studier peker på at de nye ateistenes retorikk fortsatt har sin virkning. I Storbritannia tror 57 % av befolkningen at det ikke går an å harmonere religion og vitenskap, mot 30 % som tror at religion og vitenskap går fint sammen. Statistikken i USA er relativt lik.
Et annet interessant moment er at selv om også mange i USA tror at det generelt sett eksisterer en konflikt mellom religion og vitenskap, så tror de aller fleste (68 %) at vitenskap ikke er i konflikt med deres egen religiøse tro. Man tror altså at det generelt sett eksisterer en konflikt, men ikke når det kommer til ens egen tro og vitenskapen. Mange religiøse ser det altså som fullt mulig å kombinere sin egen tro og vitenskap.
Flere kjente ateister har blitt kristne de siste årene
Tendensen blant flere intellektuelle ledere nå er en større åpenhet for religion og åndelighet. Man erkjenner hvor avgjørende kristendommen har vært for at vi i dag har vitenskap og for at vi har den moralen vi har. Historiker Tom Holland, som har skrevet boken Dominion: How the Christian Revolution Remade The World. har gått fra å være ateist, til agnostiker, og sier, “I min moral og etikk har jeg lært at jeg er… gjennomgående og dypt kristen.” Andre kjente tenkere som har tatt lignende posisjoner er Jonathan Haidt, Jordan B. Peterson, Alain de Botton og Douglas Murray. Murray kaller seg til og med for “kulturell kristen”.
Dette året har det samtidig kommet ut to bøker som begge handler om ateister som har kommet til kristen tro: Atheists Finding God: Unlikely Stories of Conversion to Christianity in the Contemporary West og Coming to Faith Through Dawkins. For noen få år siden ble det klart at den kjente kommentatoren i New York Times, David Brooks, ble kristen, mens for bare noen måneder siden ble omvendelseshistorien til Richard Dawkins tidligere assistent, Josh Timonen, kjent.
Flere vil tro på Gud i fremtiden
Det er også verdt å merke seg at statistikken i denne artikkelen er fra den vestlige verden, og spesielt USA og Storbritannia. I store deler av resten av verden, som også er blant de mest folkerike, er det flere som tror på Gud. Faktisk er det mye som tyder på at religiøsiteten og folkeveksten i Sør-Amerika, Afrika og Asia vil føre til at en større prosentandel av verdens befolkning vil tro på Gud i fremtiden, prosentandelen av ateister vil gå ned.
Forfatter Philip Jenkins hevder at grunnen til at både islam og kristendommen vil øke i oppslutning, er at muslimer og kristne får flere barn og er misjonerende. Ateister og sekulære får derimot få eller ingen barn og er i liten grad misjonerende. Selv i Vesten får teister (over 2 barn per kvinne) betydelig flere barn enn ateister (1,6 barn per kvinne) og agnostikere (1,8 barn per kvinne), mens i Afrika, der de fleste tror på Gud, får hver kvinne i gjennomsnitt fire barn per kvinne.