Et problem for naturalisme
Naturalisme er troen på at naturen eller det fysiske er det eneste som eksisterer. Flere sekulære snakker om det som selvsagt at de bare tror på det de kan se. Alt annet er eventyr, sier de.
Men kan det være at naturalisme møter seg selv i døren? Kan det være at naturalisme ikke gir en grunnlag for å stole på ens tro på naturalisme? Kan det være at man da ikke har grunnlag for å stole på at fornuften leder oss til sannhet?
I videoen under gir filosofen William Lane Craig oss en kort forklaring på Alvin Plantinga sitt provoserende argument mot naturalisme:
Har ateisten et grunnlag for å stole på fornuften?
De fleste naturalister er ateister som tenker at alt liv er et produkt av evolusjon, uten noen Gud som står bak. Men dersom vi bare er et resultat av en ikke-guidet evolusjonær utvikling – hvordan kan vi da stole på at hjernen vår produserer sanne tanker?
Ut fra en ateistisk forståelse av evolusjonsteorien er vi mennesker bare et resultat av en lang utvikling styrt av naturlig seleksjon og tilfeldige mutasjoner. Evolusjon favoriserer egenskaper ved organismer som øker organismens mulighet for overlevelse. Sagt annerledes overlever de som har hatt gunstige egenskaper, og fører videre disse egenskapene til sine etterkommere.
Hvis vi bare er et produkt av evolusjon, og ingen Gud står bak, betyr dette at hjernen vår, inkludert vår fornuft, må være et resultat av evolusjon. Som William Lane Craig sier,
Ifølge evolusjonær teori er Våre meninger, inkludert troen på naturalisme, selektert av naturlig seleksjon, ikke på grunn av deres sannhetsinnhold, men heller for deres egenskaper til å hjelpe en til å overleve.
William Lane Craig
Dersom fornuften vår bare har utviklet seg gjennom en ikke-styrt evolusjonær prosess, har vi altså ingen grunn til å stole på at fornuften leder oss til sannhet. Vår hjerne hjelper oss bare til å tenke tanker som er nyttige for vår overlevelse, ikke for å finne sannhet.
Noen tanker kan være nyttige for vår overlevelse, men ikke sanne. Ut fra en darwinistisk forståelse er det naturlig å anta at hjernen vår produserer slike nyttige, men usanne tanker.
Hva om vi heller er skapt av Gud?
Er vi derimot skapt av en Gud som er Sannhet, har vi derimot grunn til å tro at vår fornuft kan hjelpe oss til sannheten. Da finnes det mer enn bare det fysiske, som for eksempel moral og sannhet. Og da er vi skapt i Guds bilde, som sannhetssøkende vesener.
Da kan vi forvente at fornuften kan være et nyttig verktøy i våre liv. Fornuften er ikke perfekt, og kan også lede oss feil. Men med troen på Gud har vi da grunnlag for å tro på det som intuitivt gir mening å tro: Fornuften kan hjelpe oss til sannhet.