Har giftige menn noe å gjøre med darwinistisk evolusjon? Hva kan Andrew Tate-fenomenet vise oss om darwinismens innflytelse?
Av Nancy Pearcey, forfatter og professor ved Houston Christian University
Visepresidenten i et skoleutvalg i California foreslo nylig en resolusjon med tittelen «Anerkjennelse av unge menns viktige rolle og behov i samfunnet», som kritiserte bruken av begrepet «giftig maskulinitet». Foreldrene var rasende. På et møte i skoleutvalget fordømte nesten hundre foreldre resolusjonen som «støtende», «pinlig», «ufølsom» og «tonedøv».
Hvor kom ideen om at maskulinitet er giftig fra? Hvorfor har den sekulære verden en så feil oppfatning av maskulinitet?
Hvordan Darwin påvirket maskulinitet
Overraskende nok var en viktig kilde Darwins evolusjonsteori.
Vi tenker på evolusjon som en teori innen biologi, men faktisk hadde den en enorm innvirkning på sekulære syn på maskulinitet.
Les også: Har Darwin ødelagt rett og galt?
Herbert Spencer
Allerede på Darwins tid anvendte sosiologen Herbert Spencer ideen om naturlig utvalg på menneskelig atferd i en teori kjent som sosial darwinisme. Spencer hevdet at de sterkeste overlever og utrydder alle unntatt de mest aggressive mennene:
I løpet av kampen for å overleve blant ville stammer, overlevde de stammene hvor mennene ikke bare var sterke og modige, men også aggressive, skruppelløse og ekstremt egoistiske. Det var derfor nødvendig at mennene i de erobrende rasene som ga opphav til de siviliserte rasene, var menn hvor de brutale egenskapene var dominerende.
Ifølge Spencers logikk var disse «brutale egenskapene» ikke moralske feil, men representerte normative trekk for manndommen. Den autentiske mannlige naturen ble sagt å være hensynsløs, vill, barbarisk og rovdyraktig.
Hvordan overlevde kvinner i forhold til slike hensynsløse menn? Spencers svar var at kvinner måtte utvikle «evnen til å behage». Det ville være nyttig om de også tilegnet seg «evnen til å skjule sine følelser» for å skjule «fiendtligheten som ble fremkalt i dem av dårlig behandling».
Lærepengen fra evolusjonen var tilsynelatende at menn er brutale dyr – og at kvinner må blidgjøre og formilde dem, samtidig som de lærer å skjule sin bitterhet over «dårlig behandling».
I en tidligere tid hadde kristne oppfordret menn til å leve opp til det bildet av Gud som var innpodet i dem.
I kontrast til dette oppfordret det darwinistiske verdensbildet menn til å leve ned til sin antatte dyriske natur – «dyret i oss».Det kom bøker som hevdet at sivilisasjonen var en tynn fasade over menns primitive instinkter. Savage Survivals (1916) sa: «Sivilisasjonen er bare et skinn. Den store kjernen i menneskets natur er barbarisk.» The Caveman Within Us (1922) hevdet at menneskekroppen bare har «et tynt lag med kulturell hvitkalk, som kan kalles sivilisasjonens ferniss».
Er menn «svin»?
I dag har sosialdarwinismen dukket opp igjen under et nytt navn – evolusjonspsykologi. Men den sender samme budskap om menn. En bestselger av Robert Wright med tittelen The Moral Animal sier:
«Menn er av natur undertrykkende, besittende, kjøttfokuserte griser. Å gi dem råd om et vellykket ekteskap er som å gi vikinger en gratis brosjyre med tittelen «Hvordan ikke plyndre».»
Det som gjør evolusjonspsykologien så tiltrekkende, er at den forvandler synd til ubønnhørlige biologiske impulser.
En eldre bok med et lignende tema ble nylig gjenutgitt med tittelen Men and Marriage. Forfatteren, George Gilder, hevder at «menn er av natur voldelige, seksuelt rovdyr og uansvarlige». Deres «dypeste lengsel» er ikke etter en kone og familie, men etter «motorsykkelen og den åpne veien, den mannlige gruppens flukt til en primitiv form for rovdyr og umiddelbar tilfredsstillelse».
Opprinnelsen til Andrew Tate-fenomenet
Ser du opprinnelsen til Andrew Tate-fenomenet? Intellektuelle har lenge skapt det sekulære manuset for maskulinitet. Tate skryter av å tjene penger som «hallik» som produserer «pornografi». Han håner alle som ikke er rike eller vellykkede, og kaller dem «tapere» hvis forfedre ville blitt «tatt hånd om av naturlig utvalg og evolusjon».
Hvis du forteller menn ofte nok at de er naturlig uansvarlige bruter, fanget av gamle huleboerinstinkter, vil de begynne å oppføre seg slik.
Dette er et sterkt forkrøplet, forminsket og avkortet syn på menneskets natur. Siden antikkens grekere og romere har dyd blitt definert som begrensning av de «lavere» lidenskapene gjennom de «høyere» evnene fornuft, ånd og moralsk vilje.
Men darwinismen ble tolket slik at menneskene hadde seiret over andre arter, ikke gjennom fornuft og moralsk tilbakeholdenhet, men gjennom voldsomme, kamplystne drifter. I en forbløffende vending ble dyriske lidenskaper og instinkter fremholdt som kjernen i maskulinitet.
Darwin: Kvinner lavere på evolusjonens stige
Enhver liste over giftig mannlig atferd inkluderer respektløshet overfor kvinner, og Darwin bærer også en del av ansvaret for dette.
Han var overbevist om at menn er overlegne kvinner – at mannen oppnår «en høyere posisjon, uansett hva han tar fatt på, enn kvinnen kan». Han konkluderte med at «den gjennomsnittlige mentale evnen hos mannen må være høyere enn hos kvinnen».
Darwin forklarte menns påståtte overlegenhet ved å hevde at blant sosiale dyr må unge hanner gjennom mange konkurranser for å vinne en hunn – og mange flere kamper for å beholde hunnen. Over tid, sa han, vil naturlig utvalg favorisere de mer dominante, kamplystne hannene. Selv om moderne menn ikke bokstavelig talt kjemper om en partner, skrev han,
«må de likevel generelt gjennomgå en hard kamp i manndommen for å forsørge seg selv og familien, og dette vil bidra til å opprettholde eller til og med øke deres mentale evner og, som en konsekvens, den nåværende ulikheten mellom kjønnene.»
Darwin argumenterte derimot for at kvinner, fordi de blir hjemme for å ta seg av barna, er utenfor naturlig utvalg. Dermed har de utviklet seg langsommere og har svakere mentale evner. (På hans tid antok man at menn viderefører flere av sine egenskaper til sønnene, og kvinner til døtrene.)
Darwin erkjente at kvinner har «større ømhet og mindre egoisme» enn menn, og enda større «intuisjon og hurtig oppfatningsevne». Men han avfeide disse egenskapene som «karakteristiske for lavere raser, og derfor for en tidligere og lavere sivilisasjonsstad». Selv kvinners positive egenskaper ble nedvurdert som bevis på underlegenhet.
Darwins teori ga dermed angivelig vitenskapelig støtte til ideen om at kvinner er intellektuelt underlegne menn – at kvinner ikke har ideer eller innsikt som fortjener menns respekt. Kvinner ble henvist til et lavere trinn på evolusjonens stige.
Darwins kvinnesyn fikk støtte av mange
Mange ledende forskere på den tiden var enige med Darwin i at kvinner er mindre utviklet enn menn.
Antropologen James McGrigor Allan hevdet at «fysisk, mentalt og moralsk er kvinnen en slags voksen barn». Thomas H. Huxley, kjent som Darwins bulldog, sa at selv utdanning ikke kunne løfte kvinner til intellektuell likestilling med menn. Siden kvinners underordnede evner er et produkt av naturlig utvalg, hevdet han, er det «usannsynlig at de kan fjernes selv ved den mest dyktige pedagogiske utvelgelse».
Det var tilsynelatende ikke noe håp for kvinner om å unnslippe sin underordnede posisjon.
I virkeligheten avhenger selvfølgelig menneskehetens overlevelse like mye av typisk kvinnelige aktiviteter som å føde og oppdra barn. Likevel foretrakk evolusjonære tenkere å fremheve de mer typisk mannlige aktivitetene som jakt og kamp som de viktigste for artens fremgang.
Angrep på transcendente verdier
Darwinismens innvirkning gikk imidlertid enda dypere. Hans teori var gjennomført naturalistisk. Den hevdet at naturkreftene alene hadde makt til å skape alt som eksisterer – at Gud på ingen måte var nødvendig for å forklare verden. Og hvis Gud ikke var nødvendig for å skape noe, var han uten jobb.
Ideen om Gud kunne fortsatt være nyttig for noen mennesker, men bare for dem som trengte den slags følelsesmessig støtte. Kristendommen ble redusert til subjektive følelser.
Historikeren Glenna Matthews beskriver hvordan darwinistisk naturalisme fortsatt har innflytelse i vår tid:
«Menn og kvinner som lever i et moderne sekulært samfunn, har et handicap når det gjelder å forholde seg til transcendente verdier.
Darwinismen bidro til å skape et sekulært og materialistisk verdensbilde. Som en konsekvens mangler reflekterte mennesker nå et vokabular for å snakke om kjærlighet, omsorg eller hjemmets sosiale betydning uten å høres sentimentale og litt latterlige ut.»
Kort sagt førte darwinismen til avvisning av alle transcendente verdier som ville kalle mennesker til et høyere ideal om hva det vil si å være menneske.
Mer av Nancy Pearcey: God of the Gaps – ateistene har sine egne huller
Universell darwinisme
I vår tid har darwinismen blitt utvidet til et helt verdensbilde – det noen kaller universell darwinisme.
I bøker som The Evolution of Ethics og The Origins of Virtue blir etikk beskrevet som et produkt av naturlig utvalg. Bøker som How Religions Work og Religion Explained blir religion redusert til en illusjon.
Evolusjon blir brukt på politikk i Darwinian Politics og på økonomi i Economics as an Evolutionary Science. Den har blitt brukt på medisin i Evolving Health og Evolutionary Medicine.
Selv kunst og litteratur har blitt tolket på nytt innenfor et darwinistisk rammeverk i Literary Darwinism og Evolution and Literary Theory.
Det bør derfor ikke være overraskende at evolusjonstenkningen også har formet det sekulære manuset for maskulinitet. En av grunnene til at det er viktig å fremheve evolusjonens svikt som biologisk teori, er at den har blitt utvidet langt utover vitenskapen for å konstruere et komplett verdensbilde.
La meg avslutte med en historie: Jeg mottok nylig en e-post fra en tidligere student som nå underviser på en videregående skole. «Alle mine mannlige elever er fans av Andrew Tate», skrev hun. «De bruker til og med sitater fra Andrew Tate i årboken.»
«Hvor underviser du?» spurte jeg.
«På en klassisk kristen skole.»
Den nøkterne lærdommen er at selv kristne gutter og unge menn blir tiltrukket av nettinfluencere som Andrew Tate. Vi må gi dem et kritisk rammeverk for å gjenkjenne de darwinistiske røttene til det sekulære mannsbildet – og styrke dem med et sunt, ambisiøst og bibelsk syn på hva det vil si å være mann.
Denne artikkelen er basert på Pearceys nyeste bok, The Toxic War on Masculinity: How Christianity Reconciles the Sexes.
Om Nancy R. Pearcey
Nancy R. Pearcey er professor og forsker ved Houston Christian University. Hun er bestselgende forfatter av flere bøker, blant annet Total Truth, Love Thy Body og The Toxic War on Masculinity.