Origo er et tidsskrift som kommer ut flere ganger i året, og som handler om vitenskap og filosofi. Denne gangen har utgiverne valgt å fokusere på hva 10 kjente tenkere og vitenskapsmenn tenkte om forholdet mellom vitenskap og filosofi:
- H.C. Andersen
- Carl Von Linné
- Albert Einstein
- C.S. Lewis
- Thomas Aquinas
- Søren Kierkegaard
- Max Planck
- Isaac Newton
- Charles Darwin
- Galileo Galilei
I tillegg inneholder bladet en artikkel om Job og en bokanmeldelse av Stephen C. Meyers bok, «The God Hypothesis». Du kan lese det nye nummeret her.
Forord: Det vitenskapelige erkjennelsesprosjekts muligheter og grenser
Av Peter Øhrstrøm. Professor i informasjonsvitenskap.
Hvordan begrunne logikk?
Ingen enkelt disiplin, ingen fag, ingen faggruppe kan alene uttrykke vårt samlede bidrag til kunnskap om verden. Forsøket på å beskrive og forstå verden på en riktig måte bør inkludere alle vitenskapene. Dette skyldes ikke minst at naturvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap osv. har hver sin synsvinkel på tilværelsen og vanligvis bruker sitt eget fagspråk. Selvfølgelig må vitenskapene også settes i dialog med hverandre. Dette skjer vanligvis i tverrfaglige prosjekter, som i stor grad må foregå på klargjorte dagligspråk. På et overordnet nivå blir det dermed rasjonaliteten – og dermed logikken (i bred forstand) – som blir avgjørende og samlende for vitenskapen som helhet. Dette forutsetter selvfølgelig en grunnleggende enighet om selve logikkens troverdighet. Alt tyder på at det også er en slik grunnleggende enighet basert på noe som generelt er gitt til mennesket.
Man kan undres over grunnlaget for denne enigheten. Hvordan kan den forklares? Hvordan kan man begrunne logikken? Slike spørsmål ble faktisk stilt allerede i oldtiden av logikkens far, Aristoteles (384-322 f.Kr.), som uttrykte det slik:
Logos sitt prinsipp og begynnelse er ikke logos, men noe større. Men hva er større enn logos, utenom det guddommelige?
Aristeles i den eudemiske etikk, 1248a, 27-28)
Aristoteles måtte konkludere med at logikkens opprinnelse ligger utenfor menneskets forståelse. Logikken er ikke en oppfinnelse eller en konstruksjon, men en mulighet som er knyttet til selve det å være menneske – en gave til oss. Logikkens opprinnelse kan derfor betraktes som transcendent, overnaturlig. Denne innsikten har også mange moderne tenkere kommet til.
Kurt Gödels innsikt
Rasjonaliteten gir mennesket en rekke viktige muligheter for erkjennelse, men det er ikke muligheter som når inn i himmelen. Spesielt utsagn med såkalt selvreferanse skaper problemer. Logikere har vært oppmerksomme på dette siden middelalderen. På 1900-tallet utførte spesielt Kurt Gödel (1906-1978) i 1931 det som nå regnes som århundrets største prestasjon innen matematisk logikk. Gödel påviste at hvis man holder seg til et veldefinert bevisystem for naturlige tall, finnes det sanne utsagn om naturlige tall som ikke kan bevise i systemet. Dette resultatet har vist seg å være svært betydningsfullt – ikke minst for datavitenskapen. Resultatet viser at visse oppgaver prinsipielt sett ikke kan løses med et dataprogram i et gitt programmeringsspråk.
Generelt kan man si at hvis en vitenskapelig teori omhandler et felt som er minst like komplekst som de naturlige tallene, vil det være utsagn om feltet som nok er sanne, men som ikke er konsekvenser av den aktuelle teorien, fordi teorien ikke har noe å si om disse utsagnene. Det betyr at teorien ikke kan beskrive hele sannheten om det aktuelle området. På den måten kan man altså snakke om en transcendens i forbindelse med sannhetsbegrepet.
John Lennox om Bertrand Russels problematiske argumentasjon
Logos’ prinsipp og begynnelse er ikke logos, men noe større. Men hva er større enn logos uten det guddommelige? [Den eudemiske etikken, 1248a27-28]. John Lennox har nylig illustrert disse begrensningene med et interessant eksempel. Det handler om Bertrand Russell, som oppsummerte sin posisjon i følgende påstand: «Det vitenskapen ikke kan fortelle oss, kan menneskeheten ikke vite». Men som Lennox påpeker, er denne påstanden ikke i seg selv en vitenskapelig påstand, det vil si kunnskap som vitenskapen kan gi oss. Så hvis påstanden er sann, kan vi ikke vite at den er sann. [Lennox 2013]
Logikken har altså sine begrensninger. Det sier den selv – om seg selv! Dermed har enhver vitenskap som er bygget opp ved hjelp av logiske systemer også sine begrensninger. Den når ikke tilstrekkelig i møte med en rekke problemer. Men erkjennelsen av dette må imidlertid ikke føre til en kritikk som innebærer at man gir opp logikken og vitenskapen som sådan. Det ville være en misforståelse. Det kan nok ikke sies bedre enn det Blaise Pascal (1623-62) gjorde:
Det finnes to ytterpunkter. Å utelukke fornuften helt. Å ikke anerkjenne annet enn fornuften… Fornuften når lengst ved å erkjenne at det finnes uendelig mange ting som er utenfor dens fatteevne. Hvis den ikke kan innse det, er den virkelig svak.
Blaise Pascal, sitert i Soelberg 1986, side 91
Denne holdningen ligger til grunn for våre betraktninger i dette nummeret: Det vitenskapelige prosjektet er viktig og lovende. Det er en svært gledelig gave til mennesket at vi rasjonelt og vitenskapelig kan erkjenne mer og mer om virkeligheten. Men av og til – kanskje ganske ofte – tar vi feil i våre forsøk på å erkjenne. Hver gang vi innser at det har skjedd, må vi gå kritisk gjennom premissene og argumentasjonen, rette opp og prøve igjen. Vitenskapen er på den måten stadig i utvikling. Vitenskapelig sett når vi prinsipielt sett aldri frem til hele sannheten, selv om vi selvfølgelig alltid skal forsøke å komme enda lenger [se Øhrstrøm m.fl. 2020, kap. 9-10, hvor jeg har utdypet dette ytterliggere).
Referanser
Lennox, John: Miracles: Is Belief in the Supernatural Irrational?,
The Veritas Forum 2013.
Soelberg, Nils: Blaise Pascal, Tanker, Forsvar for den kristne religion,
Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck, København 1986
Øhrstrøm, P., Ploug, T., Jakobsen, D.: Logisk set, Metaphysica og BoD 2020.
Forordet er revidert og oversatt fra dansk til norsk.