Ideer har konsekvenser. Svar på hvem vi er og hvor vi kommer fra kan få store konsekvenser for hvordan vi lever livene våre. I Norge er vi ofte stolt over at vi lever i et land som fremhever mangfold og verdier som toleranse og nestekjærlighet. Den norske historien har dessverre ikke alltid vært preget av disse verdiene. En av de største skamplettene i norsk historie er behandlingen av samene. I en artikkel i Origo undersøker lege og forsker Fred Andersen hvordan forskere som var darwinister behandlet samene dårlig. Han peker spesielt på hvordan darwinisme preget deres syn på menneskeverdet.
Hvordan ble samene behandlet dårlig i Norge?
Se for deg at du er på fjelltur i Nord-Norge for 100 år siden. På vei oppover det bratte fjellet blir du fragått av en mann som pisker seg selv fremover. Var dette en mosjonist som trente hardt? Eller var det andre grunner til at han hadde det så travelt?
Du går videre, før du snart blir fragått av en liten gruppe med mennesker som også har det veldig travelt. De har det for travelt til å i det hele tatt si «hei», og du blir derfor ikke klokere på hva de skal. Noen minutter senere ser du at denne gruppen har tatt igjen mannen som først gikk forbi deg. I stedet for å gå forbi mannen holde de ham fast. Så drar de ham nedover igjen, mens mannen vrir på seg, uten at det hjelper ham til å komme fri. Var det en fengselsinnsatt som hadde rømt?
Da du kommer ned igjen fra fjellturen din ser du en gruppe samer som sitter og stirrer resignert ut i luften, mens en større gruppe med ikke-samer står og holder vakt. En mann går rundt til hver same og ser ut til å foreta målinger av hodene deres, på tross av at de tydelig ikke ønsket dette. Du spør hva de holder på med. Som svar får du at noen som kaller seg «forskere» måler kefalindeksen, altså hjerneformen.
Litt senere går du bortover mot kirken, og ser at noen graver opp gamle graver. «Hva gjør de?», spør du noen samer som står og ser på med et trist uttrykk i ansiktet. «De graver opp gravene til forfedrene våre.»
Scenarioene ovenfor er oppdiktet, men like fullt realistiske. Slike ting skjedde. Men hvorfor holdt man på å måle hjerneformen til samer og grave opp samers graver, mot deres vilje?
Darwinister som åpnet for praksisen
For å forstå hva som lå bak dissen handlingene må vi enda lenger tilbake i tid. For å forstå hvorfor noen målte hjerneformen til samer og gravde opp samers graver må vi forstå hvordan forskere da tenkte om hvem vi er som mennesker, og hvor vi kommer fra. Så hvor kom vi mennesker egentlig fra?
Erasmus Darwin
Allerede i 1770 formulerte Charles Darwin sin bestefar, Erasmus Darwin, sin første evolusjonsteori. I avhandlingen Zoonomia hevdet Erasmus Darwin at livet hadde utviklet seg gjennom millioner av år. Livet hadde startet med mikroskopiske organismer i havet til senere å utvikle seg til dyr på land, og så mennesker. Kampen mellom artene var helt sentral i denne utviklingen.
Peter Camprus
Den nederlandske legen, Peter Camprus utviklet også en lignende teori i år 1770. Teorien handlet om hvordan han mente at ansiktsvinkelen kunne gi innsikt i hvem som var mest overlegne av menneskerasene. Vi mennesker ble delt inn etter rase, i et slags hierarki som skulle vise hvem som var best. Afrikanere ble vurdert som underlegne europeerne, og lå på et utviklingstrinn mellom aper og europeere. Dette var en type evolusjonshierarki som ble brukt for å rettferdiggjøre slavehandel.
Charles Darwin
Denne måten å dele inn mennesker fastholdt Charles Darwin 100 år senere i boken The Descent of Man. I boken fremmer han også tanken om at de «siviliserte menneskene» (les: europeere og vestlige) i relativt nær fremtid ville erstatte «villmennene» rundt omkring på kloden (Se side 156 i «The Descent of Man», andre utgave, London, 1887).
Francis Galton
Francis Galton var søskenbarnet til Charles Darwin (også barnebarn av Erasmus Darwin). Han trodde ikke, basert på evolusjonsteorien, at alle mennesker var like mye verdt. Han skilte selv mellom høyverdige og mindreverdige mennesker. De som ble regnet som mindreverdige ikke skulle få samme mulighet til å få barn. For hvis de mindreverdige fikk mange barn, ville de nødvendigvis arve de samme negative eller svake egenskapene som deres foreldre hadde. Dette er hva vi kaller eugenikk eller rasehygiene. Nazistene levde ut dette i all sin grusomhet i møte med mennesker de anså som mindreverdige.
Ernst Haeckel
Ernst Haeckel var en professor i zoologi og den som var mest kjent for å spre darwinisme i Tyskland. Haeckel stod såkalt vitenskapelig rasisme og eugenikk. Han laget diagrammer som klassifiserte mennesker inn i raser etter hvor høyerestående eller laverestående de var.
Herbert Spencer
Flere andre darwinister, inkludert Herbert Spencer, ville la evolusjonsteorien få konsekvenser for mellommenneskelige relasjoner. Han ønsket blant annet ikke å bekjempe fattigdom fordi dette ville være feil ressursbruk og forsinke menneskenes utvikling.
Hvilke darwinister i Norge forsket på rasebiologi?
I Norden var det på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet ikke uvanlig å tenke at den nordiske rasen var overlegen og blant klodens «reneste». Flere forskere var inspirert av evolusjonsteoriens ideer om artenes utvikling og tenkte videre at noen mennesker ikke var like utviklede og dermed ikke like mye verdt. Slike rasistiske tanker førte til en rekke triste praksiser. For eksempel dårlig behandling av samene og tvangssterilisering av «åndssvake» og «sinnsyke».
I Norge var det flere forskere som drev med såkalt «rasebiologi» og var sterkt preget av darwinisme. Blant disse var darwinistene Jon Alfred Mjøen, Halfdan Bryn, Alette og Kristian Emil Schreiner. Jon Alfred Mjøen utga sitt eget tidsskrift, der blant annet Charles Darwin sin sønn, Leonard, var en av bidragsyterne. Leonard Darwin skal ha vært så opptatt av eugenikk at det grenset til det religiøse.
Kristian Emil Schreiner var professor ved anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo, og hadde en samling samiske skjeletter som var gravd opp uten tillatelse. Mange av disse finnes fremdeles ved Universitetet i Oslo. Disse har i nyere tid blitt skjult for offentligheten, etter at Sametinget fikk råderetten over dem. Halfdan Bryn var på sin side en nær venn av en raseforsker under Hitlers regime og stod selv for rasistiske holdninger.
Som en artikkel i Forskersonen også påpeker, var det vanlig at rasebiologer som forsket på hodeskallene gjorde dette samtidig som de ut fra målingene konkluderte med hvor intelligente eller utviklede folkegruppene var. Samene havnet langt nede i forskernes hierarkier og østsamene havnet gjerne helt nederst.
Kan darwinisme føre til dårlig behandling av andre mennesker?
Når man leser om norske darwinister sin behandling av samene kan noen innvende, «At noen darwinister misbrukte Darwin sin teori betyr ikke at det å tro på Darwin sin evolusjonsteori fører til forskjellsbehandling av mennesker». Og det er rett at alle ideer og teorier kan misbrukes. Kristendommen har også blitt misbrukt til mye rart, slik at man har utført grusomheter i «Guds navn». Det mer relevante spørsmålet er om en teori som darwinisme gir grunnlag for grusomheter. Med andre ord: Kan det være at ideen om at vi mennesker er utviklet fra mikroskopiske organismer til dyr og senere til det vi kaller mennesker, henger dårlig sammen med ideen om at alle mennesker er like mye verdt?
Finnes et darwinistisk grunnlag for menneskeverdet?
Universelt menneskeverd er en verdi de fleste i Norge og verden vil holde fast på. Men har vi grunnlag for det dersom vi bare er utviklet fra laverestående organismer? På hvilket tidspunkt i utviklingshistorien fikk vi mennesker i så fall et ukrenkelig menneskeverd? Når ble vi kategorisert som «mennesker» som det var galt å drepe, i motsetning til «dyr» som gjerne kan drepes for å få mat?
Hitler og den sterkestes overlevelse
Sentralt i Darwin sin utviklingsteori var forståelsen om at den mest tilpasningsdyktige ville overleve. Representanter for darwinisme, som Herbert Spencer, som ikke ville bekjempe fattigdom, anvendte Darwin sin teori på mennesker fordi han tenkte at noen mennesker ikke var sterke og tilpasningsdyktige nok til å overleve. De som derimot var sterke (som han selv) måtte ikke bruke tid på de svake, men heller på å styrke seg selv og mulighetene til sin egen slekt og gruppe.
De fleste darwinister står i dag ikke for en sosialdarwinisme som degraderer menneskeverdet til minoriteter. Likevel er det grunn til å spørre om ikke darwinisme nettopp åpner døren opp for å gjøre forskjell på folk. Historiker og «Senior Fellow» ved Discovery Institute, Richard Weikart, har i boken Hitler’s Religion dokumentert hvordan Adolf Hitler sin raselære og etikk var basert på nettopp det evolusjonære dogmet om at den sterkeste vil overleve. Andre som også praktiserte eugenikk på Hitler sin tid, og før Hitler, var i stor grad også påvirket av samme tankegang og var i de fleste tilfeller darwinister.
De tok altså utgangspunkt i at vi i naturen ser at den sterkeste eller mest tilpasningsdyktige overlever, og antok at dette også var tilfellet for oss mennesker. Siden dyrs behandling av dyr i naturen ofte er brutal og basert på prinsippet om at livet er en kamp for å overleve, der man må være sterk for å overleve, fulgte det naturlig at vi mennesker også kjempet en lignende kamp. Troen på at alle mennesker var født med en ukrenkelig menneskeverd, og at man skulle hjelpe de svake var derimot ideer fra kristendommen, og ikke i tråd med evolusjonens prinsipper man så i naturen.
Fra er til bør?
En del evolusjonsbiologer og filosofer vil i dag hevde at man ikke kan gå fra er til bør. Med dette mener de altså at det faktum at vi ser noe i naturen gjør det ikke normativt. At prinsippet om at den sterkeste overlever gjelder i naturen betyr ikke at mennesker bør leve som dyrene. Vi skal være glade for at de fleste ikke anvende disse prinsippene i mellommenneskelige relasjoner i dag. Samtidig er det liten tvil om at nettopp darwinismen åpnet opp for svært kritikkverdige handlinger.
Flere, blant annet Friedrich Nietzsche, gikk derimot fra er til bør, og det er grunn til å spørre om darwinister har gode grunner for å hevde at det vil være feil å gå fra er til bør, annet enn det faktum at det fort leder til svært uheldige handlinger. Det er vanskelig å se annet enn at svar på spørsmål som «Hvem er vi?», «Hvor kommer vi fra?» og «Hvordan og hvorfor er vi annerledes enn dyr?» logisk kan få konsekvenser for synet på menneskeverdet. Som mennesker søker vi svar på hvorfor vi tror det vi tror. En verdi som universelt menneskeverd bør kunne begrunnes bedre enn at vi synes det høres ut som en fin verdi eller at vi ikke liker konsekvensene av å ikke tro på det.
Flere historikere peker i dag på at viktige ideer som universelt menneskeverd opprinnelig kom fra kristendommen. I boken Dominion: How The Christian Revolution Remade The World utforsker agnostikeren Tom Holland hvordan mange av disse antagelsene vi i dag har opprinnelig er kristne ideer.
Lær mer om den grunnlaget for den dårlige behandlingen av minoriteter
Ønsker du å lese mer om den dårlige behandlingen av samene og hvilke ideer som lå bak, se den nevnte artikkelen av lege og forsker Fred Andersen. Det finnes også enda grundigere ressurser som utforsker sammenhengen mellom ideer som darwinisme og synet på menneskeverd i møte med ulike minoriteter, som den nevnte boken til Richard Weikart om Hitlers ideer.